Det fikk Marianne Knudsen, en av Norges Handikapforbund Ungdoms dyktige tillitsvalgte, erfare da hun og familien skulle fly hjem fra Alicante tidligere denne måneden.

Til tross for at mål, størrelse og vekt på rullestolene hun og broren er avhengige av var levert inn til reiseselskapet og godkjent av Norwegian i god tid før reisen, ble de nektet ombordstigning på hjemreisen.

Eller, det vil si: De ble forespeilet at Mariannes bror, som er multifunksjonshemmet, kunne bli igjen ettersom det var hans stol som plutselig var blitt funnet 5 centimeter for høy. Løsningen for familien var å betale 15.000 kroner av egen lomme for helt nye billetter til reisefølget med SAS – som fløy den samme strekningen med nøyaktig samme flytype. Hos dem var stolen ikke 5 centimeter for høy…

Vi skulle ønske dette var et engangstilfelle. At dette ikke er noe mange funksjonshemmede kjenner seg igjen i. Men dessverre er det ikke noe som heter «en ren transportetappe» dersom man er avhengig av rullestol eller andre hjelpemidler. Da blir nesten enhver reise, lang eller kort, en hinderløype av fysiske stengsler og hemmende holdninger.

– DISKRIMINERING: Regionleder i Norges Handikapforbund i Trøndelag, Kirsti Stenersen, mener funksjonshemmede diskrimineres når de skal reise.
– DISKRIMINERING: Regionleder i Norges Handikapforbund i Trøndelag, Kirsti Stenersen, mener funksjonshemmede diskrimineres når de skal reise. Foto: Norges Handikapforbund

Enten det gjelder en kort busstur i Oslo, der vi stadig får tilbakemeldinger fra medlemmer som er blitt frakjørt av bussen eller som avvises med unnskyldningen «rampa sitter fast», eller som i Mariannes tilfelle, der dårlig kommunikasjon mellom reise- og flyselskap fører til store problemer for de reisende.

I Trøndelag opplever funksjonshemmede som skal reise med flybussen at de må vente på neste avgang, fordi plassen med rullestolsymbol okkuperes av bagasje og kofferter, selv om det finnes dertil egnet bagasjerom under bussen! Forsøker man å reise mer miljøvennlig, for eksempel med tog, opplever mange at ramper enten ikke fungerer, ikke passer eller i det hele tatt finnes på tog/perrong- selv etter at man har undersøkt på forhånd og fått «klarsignal» for tilgjengeligheten.

Nesten enhver reise blir en hinderløype
Kirsti Stenersen, NHF Trøndelag

FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne slår fast at funksjonshemmede både skal kunne ha et selvstendig liv og delta fullt ut på alle livets områder, og en personlig mobilitet som gir størst mulig uavhengighet. Noe annet er rett og slett diskriminering.

Påtroppende generalsekretær i Norges Handikapforbund Sunniva Ørstavik sa tidligere denne måneden til magasinet Handikapnytt at den viktigste likestillingskampen akkurat nå handler om funksjonshemmede, og at nedsatt funksjonsevne er det diskrimineringsgrunnlaget som ligger dårligst an.

Tross alt: Man ville vel ikke vært i tvil om det var diskriminering, dersom en kvinne ble nektet ombordstigning på grunn av sitt kjønn, en afrikansk mann ble nektet det på grunn av sin hudfarge eller dersom en homofil ble nektet det på bakgrunn hvem hen elsker?

Når et menneske med nedsatt funksjonsevne nektes det samme, som følge av sitt behov for hjelpemidler og tilrettelegging, er også det diskriminering.