– Allerede sett starten

BRUSSEL/OSLO (TV 2) Russlands leder Vladimir Putin vil ikke gi seg. Han ønsker fremdeles å kontrollere Ukraina, mener Nato-sjef Jens Stoltenberg som sier at Vesten nå må øke sin militære støtte til ukrainerne.

NATO-SJEF: Jens Stoltenberg under en pressekonferanse. Foto: Yves Herman / Reuters / NTB
NATO-SJEF: Jens Stoltenberg under en pressekonferanse. Foto: Yves Herman / Reuters / NTB

– Vi har allerede sett starten. Vi ser at Putin nå sender inn tusener på tusener av soldater og aksepterer veldig store dødstall og store tap, men legger press på ukrainerne, sier generalsekretær Jens Stoltenberg i Nato under en pressekonferanse mandag.

Den amerikanske tankesmien Institute for the Study of War, som er delfinansiert av amerikansk våpenindustri, skrev sist uke at Russland har tatt tilbake initiativet i Ukraina.

Stoltenberg mener at det russerne mangler i kvalitet, forsøker de nå å ta igjen i kvantitet, altså i antall angrep og soldater som de pøser inn i den brutale krigen.

– Dette viser viktigheten av timing. Det haster å gi Ukraina mer våpen. Jo raskere vi kan gi dem mer våpen, ammunisjon, deler, drivstoff, jo flere liv vil vi redde, sier Nato-sjefen.

– Og jo bedre støtter vi arbeidet med å finne en fredelig løsning på denne konflikten.

Men Putin er ifølge Nato-sjefen ikke interessert i fred i Ukraina.

– Vi ser ingen tegn til at Putin vil ha fred. Vi ser at de fortsatt vil kontrollere Ukraina. Den eneste måten å sikre Ukraina som suveren stat, er å fortsette å støtte Ukraina militært.

Skal diskutere kampfly

– Jeg ser frem til nye leveranser av utstyr, sier Stoltenberg.

Pressekonferansen til generalsekretæren kommer dagen før todagersmøtet til Natos forsvarsministere som starter tirsdag.

Og Stoltenberg sier at her vil den mulige neste opptrappingen i militær hjelp til Ukraina – nemlig kampfly – diskuteres av medlemslandene.

Den vestlige våpenstøtten til Ukraina har tiltatt i løpet av det siste året, og i januar ble det klart at vestlige land sender rundt 300 stridsvogner til det krigsherjede landet. Tyskland alene sender over hundre, mens Norge har lovet å sende åtte.

SENDES TIL UKRAINA: Ukraina venter nå på leveranser av stridsvogner fra Vesten. Leopard 2-stridsvognen er blant stridsvognene som vil sendes til Ukraina. Foto: Wojtek Radwanski / AFP / NTB
SENDES TIL UKRAINA: Ukraina venter nå på leveranser av stridsvogner fra Vesten. Leopard 2-stridsvognen er blant stridsvognene som vil sendes til Ukraina. Foto: Wojtek Radwanski / AFP / NTB

Men Ukrainas president har gjentatte ganger siden da, bedt Vesten sende kampfly.

Flere eksperter mener at Ukraina ikke vil kunne utnytte potensialet stridsvogner har på slagmarken, om de ikke støttes opp av kampfly i luften.

Russland mener at de i større og større grad kjemper en kamp mot Nato, men Stoltenberg poengterte under pressekonferansen at en forsendelse av også kampfly, ikke vil gjøre Nato til en del av konflikten.

Krigen tømmer våpenlagre

Det er ikke bare nye våpenforsendelser til Ukraina, som preger samtalene før forsvarsalliansens møte tirsdag.

Også investeringer i egne militære kapasiteter er et viktig tema.

– Vi har allerede gjort mye. Vi har utstasjonert 40.000 Nato-soldater, sier generalsekretæren som sier at de gjør det for å kunne forsvare alle territorier som hører til under Nato.

Forsvarsministermøtet vil ta for seg Ukrainas behov nå. Et sentralt tema er hvordan man kan øke produksjonen av våpen og ammunisjon.

– Krigen i Ukraina tømmer ammunisjonslagrene i Nato-land. Dette setter forsvarsindustrien under belastning, sier Stoltenberg som forklarer at behovet i dag er mye større enn produksjonen.

– Ministerne vil diskutere økt kapasitet for forsvarsindustrien og behovet for ammunisjon.

Medlemslandenes økonomiske bidrag til Nato kommer også til å bli diskuterte under møtet denne uken.