Norske leger behandler tabubelagt folkesykdom med banebrytende metode

Nesten 20 prosent av Norges befolkning sliter med irritabel tarm-syndrom. Men norske leger har utviklet en metode som gir håp for mange.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Bæsj er bra!

Overlege og professor ved Haukeland universitetssykehus, Trygve Hausken står bak studien hvor nærmere åtte av ti pasienter med irritabel tarm ble bedre etter én dose frisk avføring.

Det var Bergens Tidende som omtalte saken først.

Studien er gjennomført og skrevet av Trygve Hausken, overlege Tarek Mazzawi, og overlege og professor Odd Helge Gilja med flere. Metoden går ut på at pasienter får frisk avføring fra nær familie. Avføringen tynnes ut med saltvann, siles og blir deretter ført inn i pasientens tarm.

Etterpå skylles det to omganger med vann, og pasienten kjenner verken lukt eller ekkel smak.

En folkesykdom

Nærmere 20 prosent av Norges befolkning sliter med irritabel tarm-syndrom (IBS). Symptomene har varierende grader av magesmerter, oppblåsthet, diaré eller forstoppelse. Noen plages så kraftig at de blir arbeidsuføre.

Se video øverst i saken.

Sykepleier Per Refsnes og overlege og professor Trygve Hausken demonstrerer prosessen.
Sykepleier Per Refsnes og overlege og professor Trygve Hausken demonstrerer prosessen. Foto: Thea Kristin H. Johannessen

Overlegene på Haukeland var blant de første som startet opp med såkalt fecal transplantasjon på 90-tallet. Poenget med behandlingen er å tilføre de gode bakteriene man har i tarmen når man er frisk.

– Det er et helt nytt konsept, nærmest et paradigmeskifte i hvordan vi oppfatter bakterier i tykktarmen, sier Odd Helge Gilja.

Det hele begynte med blodig avføring, som man gjerne får etter å ha gått på mye antibiotika. Antibiotika dreper masse bakterier som kan gi en oppvekst av andre bakterier, for eksempel clostridium difficile som gir blodig diaré.

– Dette har vi vist er den beste behandlingen for det, sier Hausken.

– Ofte når vi ikke målet med vanlig antibiotika mot denne tilstanden, og dette har vist seg å være en veldig effektiv annenlinjebehandling som i noen tilfeller faktisk har vært livreddende - også her på huset, tilføyer Gilja.

Ny helsekost – avføring i pilleform?

– I stedet for å få avføring ført inn med slange, hvorfor ikke benytte kapsler med fersk avføring? Man kan spise 12-13 sånne i løpet av ett døgn tre ganger i året, forklarer Hausken.

Hansker, et gastroskop, et eksemplar av en nær slektnings avføring og saltvann er alt som skal til.
Hansker, et gastroskop, et eksemplar av en nær slektnings avføring og saltvann er alt som skal til. Foto: Thea Kristin H. Johannessen

Ved fecal transplantasjon kan plagene komme igjen etter to-tre måneder. Da må man eventuelt gjennomføre denne behandlingen fire ganger i året for å holde symptomene og sykdommen i sjakk. Kan man derimot spise kapsler hjemme et par ganger i året, vil det være mye bedre.

– Men dette er helt ny forskning som ikke har kommet så langt på vei enda. Vi holder på, og alle andre universiteter i verden driver med dette nå. Det er veldig spennende!

Kan muligens lindre flere sykdommer

– Universitetssykehuset Nord-Norge i Harstad og Haukeland universitetssykehus var de som startet opp med dette i Norge for irritabel tarm, sier Hausken.

Overlege og professor Trygve Hausken og Odd Helge Gilja.
Overlege og professor Trygve Hausken og Odd Helge Gilja. Foto: Thea Kristin H. Johannessen

Nå skal alle universitetene begynne å forske på behandlingen for å se om den kan hjelpe mot blant annet ME, MS, leddgikt, sukkersyke og overvekt, og det er til og med snakk om kreft. Det er et håp overlegene har.

Før den tid må det veldig mye forskning og mange flere studier til.

– Det er klart at de som er tilgjengelig for denne typen behandling er såkalte «verstinger». De som virkelig har slitt over mange år. Foreløpig er det viktig å si at det ikke er noe etablert behandlingstilbud, og det gjenstår en del før vi kan si akkurat hvilken kultur vi skal bruke, hvor lenge man får behandling, og så videre, understreker Gilja.

– Det er bare tøffingene som jobber med bæsj, sier Gilja og ler.

– Noen må jo ha den jobben óg, avslutter Hausken.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook