Thorvald Stoltenberg vil bli husket for sin åpenhet og raushet, for sin nærhet og tilstedeværelse overfor alle han møtte. Han skjønte tidlig betydningen av gode personlige relasjoner og gjorde sitt eget kjøkkenbord til et viktig møtested, ikke bare for barna og deres venner, men også for internasjonale toppolitikere.

Det er mange storheter som har slengt seg ned og spist frokost rundt det grove trebordet på kjøkkenet i familien Stoltenbergs leilighet på Frogner i Oslo. Kanskje et av verdens mest kjente kjøkkenbord?

For der har utallige internasjonale storheter spist croissanter med brunost og syltetøy og diskutert alt fra private forhold til politikk med diplomaten og Ap-politikeren Thorvald Stoltenberg.

Det var hans metode. By på seg selv. Være åpen, nysgjerrig, oppriktig. Han var forsvarsminister og utenriksminister for statsministerne Oddvar Nordli og Gro Harlem Brundtland i til sammen en tiårsperiode. Han var FNs høykommissær for flyktninger, fredsmekler på Balkan og president i Norges Røde Kors. Og vi kjente ham ikke minst som ektemannen til Karin og faren til Nini, Camilla og Jens Stoltenberg.

Jeg tror mange, langt, langt flere enn de som møte ham personlig, føler at de kjente Thorvald Stoltenberg. Ikke så rart. Thorvald Stoltenberg hadde alltid døren åpen, for alle, enten det var for egne eller barnas venner, politikere eller norsk presse. Familien Stoltenbergs leilighet på Frogner i Oslo var et åpent hjem, i alle ordets betydninger. Han var en åpen person. Da datteren Nini ble narkoman stod han offentlig frem sammen med datteren.

Der mange sikkert ville ha gjemt seg og forsøkt å skjule den mindre vellykkede siden av egen familie, var Thorvald Stoltenberg like åpen. På en imponerende måte delte han sine opplevelser og tanker som far til en narkoman, om hjelpeløsheten, redselen og sårheten. Men han viste også kampvilje, optimisme og engasjement, ikke minst for å forandre en mislykket norsk ruspolitikk.

Det å være rusmisbruker var ikke kriminelt i Stoltenbergs verden, det var en sykdom. Mens sønnen Jens var statsminister, kjempet han og Nini sammen for å endre regjeringens ruspolitikk. Året etter datterens død, vant han en stor seier på Aps landsmøte, da partiet åpnet for heroinassistert behandling. Narkomane skal behandles som syke mennesker, ikke som kriminelle. Thorvald og Nini Stoltenberg har sin del av æren for at det nå er et bredt politisk flertall på Stortinget for å endre norsk ruspolitikk vekk fra kriminalisering og over til behandling.

Jeg har sjelden møtt noen som er så til stede og som ser menneskene rundt seg som det Thorvald Stoltenberg gjorde. Han tok seg tid og virket oppriktig interessert i folk han møtte. Helt til det siste. Han sluttet aldri å imponere. Thorvald Stoltenberg vil bli savnet.