TV 2 kjenner kronikkforfatterens identitet. På grunn av sakens karakter, ønsker hun å fortelle sin historie anonymt.
Jeg fødte midt i fellesferien på Kvinneklinikken i Bergen i 2017.
Nesten tre uker før termin, gikk vannet tidlig en morgen. Jeg fikk rier umiddelbart og vi dro ganske raskt avgårde til sykehuset.
Inne på klinikken ble vi raskt registrert inn, og en jordmor kom oss i møte. Hun geleidet oss inn på et undersøkelsesrom, og konkluderte med at fødselen var i gang.
Vi fikk det siste ledige føderommet, ble vi fortalt. Riene tok seg raskt opp og ble nærmest uutholdelige.
Jordmoren var ganske mye til stede på denne tiden, men undersøkte meg ikke før det hadde gått en time. Da viste det seg at jeg allerede hadde 6-7 centimeter åpning.
Jordmoren løp frem og tilbake og gjorde det hun kunne, men hun virket veldig stresset.
Ganske raskt ble babyen vår født. Jeg måtte imidlertid klippes ganske mye. På grunn av elektroden de hadde festet på babyens hode, revnet jeg også veldig opp innvendig. Dette ble oppdaget da jordmoren skulle i gang med å sy meg. Legen overtok syingen og jordmoren gikk i gang med å registrere fødselen.
Jeg frøs og skalv. Jeg fikk verken vann eller mat, eller flagg for å feire at babyen var født. Og jeg var i store smerter. Syingen var intens vond.
Da jordmoren var innom ba jeg henne om hjelp til å legge babyen min bedre til på brystet mitt, og få på han luen som var falt av. Hun hjalp meg, men på en veldig hektisk måte og løp ut igjen rett etterpå.
Plutselig ble legen tilkalt og måtte forlate rommet. Det var hastekeisersnitt med tvillinger på gang.
Der lå jeg alene med bena til skrevs, kunne ikke bevege meg og i store smerter. Jeg frøs og skalv, og babyen min skled mer og mer ut av grepet mitt. Jeg lå ikke lenge alene, men det føltes svært skummelt å ligge der alene med store smerter, fastspent og en bitteliten rosa bevegelig baby på brystet.
I nesten tre timer ble jeg sydd. Umiddelbart etter at jeg ble lappet sammen ble jeg løftet over i en annen seng, og trillet til barsel i en voldsom fart. De trengte rommet til neste fødende.
På barsel ble de ansatte overrasket over at babyen ikke var kledd, og at han ikke hadde fått bleie. Jeg var i smerter, og så uendelig tørst.