Mina og Mille Foto: Privat

Tvillingene Mina og Mille (16) ble sendt til barnevernsinstitusjoner mot alles advarsler.

 Foto: Privat

TV 2 kan nå avsløre en serie ukjente varsler om jentenes helse.

 Foto: Privat

«…ingen av ungdommene tatt til seg næring. Kun noe drikke.
Dette er nå 13 dager siden».

TV 2 med stor gjennomgang:

Alle fagmiljøene advarte – Mina og Mille (16) døde

Mina og Mille led av alvorlige spiseforstyrrelser, men ble skrevet ut av psykiatrien og plassert på barnevernsinstitusjoner. Dette til tross for en serie advarsler om at en slik plassering kunne få fatale konsekvenser for tvillingene.

Det er 10. februar 2021. To uker har gått siden tvillingene Mina og Mille ble skrevet ut av sykehuset der de har vært behandlet for alvorlige spiseforstyrrelser i fire måneder. De blir skrevet ut og overført til en barnevernsinstitusjon.

Alvorlige spiseforstyrrelser regnes som den mest dødelige sykdommen i psykiatrien.

Svært mange advarte mot at jentene skulle skrives ut fra Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk i Fredrikstad.

Både barnevernet, Bufetat og lederen av kontrollkommisjonen i psykiatrien frarådet sterkt at Mille og Mina skulle ut av psykiatrien og plasseres på barnevernsinstitusjon.

Advarte gjorde også to av barnevernsinstitusjonene selv.

Samtlige mente utskriving til slike institusjoner ikke var forsvarlig, altså i strid med loven.

KLINIKK: Tvillingjentene til Kirsti Skogsholm var lagt inn her på Åsebråten i fire måneder. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
KLINIKK: Tvillingjentene til Kirsti Skogsholm var lagt inn her på Åsebråten i fire måneder. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Mamma Kirsti Skogsholm protesterte også på at jentene hennes måtte ut fra Åsebråten.

– Jeg fryktet de kunne dø hvis de ble sendt til barnevernsinstitusjoner, sier mamma Kirsti.

Likevel ble Mina og Mille utskrevet fra sykehuset, og overført til en barnevernsinstitusjon, viser TV 2s gjennomgang av saken.

Institusjonen Mina og Milla ble sendt til i januar 2021 lå midt i et vanlig boligfelt i Østfold.

De ansatte der forsøkte å få jentene til å spise noe, uten hell.

TVILLINGER: Dette bildet er fra Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk i Fredrikstad hvor jentene var innlagt i fire måneder. Foto: Privat
TVILLINGER: Dette bildet er fra Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk i Fredrikstad hvor jentene var innlagt i fire måneder. Foto: Privat

Etter rundt to uker ser en rådgiver på barnevernsinstitusjonen at Mille og Mina er blitt så svake at de ikke klarer å bevege seg stort. Vedkommende slår alarm om tvillingjentenes helsesituasjon. De tar ikke til seg næring og barnevernsinstitusjonen klarer ikke håndtere situasjonen alene.

Saksbehandleren i Bufetat, som mottar bekymringsmeldingen, setter seg umiddelbart ned og skriver en hastemail til en av lederne i Bufetat.

BEHANDLING: Tvillingene opptatt med mobilene sine mens de var innlagt på Åsebråten. Foto: Privat
BEHANDLING: Tvillingene opptatt med mobilene sine mens de var innlagt på Åsebråten. Foto: Privat

«Referat fra møtet vil bli skrevet i løpet av dagen, men vi er så vidt bekymret at jeg velger å gi deg en kort statusoppdatering allerede nå», skriver saksbehandleren i mailen, som TV 2 har fått tilgang til.

«Siden utskriving fra Åsebråten har ingen av ungdommene tatt til seg næring. Kun noe drikke. Dette er nå 13 dager siden».

Veingen viste at en av jentene i løpet av perioden hadde gått ned hele 6,7 kilo, viser et dokument TV 2 har tilgang til.

I løpet av disse 13 dagene har de ansatte på barnevernsinstitusjonen hatt daglig kontakt med både sykehuset, psykiatrien og legevakten, men dette har ikke har hjulpet, forteller rådgiveren.

Jentene er blitt så svake at de «ikke orker å bevege seg mye, så det begrenser jo også f.eks.rømming», varsler rådgiveren.

«Tiltaket er tydelige på at hjelpen ungdommene trenger ligger utenfor deres kompetanse og at de ikke får tilgang på nødvendig bistand. De klarer ikke dette alene. De er alvorlig redde for jentenes liv og helse».

Saksbehandler avslutter notatet med at Statsforvalteren «er godt kjent med saken»:

«Både foresatte og samtlige berørte instanser har varslet dem. Største problemet her er at saksbehandling tar tid, og de som er nært på ungdommene er usikre på hvor mye tid de har.»

 Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Jentenes mor, Kirsti Skogsholm, kjente ikke til varselet i mailen før TV 2 leser det opp for henne.

– Jeg finner nesten ikke ord. Hvorfor ble det ikke grepet inn overfor to jenter som var i ferd med å pine seg selv til døde, sier mamma om innholdet i notatet.

Natt til 8. januar 2023 ble tvillingjentene Mina Alexandra og Mille Andrea Hjalmarsen (16) funnet døde i en bolig i Spydeberg, trolig som følge av overdose med heroin.

Noen dager senere fortalte foreldrene til TV 2 sin brutale historie om det å miste sine to kjære barn.

FUNNSTED: Mine og Milla ble funnet døde i en leilighet i Spydeberg natt til 8. januar i år. Foto: Freddie Larsen
FUNNSTED: Mine og Milla ble funnet døde i en leilighet i Spydeberg natt til 8. januar i år. Foto: Freddie Larsen

Jentene ble plassert på til sammen 12 ulike barnevernsinstitusjoner. To av disse mens de var på Åsebråten og 10 etter oppholdet i psykiatrien, viser TV 2s gjennomgang av saken.

Alle i fagmiljøet advarte mot at jentene skulle plasseres her. Da de ble funnet døde, hadde de rømt fra den siste institusjonen de var på.

Hvordan havnet Mille og Mina så alvorlig underernærte og syke på en barnevernsinstitusjon - til tross for at så mange advarte mot å skrive dem ut fra sykehus og sende dem dit?

Slo alarm

TV 2 har med tillatelse fra foreldrene gjennomgått store mengder dokumenter i saken. Undersøkelsen viser at en rekke instanser slo alarm om to sårbare og alvorlig syke tenåringsjenter som ikke fikk den hjelpen de trengte.

De hadde utviklet alvorlige spiseforstyrrelser, noe mor oppdaget da jentene var 13 år. Barna ble sykere og sykere og innlagt på Åsebråten. Da var de nettopp fylt 14 år.

KONTROLLVEID: Mille har vært til kontrollveing på barneavdelingen på sykehuset på Kalnes. Foto: Privat
KONTROLLVEID: Mille har vært til kontrollveing på barneavdelingen på sykehuset på Kalnes. Foto: Privat

Da det ble bestemt at de skulle skrives ut i januar 2021, var det mange som protesterte mot utskrivning.

Mina og Mille hadde vært der i fire måneder og gått nok opp i vekt etter normene for behandling av spiseforstyrrelser.

Ifølge dokumentene vurderte Åsebråten utskriving fra døgnbehandling og overføring til poliklinisk behandling som forsvarlig. Begrunnelsen var at jentene hadde fått behandling for sin spiseforstyrrelse:

«Var somatisk stabil innenfor målvektsområdet og stabilisert ernæringsmessig siste uke før utskrivelsen», heter det i konklusjonen.

Fryktet stupet

Tvillingens mor derimot, var redd de kom til å dø.

TV 2 har allerede fortalt at barnevernet ble involvert fordi barna ble for syke og utagerende til å bo hjemme. Det var ingen bekymring for omsorgen mamma Kirsti og pappa Kim ga jentene sine, har barnevernet uttalt.

Kirsti var bekymret for de to jentene sine og klaget på utskrivingen til Statsforvalteren. Hennes klage på uforsvarlig helsebehandling ble sendt inn seks dager før jentene ble utskrevet fra Åsebråten, 28. januar 2021.

INNLAGT: Her ved Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk var tvillingene innlagt. Foto: Goran Jorganovich / TV 2.
INNLAGT: Her ved Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk var tvillingene innlagt. Foto: Goran Jorganovich / TV 2.

Fordi Åsebråten hadde stengt i helgene, hadde jentene allerede vært på barnevernsinstitusjoner fra fredag til mandag. Det gikk svært dårlig og mor var svært bekymret.

– Jentene var så sjuke på det tidspunktet. Vi hadde mange helger med masse kaos og selvmordsforsøk. Jeg var redd for at de ville bli sendt utfor et stup som ville ende med at de døde, forteller mor.

Hun ringte også til Statsforvalteren og ba om en rask avgjørelse på sin klage, ifølge dokumenter. Kirsti Skogsholm fikk beskjed om at klagen vil bli behandlet så raskt som mulig.

TRIST OG LEI: Mina la ut en video på TikTok fra en av barnevernsinstitusjonene hun var på. Foto: Privat
TRIST OG LEI: Mina la ut en video på TikTok fra en av barnevernsinstitusjonene hun var på. Foto: Privat

«Hun uttrykte at hun forsto dette, men at hun var svært redd for at begge barna ville være døde på grunn av ernæringsmangel innen klagebehandlingsprosessen er over», står det i et internt notat fra Statsforvalteren.

På dette tidspunktet visste ikke Kirsti at også lederen for kontrollkommisjonen for psykisk helsevern for Østfold personlig skulle engasjere seg i saken.

Kommisjonen skal sikre at pasientenes rettigheter blir ivaretatt.

Full støtte

Kommisjonsleder Torgeir Røinås Pedersen ringte personlig til Statsforvalteren, 12. februar 2021.

Han hadde selv mottatt en bekymringsmelding om jentene fra behandlere hos Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk.

Behandlerne uttrykte bekymring for begge jentene. De mente det ikke ville være forsvarlig å sende tvillingene til det som «i realiteten kun var et tilbud om opphold i barnevernsinstitusjon”.

De mente det «klart var behov for langtidsopphold ved døgninstitusjon». I referatet fra telefonsamtalen går det tydelig frem at Røinås Pedersen ga dem full støtte.

Tore Røinås Pedersen
VARSLET: Torgeir Røinås Pedersen er leder for Kontorllkommisjonen for psykisk helsevern i Østfold. Foto: Olav Wold / TV 2.

I referatet står det videre at Pedersen uttrykte følgende: I sine åtte år som leder i kontrollkommisjonen var dette den mest krevende saken han hadde vært borti.

– Det var flere omstendigheter som gjorde saken veldig spesiell. De synes å profittere godt på den oppfølgingen de fikk på Åsebråten i forhold til når de ikke var der, sier Røinås Pedersen i et intervju med TV 2.

Tvillingene Mille og Mina begraves i Askim kirke Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Da han så på TV at to jenter var funnet døde i Spydeberg, reagerte han sterkt.

– Jeg skjønte umiddelbart hvilke jenter dette gjaldt, forteller lederen for kontrollkommisjonen til TV 2. Det er forferdelig. Det er en tragedie uten sidestykke. Og jeg føler voldsomt med foresatte her, sier Røinås Pedersen.

TV 2s gjennomgang viser at også barnevernet i Indre Østfold og Bufetat ga klar beskjed til Statsforvalteren i Oslo og Viken om at det ikke ville være forsvarlig å sende barna til barneverninstitusjoner.

Fagmiljøene mente jentene var så syke at de trengte døgnplass i psykiatrien. De understreker at jentenes særlige behov for forsvarlig behandling av spiseforstyrrelsene ikke kunne ivaretas på barnevernsinstitusjonene.

Bufetat skriver om Mille:

FARGERIK: Mille Hjalmarsen. Foto: Privat
FARGERIK: Mille Hjalmarsen. Foto: Privat

– En gjennomføring av hennes institusjonsopphold vil etter vår vurdering ikke kunne foregå på en forsvarlig måte i tråd med regelverket.

De ba derfor Statsforvalteren vurdere bistandsplikten de har i slike saker.

Det innebærer at Bufetat har ansvar for å finne forsvarlige tiltak når barn skal plasseres på institusjon. Statsforvalteren besluttet at de hadde slik bistandsplikt overfor Mille og Mina.

– Var forsvarlig

Jentene ble dermed skrevet ut og plassert på institusjon - stikk i strid med alle advarsler.

– I denne saken var svaret fra Statsforvalteren helt klart. De avgjorde at vi hadde bistandsplikt, uavhengig av om jentene fikk helsehjelp eller ikke. Ut fra dette kunne vi ikke avvise henvisningen om institusjonsplassering, skriver regiondirektør Ingrid Pelin Berg i Bufetat region øst til TV 2.

Hele svaret fra Bufetat kan du lese lenger ned i saken.

UT PÅ TUR: Mina og MIlle på biltur sammen med mamma Kirsti Skogsholm 17. mai 2020. Foto: Privat.
UT PÅ TUR: Mina og MIlle på biltur sammen med mamma Kirsti Skogsholm 17. mai 2020. Foto: Privat.

Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk i Fredrikstad mente det ville være forsvarlig å avslutte døgnbehandlingen og gå over til samtaleterapi hos BUP.

– Jentene fikk hjelp til å spise seg opp i vekt. Men ikke noe annet. Det var ingen terapi, forteller Kirsti Skogsholm.

Sykehuset Østfold skriver i et tilsvar til TV 2:

– På utskrivningstidspunktet var det vår vurdering at planen for den videre oppfølging og behandling var riktig og faglig forsvarlig. Mor var svært bekymret for at noe alvorlig galt ville skje med barna etter utskrivning. Den bekymringen ble tatt på alvor, og forsøkt løst etter beste evne gjennom flere tiltak utenfor sykehuset. Når det fatale så skjer, har det gått nesten to år etter overføringen fra Åsebråten, skriver klinikksjef Andreas Joner til TV 2.

Du kan lese hele tilsvaret til Sykehuset Østfold i bunnen av nettsaken.

TVILLINGSØSTER: Mina Hjalmarsen. Foto: Privat
TVILLINGSØSTER: Mina Hjalmarsen. Foto: Privat

– Hvordan hadde jentene da de ble skrevet ut?

– De hadde det helt grusomt. De var redde for at vann gjorde at de la på seg når de dusjet, og for at det var kalorier i tannkremen, forteller mamma Kirsti i dag.

Hun gir følgende bilde på den dramatiske situasjonen.

– De hadde også vrangforestillinger om at ansatte på institusjonen dyppet brødskivene i olje for å få dem opp i vekt. Jeg ropte, gråt og ba dem legge dem inn igjen, forteller Kirsti i dag.

I et internt notat blir det også skildret hvor viktig det var for Mina å være på psykiatriklinikken.

«Den ene tvillingen forteller at hun vil rømme fra beredskapshjem og heller bo på gata hvis hun ikke får lov til å være på Åsebråten i helgene.»

Jentene ble skrevet ut fra Åsebråten og overført til en barnevernsinstitusjon før Statsforvalter fikk behandlet klagen om utskrivelse.

De brukte en og en halv måned på å behandle morens klage.

I dette tidsrommet fikk Statsforvalter ytterligere informasjon om hva som skjedde på barnevernsinstitusjonene tvillingene var på.

Det handlet om at de rømte, leteaksjoner i regi av politiet og selvmordsforsøk gjennom overdoser med ikke reseptbelagte medikamenter.

Likevel konkluderer Statsforvalteren med at det hadde vært forsvarlig å skrive Milla og Mina ut fra sykehuset og overføre dem til en barnevernsinstitusjon.

«Døgninnleggelser benyttes kun ved alvorlig sykdom/sykdomsforverring, heter det i avslaget fra Statsadvokaten».

Full støtte

De påla i stedet Åsebråten å lage en behandlingsplan for jentene mens de var i barnevernet. Det innebar blant annet å oppsøke barnevernsinstitusjonene og gi behandling og opplæring i å håndtere spiseforstyrrelsene.

BISTÅR: Advokat Inger Marie Støen er bistandsadvokat for foreldrene til tvillingjentene. Foto: Olav Wold / TV 2.
BISTÅR: Advokat Inger Marie Støen er bistandsadvokat for foreldrene til tvillingjentene. Foto: Olav Wold / TV 2.

– Jeg har forstått det slik at dette har vært svært sporadisk og mangelfullt. Det har i hvertfall ikke gitt resultater, sier mor og fars bistandsadvokat, Inger Marie Støen.

TV 2 har spurt Statsforvalteren om de fortsatt mener det var forsvarlig å skrive jentene ut i 2021.

– Vi ønsker ikke å uttale oss mens tilsynet pågår, skriver assisterende avdelingsdirektør i helseavdelingen Thea Marie Lindquist Belseth hos Statsforvalteren i Oslo og Viken i en epost til TV 2.

SØSTRE: Mille Andrea (16, t.v.) og Mina Alexandra Hjalmarsen (16). Foto: Privat
SØSTRE: Mille Andrea (16, t.v.) og Mina Alexandra Hjalmarsen (16). Foto: Privat

Mamma Kirsti Skogsholm er helt sikker på følgende:

– Dersom de hadde fått beholde døgnplassene i psykiatrien ville vi ikke sittet her. Da er jeg sikker på at jentene våre hadde vært i live, sier hun.

TV 2 har fått innsyn i barneverntjenestens tilsvar til Statsforvalteren i Oslo og Viken, som nå gransker saken. Her får mor full støtte.

«Barneverntjenesten har hele veien ment at jentene ikke vil få god nok hjelp for sine psykiske helseutfordringer i en barnevernsinstitusjon», skriver de i forbindelse med tilsynssakene som nå pågår.

Ingen stoppet opp

TV 2 har stilt en rekke spørsmål til barnevernet i Indre Østfold. Du kan lese hele svaret i bunnen av saken.

KJEMPET: Mamma Kirsti Skogsholm kjempet for at barna hennes ikke skulle bli skrevet ut fra psykiatrien. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
KJEMPET: Mamma Kirsti Skogsholm kjempet for at barna hennes ikke skulle bli skrevet ut fra psykiatrien. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Da jentene ble funnet døde i en leilighet i Spydeberg natt til søndag 8. januar, hadde de rømt fra barnevernsinstitusjonene de var på ved Fossum ung.

– Jeg har ropt i alle kanaler som man kan rope. Men hvorfor var det ingen som stoppet opp? Hvorfor var det ingen som rakk opp hånda og sa: Er dette riktig?

– Jeg mistet barna mine fordi det ikke var noen som stoppet opp og tenkte seg om. Det som gjør meg mest trist er at Mille og Mina ikke hadde noen rettigheter noen steder, sier mor.

Hun er veldig kritisk til tilbudet innenfor psykisk helse, og spesielt spiseforstyrrelser.

MOR OG DATTER: Kirsti Skogsholm sammen med datteren Mille. Foto: Privat.
MOR OG DATTER: Kirsti Skogsholm sammen med datteren Mille. Foto: Privat.

– De som jobber innenfor psykisk helse er nødt til å stoppe opp og tenke. Hva er det som er det riktige for hver enkelt av pasientene? Hva passer for denne pasienten som jeg har foran meg?

– Ingen barn, ingen ungdommer, ingen foreldre - absolutt ingen fortjener å oppleve det som jeg opplevde og det som Mina og Milla sto i.

Det er beskjeden fra mamma.

Tilsvar fra Sykehuset Østfold, barnevernet og Bufetat:

Tilsvar fra Sykehuset Østfold:

Klinikksjef Andreas Joner ved Sykehuset Østfold svarer dette på hvorfor tvillingjentene ble skrevet ut fra Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk;

Denne saken og mors beskrivelse gjør dypt inntrykk på meg og alle som har vært involvert i behandlingen av jentene i sykehuset. Det er en forferdelig trist sak.

Jentene ble skrevet ut fra Åsebråten februar 2021 og hadde da hatt et behandlingstilbud der siden september 2020. Seksjonen de var på har et spesialisert behandlingstilbud for spiseforstyrrelser. Denne behandlingen hadde god effekt.

Under behandlingsløpet er det viktig at pasientene etter hvert kommer ut i sine normale omgivelser for å sikre at bedringene fortsetter og blir varige. Sykehuset gir veiledning og støtte i denne fasen. Dette ble også vurdert som et faglig riktig neste steg i denne saken.

Permisjoner og senere utskriving ble gitt med utgangspunkt i en individuell vurdering av de to jentene.

For å få en vedvarende effekt av behandling av spiseforstyrrelse etter utskrivning, er omsorgspersonenes bidrag av stor betydning. Barna er sårbare i overgangene. Hjemmebesøk og veiledning fra Åsebråten er ofte nødvendig. Målet er at den tilliten som bygges opp mellom barna og behandlere i sykehuset, i størst mulig grad videreføres i miljøet barna skal bo eller ha et varig opphold i. Dette var også tilfelle i denne saken.

Det ble flere flyttinger mellom barnevernsinstitusjoner i den aktuelle perioden og sykehuset gav veiledning til de to institusjonene de var på mens de var i sykehusets opptaksområde. Da jentene flyttet fra Østfold våren 2021 tok et annet helseforetak over oppfølgingen av jentene til de flyttet tilbake i 2022.

På utskrivningstidspunktet var det vår vurdering at planen for den videre oppfølging og behandling var riktig og faglig forsvarlig. Mor var svært bekymret for at noe alvorlig galt ville skje med barna etter utskrivning. Den bekymringen ble tatt på alvor, og forsøkt løst etter beste evne gjennom flere tiltak utenfor sykehuset.

Statsforvalteren konkluderte med at sykehusets plan for oppfølging etter utskrivning var forsvarlig. Når det fatale så skjer, har det gått nesten to år etter overføringen fra Åsebråten.

Dette svarer barnevernet i Indre Østfold:

Enhetsleder Linda Kristin Lorentsen i barnevern i Indre Østfold gir dette tilsvaret:

Bekymringene barnevernstjenesten hadde er godt beskrevet i saken i tilsvar til statsforvalteren.

Vår oppgave er å gjøre vurderinger av hva som er til barns beste og tilby hjelp når det er grunnlag for dette. Vi forholder oss til de muligheter som finnes og til de tilbud som er tilgjengelige. Det ble tilbudt hjelpetiltak i form av veiledning i hjemmet for å styrke mor i sin omsorgsrolle, men situasjonen utviklet seg likevel slik at mor ikke lenger maktet omsorgen og ba om at barna ble plassert. I slike situasjoner plikter barnevernstjenesten gi barn en ny omsorgsbase. Det ble først forsøkt beredskapshjem, men dette fungerte ikke. Dernest ble det tilbudt et tilrettelagt institusjonstiltak for barna.

Barna hadde sammensatte helseutfordringer og de unndro seg samtidig omsorg. De hadde en negativ utvikling etter utskriving fra Åsebråten. Barnevernstjenesten var svært usikker på om det var mulig å gi barna en god nok oppfølging for sine utfordringer i en barneverninstitusjon, men dette var likevel det alternativet barnevernstjenesten hadde for plassering av barna.

Statsforvalteren er barnevernets tilsynsmyndighet og det er naturlig å legge til grunn deres vurderinger i videre arbeid.

Barnevernstjenesten er ikke rett instans til å ta stilling til om det er systemfeil. Det er grunn til å anta at dette vil bli belyst som en del av tilsynsprosessen. Det er som kjent opprettet tilsyn både innenfor barnevern og helse.

