Torsdag formiddag oppsto det kaotiske tilstander rundt NATO-toppmøtet i Brussel.

Flere nyhetsbyråer meldte at Donald Trump hadde vært svært krass i sin tone overfor medlemsland som ikke oppfyller kravet om å bruke to prosent av statsbudsjettene sine til forsvarsbudsjettet i NATO.

«Alvorlige konsekvenser», «sololøp fra USA» og «alenegang» ble brukt i internasjonale medier for å beskrive det som ble betegnet som et ultimatum fra Donald Trump og av både Politico og det tyske nyhetsbyrået DPA som en trussel om å trekke USA ut av NATO.

– USA står for rundt 90 prosent av kostnadene til NATOs forsvarsbudsjett. Jeg sa tydelig fra at jeg ikke er fornøyd, sa Trump selv på en pressekonferanse kort tid etter.

Trump ville ikke svare på om han hadde truet med å trekke USA ut, men svarte at han kunne gjøre det uten støtte i kongressen, men at han «trolig ikke trengte det», skriver Politico.

– Behov for å få luftet litt ut

Statsminister Erna Solberg var tilstede i møtet, og bekrefter at Trump kom med sterke krav om at alle medlemslandene bidrar med mer og jobber for å nå toprosent-kravet.

– Det ble over bordet gitt tydelige og klare forpliktelser om å gjøre det raskt, særlig fra land som ligger nede på én prosent, som også fikk det største trøkket, sier Solberg til TV 2.

– Stemmer det at Trump under det siste møtet stilte ultimatum om å trekke USA ut av NATO dersom forsvarsbevilgningene ikke økte?

– Nei, det stemmer ikke at det er sagt under møtet. Det som han har vært tydelig på er at flere må betale mer og at flere må delta i regningen. Det er egentlig ikke noe annet enn det han har sagt tidligere, men kanskje det var behov for å få luftet litt ut, siden gårsdagens diskusjoner bar preg av ferdigskrevet manus, mener Solberg.

Forklarte hvordan politikk fungerer

Statsministeren beskriver samtalene på det lukkede møtet som «gode og direkte» og forteller at det også ble brukt tid på å diskutere og forklare forskjellene på hvordan politikk i USA fungerer og hvordan det fungerer i europeiske land.

– Det var gode diskusjoner, men også forklaringer på hva som er forskjellen på det å være direktevalgte presidenter med den type fullmakter de har og å være demokratier med parlamenter og langtidsplaner sånn som andre har, sier Solberg.

Macron benekter Trump-påstand

På pressekonferansen Trump holdt etter møtet hevdet han at alt var i skjønneste orden i NATO og at det hadde vært et fantastisk møte. Han sa alle landene var enige om å øke forsvarsbudsjettene.

– Alle i rommet kom overens, og de gikk med på å betale mer, og de gikk med på å gjøre det raskere, sa Trump.

Dette får blant andre Frankrikes president Emmanuel Macron til å reagere. Han benekter president Donald Trumps påstand og poengterte at NATO-landene ikke har blitt enige om å øke forsvarsbudsjettene ytterligere.

NATO-landene vedtok i 2014 å øke forsvarsbudsjettene til 2 prosent av bruttonasjonalproduktet innen 2024.

Macron sier også at Trump «ikke på noe tidspunkt, verken offentlig eller privat», truet med å trekke USA fra NATO.

Også Erna Solberg avviser at det er inngått nye forpliktelser om økte investeringer.

– Nei og det er litt av diskusjonen vi har i en sånn sammenheng. Det er ikke sånn man gjør det i land som skal ha forankringer i langtidsplaner og parlamenter, sier Norges statsminister til TV 2.