Nå hadde jeg plutselig fått gratisbillett til storkampen mellom Mexico og Tyskland.
"Perler for svin", kommenterte en kompis, misunnelig. Men jeg endte opp med å storkose meg. Da brølet fra 80.000 tilskuere fikk Luzjniki stadion til å riste, gikk det kalt nedover ryggen. Dette var stort!
Min nyervervede fotballfeber utviklet seg videre. Da hjemmelaget banket Egypt noen dager senere, jublet jeg like høyt som lokalbefolkningen på puben der kampen gikk på storskjerm. Nå skjønner jeg bedre hvorfor fotball-VM fenger sånn. Dette er god underholdning. Det er forbrødring over landegrensene, og det er et imponerende arrangement. Vertsnasjonen skal ha all ære for det de har fått til.
VMs skyggeside
De siste tre ukene har fotograf Aage Aune og jeg reist rundt i Russland og satt søkelys på det russiske samfunnet. Vi har laget reportasjer om politikk, kultur, glede og sorg, rikdom og fattigdom. Målet har vært å vise frem sider ved Russland som havner i skyggen av dette enorme idrettsarrangementet. Mange av sakene har hatt et kritisk blikk på noen av de problemene vertslandet har. Dette ville vi eller noen av våre kolleger gjort uansett hvor VM skulle avholdes. Alle land har sine svin på skogen, sine særegne problemer og sine tilfeller av urettferdighet og maktmisbruk. Når man skal vise seg frem for verden, bør man også forvente at skyggesidene blir eksponert.
Russiske myndigheter har ikke alltid vært spesielt imøtekommende til våre spørsmål, men ingen har aktivt forsøkt å hindre vårt arbeid. Dette står i gledelig kontrast til hva jeg opplevde før OL i Sotsji for fire år siden. Jeg håper dette er et tegn på at Russland har utviklet seg i positiv retning.
Vindu mot verden
Hovedinntrykket overalt der vi har reist har vært at russere flest er glade og stolte over at landet deres har fått arrangere VM. Uansett om de er fattige, i opposisjon til myndighetene, eller totalt uinteressert i fotball - 95 prosent av alle vi har snakket med synes fotball-VM på hjemmebane er topp for Russland.
Jeg deler deres entusiasme. Det vertsnasjonen har fått til er stort, til tross for at det har kostet veldig mange penger - i nærheten av to russiske helsebudsjett.
Jeg tror også det er veldig sunt, både for det russiske maktapparatet, og for mannen i gata å bli eksponert for verden på denne måten. De færreste russere har råd til å feriere utenlands. Mange har aldri snakket med en utlending før. Mistenksomheten mot alle utenfra stikker dypt og har sine røtter i en tid da Russland var enda mer isolert fra omverdenen.