Barnevernstjenesten har gjennom hele saken samarbeidet med foreldrene og andre. Oppfølging av barnas helseproblematikk har stått sentralt i dette. Vi har forsøkt å lytte til foreldrene og bidratt i dialogen med andre tjenester etter deres ønske. Vi har også initiert dialog med helsetjenestene på egenhånd. Det er vanskelig å nå skulle ta stilling til om vi burde ha gjort mer eller noe annet i dette arbeidet. Gjennom tilsynet vil barnevernstjenesten kunne få innspill til hva vi burde gjort annerledes og vi vil jobbe videre med de tilbakemeldinger vi får.

Barnevernstjenesten har vært kritiske til oppfølgingen av barna på noen av institusjonene. Vi har også stilt spørsmål ved om tilbud har vært forsvarlige.

Dette svarer Bufetat:

Regiondirektør i Bufetat region øst, Ingrid Pelin Berg svarer dette på TV 2 spørsmål om tvillingene Mina og Mille Hjalmarsen.

– Kan dere fortelle mer om de alvorlige bekymringene dere hadde og hvorfor likevel Mina og Mille ble sendt til barnevernsinstitusjoner?

– Bufetat bistår kommunene om plasseringer utenfor hjemmet i tråd med barnevernslovens bestemmelser, når kommunen anmoder om det. Kommunen har vedtaksmyndigheten og er den som beskriver barnas behov for tjenester, også helsehjelp. Samtidig har Bufetat et selvstendig ansvar for å vurdere om plasseringen er forsvarlig.

I dette tilfellet var Bufetat bekymret for om plassering i barnevernsinstitusjon ville være et forsvarlig tiltak, basert på opplysningene om og erfaringene med barnas helsetilstand. Disse bekymringene har Bufetat uttrykt ved flere anledninger, både til plasserende kommune og til Statsforvalter. I denne konkrete saken henvendte vi oss derfor til statsforvalteren som rett instans for vurdering av om vilkårene for institusjonsopphold var til stede, da vi vurderte at jentenes behov for behandling ikke kunne ivaretas gjennom et ordinært institusjonstilbud.

På bakgrunn av statsforvalterens konklusjon, ble jentene likevel plassert i barnevernsinstitusjoner når det kommunale barnevernet fattet sine vedtak om institusjonsplassering. Bufetat kan ikke avvise slike henvisninger fra kommunen. Se nærmere beskrivelse av denne bistandsplikten under neste spørsmål.

– Hvilke muligheter hadde Bufetat etter at Statsforvalteren besluttet at dere hadde bistandsplikt?

Det er det kommunale barnevernet som beslutter om et barn skal plasseres i en barneverninstitusjon. Når et slikt vedtak er fattet i kommunen, har Bufetat plikt til å bistå den kommunale barneverntjenesten med plassering av barn utenfor hjemmet. Dette omtales ofte som Bufetats bistandsplikt.I denne saken var svaret fra Statsforvalteren helt klart – de avgjorde at vi hadde bistandsplikt i denne saken, uavhengig av om jentene fikk helsehjelp eller ikke. Ut fra dette, kunne vi ikke avvise henvisningen om institusjonsplassering.

Det er det kommunale barnevernet som beslutter hvor lenge barn skal være plassert i institusjon. Bufetat har derfor heller ikke anledning til å avslutte et institusjonsopphold, det er kommunen som har myndighet til å skrive ut barnet.

– Hva er konsekvensene i denne saken av at psykiatrien og Bufetat / barnevernet / mor hadde forskjellige oppfatninger om hvilket tilbud jentene trengte?

– Fra tid til annen kommer vi opp i situasjoner der det er ulike oppfatninger i ulike deler av hjelpeapparatet om hva som er gode nok tiltak. Dette gjelder særlig i situasjoner der barn har sammensatte vansker, som innebærer økt risiko for liv og helse.

Helse og andre instanser må selv svare for hvilke vurderinger de har gjort i saken. Siden Bufetat uansett må gi et tilbud når kommunen ber om bistand og tilsynsmyndigheten har avgjort spørsmålet om bistandsplikt, ble konsekvensen at barna ble plassert i barneverninstitusjon når de foresatte trengte bistand.

– Ligger det en systemfeil her i forhold til behandlingen av / hjelpen til barn og unge som samfunnet må ta ansvaret for?

Vi minner om at det er en pågående tilsynssak som vil avdekke om og eventuelt hvor det har vært svikt i oppfølgingen av jentene i denne konkrete saken.

At det generelt er utfordringer med tjenestetilbudet til ungdom med sammensatte vansker, er kjent fra tidligere gjennomganger med lignende problematikk. Dette er blant annet godt dokumentert i Helsetilsynets rapport «Når barn trenger mer». I rapporten påpekes det at det i dag ikke finnes et tilbud med tilstrekkelig kompetanse og nødvendige rammer til å kunne ivareta denne gruppen barn, og de spør seg om det er behov for institusjoner som både kan ivareta de unges langvarige behandlingsbehov, og tilby de nødvendige rammene slik at de ikke er til fare for seg selv eller andre.

Dette er i stor grad utfordringer som det vil ta tid å forbedre, og som ikke kan løses av Bufetat alene. Vi er avhengige av at alle instanser som arbeider med å gi hjelp til barn samarbeider med hverandre, der det er nødvendig. Vi har gode eksempler på samarbeid der barn med behov for helsehjelp blir utredet og behandlet på døgnplass i helseinstitusjoner først, for deretter å få omsorg og behandling for atferdsvansker i barnevernet etterpå. I 2022 ble kravene til samarbeid skjerpet gjennom endringer i velferdslovene, men et godt og tilgjengelig institusjonstilbud handler også om hva slags regulatoriske og økonomiske rammer som stilles til disposisjon.

– Mener Bufetat opphold på noen av de til sammen 12 barnevernsinstitusjonene jentene var på, ikke var forsvarlig?

– I vår egen gjennomgang av saken har vi vurdert at vi har gitt egnede institusjonstilbud til jentene ut fra kommunens mange vedtak, og at vår behandling av saken har vært forsvarlig. Når det oppsto utfordringer underveis i institusjonsoppholdene, tok vi tak i dette og forsterket og justerte tiltakene. Så understreker vi at dette er vår egenvurdering, og at vi selvsagt avventer statsforvalterens vurdering av saken gjennom sitt tilsyn.

– Burde dere ha gjort mer for å skaffe forsvarlig hjelp til jentene opp mot hovedsykdommen som var alvorlige spiseforstyrrelser?

– Bufetats ansvar for å mobilisere helsehjelp til barn, er særlig relevant i saker hvor barneverntjenesten har overtatt omsorgen og institusjonen i praksis overtar foreldrenes omsorgsrolle. Det var ikke tilfelle i denne saken. Foreldrene og den kommunale barneverntjenesten arbeidet aktivt for å skaffe jentene det best mulige helsetilbudet. Bufetats ansvar var derfor å sørge for at barneverninstitusjonene, når barna bodde der, samarbeidet med kommune og foresatte om tilrettelegging for og gjennomføring av helsetjenester. Det gjorde institusjonene. Vi vet også at spesialisthelsetjenesten hadde god kjennskap til ungdommenes behov og situasjon.

Spørsmålet om Bufetat eller andre aktører skulle gjort mer, er likevel et viktig spørsmål, som vi vil kunne besvare bedre når tilsynsmyndighetene har gjort sine vurderinger i saken.

– Hvem i systemet hadde ansvaret for å stoppe opp eller gripe inn, etter alle varslene og alt man visste om jentenes situasjon?

– Det er tilsynsmyndighetene som har ansvaret for å vurdere om tjenesteyterne gir forsvarlige tjenester.

Vi har problematisert vår bistandsplikt, og fått den avklart. Nå pågår det et samtidig tilsyn av både kommunen, Bufetat og helsetjenestene, og den vil avklare om noen burde ha gjort noe annerledes i disse konkrete sakene.