Jeg frøs og skalv, og jeg fikk verken vann eller mat: – Jeg anbefaler ingen å føde i fellesferien

Etter at jordmor undersøkte meg, kom en lege til og undersøkte meg. Han konkluderte med at jeg skulle få morfin. Morfinen hjalp veldig, og endelig fikk jeg mat og drikke.

Vi ble fortalt at det hadde vært 25 fødsler den dagen.

Vi fikk ingen søvn den første natten, og nattevakten på barselavdelingen fortalte oss at det var vanlig. Vi opplevde at de ansatte ikke hadde tilstrekkelig tid til oss, og hver gang vi ringte etter hjelp kom de stressende inn til oss, hjalp oss raskt og løp ut igjen.

Ett døgn etter fødselen kom en ny jordmor på vakt og spurte om vi ikke skulle reise hjem snart. Umiddelbart tenkte jeg nei, vi var ikke klar. Men så tenkte jeg kanskje at andre trengte rommet, siden vi forsto at det var ekstremt travelt og totalt kaos både på føden og barsel.

På dette tidspunktet hadde smertene i underlivet begynt å avta, så vi tenkte at vi kunne klare oss hjemme. At jeg fikk morfin på barsel glemte jeg å tenke på. Vi reiste hjem akkurat to døgn etter at vi var registrert inn. Det angrer jeg dypt på nå.

Da vi kom hjem hadde jeg hverken fått lært meg bleieskift eller annet stell, og jeg fikk ikke lenger morfin. Smertene i underlivet tiltok da vi kom hjem, og da var det kun vanlig smertestillende jeg hadde fått lov å bruke siden jeg ammet.

Jeg husker jeg lå i sengen og hylte av smerter. Min mann ringte Kvinneklinikken, som vi hadde fått beskjed å ringe hvis smertene tiltok. Fra jordmor fikk min mann streng beskjed om at det var vanlig med smerter etter fødsel, og det måtte jeg bare tåle.

Vi opplevde hele vårt barns første halvår som grusomt tøft og smertefullt. Jeg ser tilbake på fødselen og hele tiden etter som svært traumatisk og stressende, og med svært mangelfull omsorg og støtte.

Jeg anbefaler ingen å føde i fellesferien.

TV 2 har vært i kontakt med Kvinneklinikken i Bergen. De ønsker ikke å kommentere enkeltsaker, men sier det er beklagelig når noen av deres pasienter ikke har fått den hjelpen de har hatt behov for.

– Bemanningen er aktivitetsstyrt, det vil si at jordmødrene går der pasientene trenger det mest, sier jordmor ved Kvinneklinikken Norunn Solvang.

Når det er 25 fødsler om dagen, slik det blir beskrevet i kronikken, sier jordmoren at de alltid prioriterer å hjelpe dem som trenger det mest.

– Dersom det likevel ikke skulle være nok jordmødre på vakt til prioriterte oppgaver, vil vi kalle inn ekstra, sier Solvang.

Hun legger til at deres ansatte går i turnus, og har rett til forutsigbarhet i sitt arbeidsliv.

– Alle ansatte har selvsagt også rett på sommerferie. Variasjonene i fødselstall per døgn varierer, og vi vet derfor ikke hvilke døgn som blir mest travle, sier Norunn Solvang ved Kvinneklinikken i Bergen.

​