Lærernormen er en umulig oppgave:

Får ikke tak i kvalifiserte lærere til skolestart

SVELVIK (TV 2): Rektor på Tømmerås skole i Svelvik mangler tre kvalifiserte lærere før skolestart. Nå har hun mistet troen på at hun får dem på plass.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Når skoleklokkene ringer inn i høst skal de yngste elevene på alle norske skoler være maks 16 elever per lærer.

Det er kravet fra regjeringen og Krf etter at normen for lærertetthet ble vedtatt i høst.

Det skaper stor hodebry for blant annet rektoren på Tømmerås skole i Svelvik.

– Det er jo en god intensjon, men jeg blir sittende med problemet, sier Hilde Stavdal.

Lærernormen sier at hun dermed skal ha minst 12 årsverk med utdannede lærere på 1.-4. trinn på skolen.

– Det har jeg ikke per nå, forklarer hun.

Dermed får hun ikke sommerferie i år. Fredagen etter at elevene fikk ferie måtte hun lyse ut stillingene på nytt, for de to kvalifiserte hun tilbød stillinger på forrige utlysning sa nei.

– Begge takket ja til jobber andre steder, sier hun.

Stor mangel

Fra før mangler det flere tusen kvalifiserte lærere i den norske skolen. Beregninger fra SSB spår stor lærer-mangel i årene som kommer – og det var allerede før den nye normen ble innført.

Blant annet jobber det 24.000 midlertidig ansatte lærere i Norge, en andel på 11,3 prosent ifølge de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå.

Lærernormen regjeringen har vedtatt innebærer ifølge kunnskapsdepartementet at minst 1367 ekstra lærere skal inn i skolen i høst.

Det er stor konkurranse mellom skolene nå for å få fatt i de kvalifiserte lærerne. Rektoren tror det er de større kommunene og byene som får ha fra de lærerne som har riktige kvalifikasjoner.

– Den typiske søkeren vi får her er en med diverse fag fra universitet eller høyskole, men som mangler undervisningskompetanse til de laveste trinnene, forteller Stavdal.

Himmelvid forskjell

Tross rekrutteringsproblemet hun sitter med, er Hilde Stavdal glad for ønsket om flere lærere per elev. Hun tar oss med til et av klasserommene der én lærer har hatt ansvaret for 25 førsteklassinger.

– Det er jo veldig bra at det blir to lærere her på 25 elever istedenfor bare èn, det er jo himmelvid forskjell, presiserer hun.

Hun er frustrert for at hun samtidig med kravet om lærernorm må sende mange av lærerne sine på etterutdanning for at de skal få fortsette på skolen. Det er ett av de andre kravene som har kommet fra regjeringen.

Rikke Høistad Sjøberg, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, sier de forstår frustrasjonen til de som ikke finner kvalifiserte lærere.
Rikke Høistad Sjøberg, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, sier de forstår frustrasjonen til de som ikke finner kvalifiserte lærere. Foto: Tom Rune Orset

– Jeg må tilrettelegge for at lærerne mine skal ut å ta etterutdannelse for ikke å bli «avskiltet». Når denne lærernormen kommer i tillegg, og ikke jeg er den eneste som har det sånn - da blir det vanskelig for skolenorge, sier hun.

Kommer med unntak

Før lærernormen ble innført kom det flere advarsler om mangelen på lærere, men forliket gikk allikevel igjennom. Kunnskapsdepartementet lever godt med kritikken.

– Har regjeringen vært litt vel ivrige her?

Dette er lærernormen

Norm om lærertetthet ble vedtatt av regjeringspartiene og KrF, selv om Høyre i utgangspunktet var imot normen.

Allerede fra skolestart i august 2018 skal det maksimalt være 16 elever for hver lærer fra 1. til 4. trinn. Fra 5. til 10. trinn er tallet 21 elever for hver lærer.

Det innbærer ikke nødvendigvis at en klasse har maks 16 elever, men regulerer hvor mange kvalifiserte lærere som skal være tilgjengelig for elevene.

Lærernormen innebærer i følge kunnskapsdepartementet at minst 1367 ekstra lærere skal inn i skolen.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

– Nei, det ble allerede i høst klart at det kom en lærernorm, men noen steder er det krevende å skaffe kvalifiserte lærere og det har vi forståelse for, sier Rikke Høistad Sjøberg (H), statssekretær i Kunnskaps-departementet til TV 2.

Derfor kommer departementet med et unntak:

De som ikke får tak i kvalifiserte lærere kan la være å ansette noen nå, men da må de lyse ut den ledige stillingen hvert halvår til den er besatt.

– Vi forenter at skoler og kommuner legger seg i selen for å få nok lærer inn i klasserommene, sier hun.

Først i desember kommer de første svarene. Da får vi vite om lærernormen bare har ført til enda flere ufaglærte inn i skolen.

Rektoren i Svelvik må line opp intervjuer gjennom sommeren, og håper hun blir positivt overrasket.

– Jeg får bare håpe at det er noen der og at de kan begynne 20. august, sier hun.

– Har du tro på at du får det til?

– Har vel ikke så veldig stor tro, men gleder meg hvis jeg blir overrasket.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook