#

2SITERT

Ap-Jonas virker tilfreds med å sitte i opposisjon

0SLO  20180619.
Jonas Gahr Støre under Arbeiderpartiets halvårlige pressekonferanse

Foto: Berit Roald / NTB scanpix
0SLO 20180619. Jonas Gahr Støre under Arbeiderpartiets halvårlige pressekonferanse Foto: Berit Roald / NTB scanpix Foto: Roald, Berit
I iveren etter å komme på offensiven med politiske saker, skryter Ap-lederen høylydt av sine mange seire i Stortinget. Men det kan bli krevende å starte valgkampen med å erkjenne at norsk arbeidsliv er blitt et tryggere sted mens denne borgerlige regjeringen har styrt landet.

Arbeiderpartiet legger bak seg et vondt og krevende halvår, med dype og åpne sår etter varslingssakene som fikk sitt foreløpige punktum med at Trond Giske måtte gå av som nestleder i partiet. Men disse metoo-sakene viklet seg inn i en maktkamp om fortsatt splitter og hemmer partiet.

Det var derfor ikke overraskende at den gjenværende partiledelsen ønsket å fokusere på politikk og politiske under seire sin avsluttende sommerpressekonferanse. Arbeiderpartiet oppsummerer det politiske halvåret ved å legge frem en liste på 10 politikkområder hvor de har vunnet seire og 10 områder hvor de har gått på nederlag. En skulle nesten tro at Ap mener det første stortingsåret etter valgnederlaget endte uavgjort, til tross for borgerlig flertall.

På toppen både seier- og tapslisten til Ap står det «Et tryggere arbeidsliv», på andreplass på begge lister står «Flere i arbeid». Ifølge Arbeiderpartiet er altså norsk arbeidsliv både blitt tryggere og mer utrygt. Man har både lyktes og mislyktes med å få flere i arbeid.

Det er et ganske krevende standpunkt å kommunisere ut til velgerne. I hvert fall fra opposisjon.

I et forsøk på å klargjøre dette under sin avsluttende sommerpressekonferanse, svarte både partileder Jonas Gahr Støre og nestleder Hadia Tajik, at norsk arbeidsliv totalt sett er blitt tryggere dette halvåret.

Ap-ledelsen understreker at dette skyldes de nederlagene de har klart å påføre regjeringen siden valget. Selv om regjeringen er utvidet med ett parti, er det parlamentariske grunnlaget til regjeringen svakere nå, enn i forrige stortingsperiode. Høyre og Frp kunne i forrige periode sjonglere mellom KrF og Venstre og danne flertall med ett av de to samarbeidspartiene i enkelte saker. I denne perioden må Høyre og Frp ha med seg både Venstre og KrF for å danne flertall.

Arbeiderpartiet har benyttet seg av dette nye handlingsrommet. De har påført regjeringen nederlag i flere saker, blant annet:

  • Innstramming i bruken av innleid arbeidskraft
  • Forbud mot såkalte nulltimerskontrakter
  • Færre kommersielle aktører i barnevernet
  • Økt fedrekvote fra 10 til 14 uker.

Men den rødgrønne velger-gevinsten for disse gjennomslagene hentes i stor grad ut ut av SV og Rødt. De to venstrepartiene har en skarpere opposisjonsprofil og surfer på en voldsom medgangsbølge, løftet av gamle Ap-velgere.

Aps strategi er nå å vinne tilbake de velgerne som har gått til Rødt, SV eller satt seg på gjerdet. Samtidig må de ikke gjøre seg uspiselige for de mer sentrumsorienterte velgerne som ligger et sted mellom Høyre og Arbeiderpartiet, de såkalte lilla-velgerne (som politisk sett både er blåe og røde). De velgerne liker ansvarlighet og styringsdyktighet.

Arbeiderpartiet har alltid søkt makt, gjennomslag og innflytelse, også fra opposisjon. Men hvis Arbeiderpartiet nå fremstår for tilfredse med de gjennomslagene de får, kan de gjøre seg selv minst tre bjørnetjenester:

  1. De bidrar med å gi SV og Rødt stor oppmerksomhet og gjennomslag på den politiske scenen. Aps seire er også Rødt og SVs seire. Det kan gjøre det vanskelig å hente velgerne tilbake derfra.
  2. De lilla-velgerne som for eksempel ønsker et mer regulert og solidarisk arbeidsliv, men samtidig liker Erna Solberg som statsminister, vil kanskje være fornøyde med dagens situasjon. En populær Erna Solberg styrer landet, mens Arbeiderpartiet korrigerer de «verste» utslagene av de borgerliges politikk.
  3. De kan fremstå som mer opptatt av enkeltsaker og seire, en av å bygge et helhetlig og alternativ til den borgerlige regjeringen.

Dette vil kunne bidra til å gjøre Erna Solberg til en norsk Angela Merkel. En politiker som sluker de mange små nederlagene like lett som en neve med nøtter. En politiker som legger politikken tett inntil andre partier og som dermed visker ut forskjellene mellom blokkene. En leder som vinner valg etter valg etter valg.

Aps strategi er å bygge opp troverdighet på blant annet å bekjempe ledighet og skape et bedre arbeidsliv. Da kan det bli krevende å starte valgkampen med å erkjenne at norsk arbeidsliv faktisk er blitt et tryggere sted mens denne borgerlige regjeringen har styrt landet. Det kan bli vanskelig å etablere alternativ som vil ta Norge i en helt annen retning.

Når partiene oppsummerer det politiske halvåret på sine sommer-pressekonferanser, er det populært å lege frem lister med politiske seire og gjennomslag. Denne gangen la Ap frem to lister: en liste over 10 seire og en liste over 10 nederlag de hadde gått på i stortinget. Det ble mest snakk om seirene fra de tre i partiledelsen.

Jonas Gahr Støre bør kanskje bruke mer tid på å dyrke sine nederlag i de neste stortingssesjonene.

Hvis ikke, kan alle de små seirene fort ende med ett stort nederlag når det store slaget står under stortingsvalget 2021.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook