Han var en helstøpt maktpolitiker med et engasjement jeg knapt har sett maken til. Som Ap-rådgiver og såkalt «spinndoktor», var han en terrier. Alltid påskrudd. Han kunne være litt «old school» i stilen, med mye temperament og ga klart uttrykk for hva han mente direkte til oss journalister. Ringte gjerne rett til sjefredaktøren hvis han var uenig i noe. Da kokte det bra i den lille kroppen. Men han var aldri langsint. Det var aldri personlig, og smilet satt alltid løst ikke lenge etter. Humoren hans fungerte avvæpnende. Han var ikke ofte å se i frontlinjen, på tv-skjermen. Men de gangene han fikk sjansen, likte han seg godt.

TV 2s politiske reporter Aslak Eriksrud minnes avdøde Hans Kristian Amundsen.
TV 2s politiske reporter Aslak Eriksrud minnes avdøde Hans Kristian Amundsen.

Som pressemann ble han en synlig og kompromissløs representant for Nord-Norge i løpet av den tiårsperioden han satt som sjefredaktør i avisa Nordlys. En glitrende formidler, kjent for å fyre av ramsalte kraftsalver til både høyre og venstre. Ikke minst mot eget parti og den rødgrønne regjeringen. Helt til han selv ble en del av den samme regjeringen.

Et par måneder før terroren 22. juli 2011, ansatte daværende Jens Stoltenberg ham som sin nærmeste rådgiver. Et klokt valg. For han ble en uvurderlig støttespiller og taleskriver for en statsminister som ledet et traumatisert folk gjennom sjokket, sorgen og raseriet. Mange av ordene som trøstet nasjonen, ble ført i pennen av Amundsen.

Som sekretariatsleder i Aps stortingsgruppe var han sentral i håndteringen av de første varslene mot daværende nestleder Trond Giske. Han var sjefen til tre av varslerne. Amundsen høstet takknemlighet for hvordan han håndterte det, ikke minst fra varslerne selv. Men han var også omstridt internt.

Etter valgnederlaget i fjor preget en intern maktkamp Arbeiderpartiet. Syndebukker ble utpekt. Skyld og ansvar kastet frem og tilbake. En maktkamp Hans Kristian Amundsen var en del av. Det var friksjon og gnisninger mellom deler av stortingsgruppen og partikontoret, mellom sekretariatsleder Amundsen og partisekretær Kjersti Stenseng. Det endte med at Amundsen sa opp og forlot politikken. Jeg ville ikke blitt overrasket om han hadde kommet tilbake på et tidspunkt.

Men det gjør han altså ikke. Amundsen døde altfor tidlig på joggetur i barndomstraktene i Finnmark.

Jeg vil først og fremst huske ham for sin humor og sitt engasjement, som en frittalende og skarp pressemann og politiker.