Advarer om fugler som «Gjermund»: – Tar unger og kvester voksne

Halsbåndparakittene hører ikke hjemme i Norge, men er observert i det fri flere steder. I europeiske storbyer har bøllefuglene blitt fast inventar. Det kan de bli her også.

I VARETEKT: «Gjermund» har blitt fanget, og lever nå «sitt beste fugleliv» innomhus. Foto: Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus
I VARETEKT: «Gjermund» har blitt fanget, og lever nå «sitt beste fugleliv» innomhus. Foto: Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus

Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus advarer fredag om fugler som grønne «Gjermund».

– Halsbåndsparakittene er en trussel mot vårt lokale fugleliv. De tar unger, egg, og kvester voksne fugler i kamp om territoriet, sier Tonje Bugge, som er teamleder for fugler i Dyrebeskyttelsen.

Andre hulehekkende fuglearter fortrenges som følge av disse parakittene.

MATBIT: En parakitt spiser nøtter fra en hånd i St. James' Park i London, her fra november 2020. Foto: Simon Dawson / Reuters
MATBIT: En parakitt spiser nøtter fra en hånd i St. James' Park i London, her fra november 2020. Foto: Simon Dawson / Reuters

«Gjermund» var blant de fuglene som hadde rømt, og som ble observert på frie vinger ute i det sentrale østlandsområdet.

– Han ble reddet av en privatperson, og overlevert til Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus. Han er nå frisk og fin, og lever sitt beste fugleliv, sier Bugge.

Parakitt: Potensielt plagsom pippip

Halsbånd- og alexandrineparakitter er papegøyer som egentlig er hjemhørende i langt sørligere strøk, som India og deler av Nord-Afrika.

– De er en av de få artene av papegøyer som klarer seg tålelig bra i vårt klima, på grunn av sin intelligens, størrelse og kraftige nebb, noe som også er årsaken til at de har få naturlige fiender i vår fauna, sier fuglesjef Bugge.

– Men dette er dessverre ikke en god ting, selv om det er koselig med eksotisk innslag på fuglebrettet, presiserer hun.

Her har papegøyene blitt registrert på Østlandet:

Bugge er derfor tydelig på at det ikke er ønskelig med løse halsbåndsparakitter i Norge, da de blir ansett som en invaderende art.

– Samtlige av fuglene på rømmen er tamfugler som har funnet veien ut i det fri, forklarer hun videre.

Tar over Brussel

Frykten for at parakittene skal ta over, er ikke ubegrunnet.

I en rekke europeiske storbyer har halsbåndparakitter blitt et nesten vanlig syn. Ifølge The New York Times har en koloni i den belgiske hovedstaden Brussel vokst frem, etter at et mindre antall flyktet fra dyreparken på 70-tallet.

Nå finnes det noen titalls tusen av dem – og de er dermed en av de mest utbredte fugleartene i byen.

Også like over den engelske kanal, har fuglene formert seg i hopetall. Forskere mener det finnes over 30.000 parakitter i det fri i Storbritannia. De hører ikke hjemme der heller.

Universitetet i Kent beskriver hvor de største parakittbestandene i Europa per i dag er, og lister opp: Storbritannia, Nederland, Tyskland, Belgia, Frankrike, Spania, Portugal, Italia og Hellas.

– Totalt finnes opp mot 200 ulike parakittbestander i EU, og mange av dem vokser fort. De dobler i antall på noen få år, skriver universitetet.

SOSIAL DISTANSERING? Fuglene skjønte nok ikke budskapet i skiltet under pandemien. Her fra Kensington Gardens i London i 2021. Foto: AP Photo / Alastair Grant
SOSIAL DISTANSERING? Fuglene skjønte nok ikke budskapet i skiltet under pandemien. Her fra Kensington Gardens i London i 2021. Foto: AP Photo / Alastair Grant

Videre lister de opp en rekke potensielle konsekvenser av voksende parakittpopulasjoner:

  • I spanske Sevilla har halsbåndparakitter fordrevet en sjelden og sårbar flaggermusart.
  • De utkonkurrerer også lokale fuglearter. Mange steder jager de vekk andre fugler fra fuglebrett i hager og vinduskarmer.
  • I Barcelona har munkeparakitter gjort stor skade på avlinger i jordbruket. Det har gitt en nedgang på 30 prosent i produksjonen av mais, plommer og pærer.

    Slik fanger du fuglen

    I Oslo og Viken regner Dyrebeskyttelsen at det finnes et sted mellom 12 og 17 løse halsbåndparakitter.

    – Så lenge disse fuglene er friske, er de tilnærmet umulige å fange inn, med mindre de søker seg til mennesker selv, sier dyrebeskyttelsens Tonje Bugge.

    De har så langt klart å fange to individer. Begge av disse var svært syke, men har kommet seg etter å ha fått riktig pleie.

HØRER HJEMME HER: Parakitter venter på å bli foret på taket til en kameratekniker i indiske Chennai, her fra 2017. Foto: Arun Sankar / AFP Photo
HØRER HJEMME HER: Parakitter venter på å bli foret på taket til en kameratekniker i indiske Chennai, her fra 2017. Foto: Arun Sankar / AFP Photo

    I en pressemelding beskriver de hvordan man skal klare å fange en parakitt, om man får muligheten:

«Hvis en slik fugl har slått seg ned i nabolaget ditt bør du forsøke å etablere tillit hos fuglen. Ved å mate dem på faste steder og gradvis flytte dette så man kan få dem inn i en garasje, et bur eller et annet område som er lukket», skriver de.

Dyrebeskyttelsen ber de som har enten observert eller klart å fange en fugl, om å ta kontakt med dem.

– Vi har fasiliteter til å stalle dem opp, og gi dem nødvendig medisinsk pleie, samt finne nye, gode hjem til dem. opplyser Dyrebeskyttelsen til TV 2.