tidenes strengeste dom for dyremishandling:

Forsvarsløse dyr stengt inne og angrepet

ANGREPET. Flere hunder angriper et villsvin under organisert jakt i Frankrike. Bildet er gjengitt med tillatelse fra politiet.
ANGREPET. Flere hunder angriper et villsvin under organisert jakt i Frankrike. Bildet er gjengitt med tillatelse fra politiet.
Seks personer er dømt for alvorlig dyremishandling i Buskerud. Kaniner og tamrotter har blitt sperret inne, for så å bli angrepet av jakthunder.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Dette er nok den mest alvorlige dyremishandlingssaken vi har hatt i Norge, sier statsadvokat hos Økokrim, Inge Svae-Grotli til TV 2.

Rettssaken i Kongsberg og Eiker tingrett varte i nesten to måneder. Nå er dommen avsagt.

  • Mann i 30-årene er dømt til to år og seks måneders fengsel.
  • Kvinne (førstnevntes samboer) dømt til ni måneders fengsel.
  • Mann dømt til ett år og seks måneders fengsel.
  • En mann er dømt til 90 dagers fengsel.
  • En kvinne er dømt til 90 dagers fengsel.
  • En mann er dømt til 60 dagers fengsel.

Overtredelsene gjelder blant annet brudd på viltloven, dyrevelferdsloven og hundeloven.

Angrep forsvarsløse dyr

Mennene som fikk strengest straff er begge i 30-årene.

De er dømt for blant annet å flere ganger ha plassert villsvin, tamrotter, kaniner og grevlinger i en innhegning uten fluktmuligheter. Deretter ble det sendt inn hunder som angrep og bet dyrene i hjel, eller holdt de fast slik at mennene måtte avlive dyrene selv.

Dette har de gjort for å lære hundene, som primært har vært amerikansk bulldog og patterdale, å jakte.

Retten har funnet personene skyldig i å ha avlivet dyr på en ikke-dyrevelferdsmessig måte og for å ha utøvd vold mot dyr i hjelpeløs tilstand.

Forholdene i dommen har primært funnet sted i Buskerud, men de to hovedmennene har også vært utenlands.

I 2015 dro de til Frankrike med åtte hunder. Formålet var å bruke dem som «catch»-hunder under organisert jakt på villsvin. En catchhund blir sluppet og er trent til å løpe og fange et byttedyr. Før rettssaken kom opp, slo et forvaltningsvedtak fast at ti av hundene til hovedmannen og hans samboer var farlige. De ble vedtatt avlivet.

Men villsvinjakten i Frankrike gikk ikke så bra. To av hundene ble alvorlig skadet etter å ha blitt bitt av villsvin. Den ene hunden måtte amputere et ben.

– Helt hårreisende

Hovedmannen ble også dømt for å ha innført dyr ulovlig til Norge, for ikke å ha betalt jegeravgift og for brudd på våpenloven. Han skal også ha hatt fire slanger og en rekke kaniner i et bur som ikke var godt rengjort. Dyrene skal heller ikke ha fått vann og fôr, slik at Mattilsynet anså det som nødvendig å avlive dyrene.

Forsvareren til mannen som ble dømt til to og et halvt års fengsel, advokat Anders Westeng, reagerer på dommen. De har valgt å anke saken.

– Dommen er hårreisende streng, særlig hvis man sammenligner den med straffeutmåling på andre rettsområder som vold mot mennesker og barn. Dette er en følelsesstyrt straffeutmåling uten forankring i rettskildene, sier han.

– Testet jaktinstinkter

Westeng sier at partene i liten grad strides om sakens faktum. De fleste av forholdene som beskrives i tiltalen er fanget på film og lagt frem i retten.

Advokaten forklarer at hans klient og samboeren er personer med mye kunnskap og en sterk lidenskap for dyr. De senere årene har de drevet med oppdrett og trening av flere hunderaser, herunder jakthunder.

Å eksponere jakthundene for kaniner og tamrotter i innhengninger har ifølge Westeng skjedd som ledd av testing av hundene.

– Min klient har gjort dette for å teste hundenes jaktinstinkter. I den sammenheng har han trådt over noen grenser som ikke var bra, sier advokaten og fortsetter:

– Men jeg opplever at dette er blåst opp. Det er i hovedsak snakk om hundevalper som ikke har gjort fysisk skade på kaninene.

– Hva med villsvinjakten i Frankrike?

– Min klient angrer på at han var med på det, sier Westeng.

Anker ikke

Samboeren til hovedmannen, som ble dømt til ni måneders fengsel, har bestemt seg for ikke å anke dommen. Årsaken er ifølge advokaten hennes at saken har vært en stor påkjenning og at det vil ta lang tid før ankebehandlingen kommer opp for lagmannsretten.

– Hun er grunnleggende uenig i flere av rettens vurderinger, både hva gjelder rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen, sier forsvarer Ann-Iren Skjelbred.

– Særlig gjelder dette postene som gjelder hundeloven og «farlige hunder». Hun er klokkeklar på at ingen av hundene var verken aggressive eller farlige, hvilket flere hundekyndige vitner bekreftet, herunder politiets egne tester. Hun er også klar på de har hatt et godt hundehold.

– Enorm belastning

Hilde Marie Ims forsvarer mannen som fikk halvannet års fengsel. Han har bestemt seg for å anke.

– Saken har vært en enorm belastning for min klient. Det er store deler av tiltalen, hva gjelder brudd på dyrevelferd og brudd på villovens bestemmelser under jakt i Norge, han ikke kjenner seg igjen i, sier hun.

Mannen mener at han har hatt et forsvarlig og godt hundehold.

De tre øvrige domfelte, som fikk kortere straffer, har alle valgt å anke til lagmannsretten.

Historisk streng dom

Aktor i saken, statsadvokat hos Økokrim Inge Svae-Grotli, er fornøyd med tingrettens avgjørelse. Han er uenig i forsvarernes tilnærming til dommen.

– Det er en godt begrunnet dom. Det er ikke snakk om enkelthendelser, men bevisste handlinger som har pågått over tid, sier statsadvokaten.

Det har aldri blitt avsagt en strengere dom hva gjelder dyremishandling i Norge tidligere.

Påtalemyndigheten mener at hensikten til de hovedtiltalte har vært å avle frem «catch»-dogs – hunder som er trent til å løpe og fange et byttedyr.

– Dette er en inhuman jaktform som er ulovlig i Norge, sier Svae-Grotli.

Ankesaken er foreløpig ikke berammet.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook