De overlevde terroren:

Nå er én av åtte ufør eller sykemeldt

En fersk undersøkelse fra støttegruppa viser at tilstanden hos de overlevende er verre en antatt.

Syv år har gått siden Cecilie Herlofsen ble skutt på Utøya. Like lang tid har gått siden hun mistet venninnen.

– Det er mye vanskeligere enn folk tror. Jeg vet at det er mange som tenker at nå har det gått syv år og at vi må komme oss over det, men det er mange som har fått flere problemer i etterkant, sier Cecilie (23).

Som TV2 har fortalt tidligere går Cecilie i dag på sosialhjelp. På grunn av et strengere regelverk i NAV får hun ikke lenger arbeidsavklaringspenger. Nå går hun på tiltak, hvor de skal finne ut hva som er hennes restarbeidsevne.

– Jeg har ikke vært på avklaring tidligere så jeg vet ikke selv hvor mye jeg kan jobbe, forteller hun.

Men Herlofsen er langt fra alene om å ikke klare å ta hverdagen tilbake.

– Et stort faresignal

I en ny undersøkelse gjennomført av Den nasjonale støttegruppa for 22. juli, hvor 40 prosent av de som overlevde terroren har deltatt, kommer det frem at nesten 13 prosent i dag er uføretrygdet og/eller sykemeldt.

– Det er et veldig høyt tall, og det er et stort faresignal, sier Lisbeth Røyneland, leder for Støttegruppa.

Ifølge støttegruppa er gjennomsnittsalderen blant de overlevende på 25 år.

– Det er veldig leit å tenke på at det er mange unge som blir uføretrygdet som vil si at de blir unge, fattige. Det må vi prøve å forhindre, fortsetter lederen.

Flere forventer å bli uføre

Undersøkelsen viser også at 7 prosent av de overlevende er arbeidssøkende, slik om Cecilie. Flere av disse har opplyst at de forventer å bli uføretrygdet, men at situasjonen foreløpig er uavklart.

– Tror du det er realistisk at du selv blir uføretrygdet til slutt?

– Ja, til en viss grad, men jeg vet ikke hvor mange prosent. Det er fordi jeg ikke kan se for meg å ha en vanlig jobb med tanke på de fysiske og psykiske utfordringene jeg har, sier Cecilie.

30 prosent sliter mye

Samtidig som flere er uføretrygdet og sykemeldt, er det langt flere som sliter. Blant de 30 prosentene som oppgir at de «sliter» er det 18 prosent som «sliter mye».

– Hva betyr det når de svarer at de sliter eller å slite mye?

– Det betyr at man ikke har det godt i hverdagen. Mange lever fortsatt med traumer etter 22. juli og mange får kanskje ikke den hjelpen de behøver. Traumekompetanse er mangelvare i Norge, sier Røyneland.

Statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet, Maria Jahrmann Bjerke, roser helsetjenesten for arbeidet etter terrorangrepet, men ber nå det vanlige hjelpeapparatet i kommunene være oppmerksom på at mange av de berørte fortsatt trenger hjelp.

– Det er viktig å huske på at denne gruppen var utsatt for en enorm påkjenning. Helsetjenesten gjorde en formidabel jobb etter terrorangrepene, men vi vet samtidig at en del opplevde at hjelpen forsvant for fort, særlig for de som først hadde et behov for hjelp etter en stund.

Hun tror at mange skulle ønske at helsetjenesten hadde vært mer oppsøkende i etterkant av terrorangrepene.

Økt behov for kunnskap

Bjerke ser et behov for økt kunnskap om helsetilstanden til overlevende, etterlatte og pårørende etter 22. juli.

– Støttegruppen for 22. juli har gitt oss en anbefaling om å gjennomføre en ny datainnsamling. Det mener vi er en god ide, og bevilger om lag 4,5 millioner kroner til en ny datainnsamling i regi av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Etter anbefaling fra Støttegruppen, etablerer også Helse-og omsorgsdepartementet «los-funksjoner» i hver region, slik at de berørte kan veiledes til de ulike tjenestene og tilbudene som finnes. Bjerke tror også det er viktig at helsetjenestene har god kompetanse på behandling av traumer.

– Vi er generelt veldig opptatt av at det må bli enklere å få hjelp for psykiske helseproblemer. Derfor har vi gitt et eget tilskudd til kommuner som ansetter psykologer, sier Bjerke.

– Ikke overrasket

Herlofsen synes ikke de høye tallene er uventede.

– Det er trist men det overrasker meg ikke. Etter en hendelse slik som 22. juli så er traumene såpass store, forteller hun.

Hun synes det er vondt å tenke tilbake på timene som forandret livet hennes.

– Man hadde så store planer for livet, og når du plutselig må endre på alle plantene fordi noen ødela det for deg så er det veldig trist. Nå må man plutselig gjøre om på hele livet. Bare på grunn av noen timer, fortsetter hun.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook