Flere tiår med klatreturisme har gjort Mount Everest til en søppelhaug
Kommersiell klatreturisme, mer uerfarne klatrere og snøsmelting gjør verdens høyeste fjell til en søppeldynge. – Det er avskyelig, sier Sherpa.
Flere tiår med kommersiell virksomhet og stadig flere ekspedisjoner har blitt en påkjenning for det utsatte miljøet på verdens tak, skriver AFP.
Mange av dem som betaler i dyre dommer for retten til å sette foten på verdens høyeste topp ser ikke ut til å bry seg om hvilke andre spor de etterlater seg.
Søppel og avføring
I fjellsiden ligger det neonfargede telt, mer eller mindre brukt klatreutstyr og tomme oksygenflasker. Til og med menneskelig avføring skjemmer den hvite snøen på Everest.
– Det er avskyelig og ser forferdelig ut. Det ligger tonnevis av søppel på fjellet, sier Pemba Dorje Sherpa, som har stått på toppen hele 18 ganger.
Det er bare 65 år siden de første menneskene klarte å klatre helt til jordens høyeste punkt 8848 meter over havet. Siden da har stadig flere latt seg lokke av Himalayas svimlende høyder. I årets vårsesong, som bare varer noen uker, kom over 600 personer seg helt til topps.
Den økende trafikken har ikke gjort forsøplingsproblemet mindre. Det hjelper heller ikke at et varmere klima smelter den evige snøen og avdekker gammelt avfall.
Dropper depositum
Riktignok blir det gjort noe for å få bukt med problemet. Nepal har innført et søppelgebyr på 4000 dollar per ekspedisjon. For å få pengene tilbake, må hver klatrer ta med seg minst åtte kilo søppel ned fra fjellet.
På den tibetanske siden må klatrerne ta med seg minst like mye søppel ned. For hver kilo som mangler må de ut med 100 dollar i gebyr.
I fjor tok klatrere i Nepal med seg 25 tonn søppel og 15 tonn avføring ned. I år var tallene enda høyere, men dette er likevel bare en brøkdel av alt som blir igjen hvert år. Bare halvparten av klatrerne oppfyller kravene. Mange velger å gi opp depositumet, som tross alt bare er en brøkdel av det de har brukt for å komme seg til Everest – mellom 20.000 og 100.000 dollar.
Mange bryr seg simpelthen ikke, sier en oppgitt Pemba og legger til at et annet problem er tjenestemenn som lett lar seg bestikke til å se en annen vei.
– Det er ikke nok overvåking på toppen til å sikre at fjellet forblir rent, sier han.
Uerfarne klatrere
I takt med at de engang så utilgjengelige toppene i Himalaya blir oppnåelige for stadig flere, er det flere uerfarne klatrere som prøver seg på Everest. Også det fører til mer forsøpling.
Mens sherpaer og andre bærere transporterer det tyngste utstyret, har hver og en tradisjonelt båret sitt personlige utstyr. Nå er det mange som ikke klarer den oppgaven.
– Dermed må sherpaene bære klientenes utstyr i tillegg til sin egen bør, sier Damian Benegas, som sammen med broren Willie har mer enn to tiår med erfaring fra Everest. Han sier de som driver kommersielt, må ansette flere bærere for å sikre at alt som fraktes opp, blir med ned igjen.
Kloakk forurenser vannet
En annen bekymring er at den økte aktiviteten fører til økt forurensing og truer vannkildene i Khumbudalen nedenfor fjellet. I dag bæres ubehandlet kloakk fra base camp en time ned til nærmeste landsby der den graves ned.
Siv (45) ble blind på toppen av verdens høyeste fjell
– Derfra skylles den ned fjellsidene når monsunen kommer, sier den amerikanske ingeniøren Gerry Porter. Han leder en gruppe som kan ha en løsning på problemet. De vil installere et anlegg som kan gjøre om klatrernes avføring til gjødsel som kan brukes på det skrinne jordsmonnet i høyden.
En annen løsning som har vært foreslått, er renholdsarbeidere som har som jobb å samle inn søpla. Ang Tsering Sherpa, som tidligere ledet Nepals klatreforbund, har det siste tiåret drevet med økoekspedisjoner og har samlet 18 tonn søppel i tillegg til kvoten på åtte kilo per person.
– Det er ingen lett jobb. Myndighetene må motivere grupper til å rydde opp, og de må sørge for at reglene håndheves strengere, sier han.
I mai sørget et ryddeteam for å hente ned 8,5 tonn søppel fra nordsiden av fjellet i Tibet, opplyser statlige kinesiske medier.
(©NTB/TV 2)
