Nordflåtens missilkrysser «Marskalk Ustinov» er blant krigsskipene som deltar i alarmøvelsen i Barentshavet.
Nordflåtens missilkrysser «Marskalk Ustinov» er blant krigsskipene som deltar i alarmøvelsen i Barentshavet. Foto: 333-skvadronen/Forsvarets operative hovedkvarter

Russland advarer Norge – varslet ikke om den største øvelsen i Barentshavet på ti år

Norge fikk ikke sendt Orion-overvåkingsfly på vingene da alarmøvelsen startet.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne uken startet Russland en alarmøvelse i Barentshavet. 36 skip og rundt 20 fly deltar i det som Nordflåten i en pressemelding omtaler som den største øvelsen på ti år.

Formålet med øvelsen er ifølge russerne å forsvare seg mot et massivt, fiendtlig angrep. Over 150 ulike rakett- og artillerivåpensystemer er plassert ut langs kysten av Kolahalvøya. Øvelsen skal ifølge Nordflåten vare til slutten av neste uke, skriver The Independent Barents Observer.

Oberstløytnant Ivar Moen, pressetalsmann ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), sier at Norge ikke ble varslet om øvelsen.

– Vi ble ikke formelt varslet, og har registrert fra russisk side at de omtaler det som en alarmøvelse. I en sånn setting er det ikke vanlig å varsle bredt, sier Moen til TV 2.

Missilkrysseren «Marskalk Ustinov» og destroyeren «Admiral Ushakov» er blant krigsskipene som deltar, sammen med ubåter og antiubåtskipet «Severomorsk». Moen vil ikke kommentere Nordflåtens påstander om at dette er den største øvelsen på ti år.

– Vi var ikke på vingene

– Vi følger med i våre ansvarsområder hver dag, også denne gangen, sier FOHs pressevakt og legger til at et spekter av sensorer fanger opp aktiviteter som behandles av hovedkvarteret i Reitan.

Det ble denne uken funnet sprekker i skrogene på de norske maritime overvåkingsflyene P-3 Orion, som ikke kunne sendes på vingene onsdag for å følge Russlands marineøvelser, opplyser FOH til nettstedet aldrimer.no.

Siden 2016 har amerikanske Poseidon-fly besøkt Andøya flystasjon. Foto: Jørn Aune/Andøyposten
Siden 2016 har amerikanske Poseidon-fly besøkt Andøya flystasjon. Foto: Jørn Aune/Andøyposten

Oberstløytnant Moen sier at det jobbes med å få flyene på vingene snarest mulig. Orion-flyene er viktige, men er samtidig en av flere sensorer som benyttes av Forsvaret.

– Vi var ikke på vingene onsdag, men har identifisert løsninger og ser for oss å få Orion-fly på vingene i nær fremtid, sier Moen til TV 2.

Samtidig skal amerikanske P-8 overvåkingsfly igjen ta i bruk Andøya. Ifølge aldrimer.no ankom en fortropp med et transportfly fra US Navy i forrige uke.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) sa under et pressemøte i Stortingets vandrehall tirsdag ifølge Aftenposten at fire amerikanske Poseidon-fly kommer til Andøya for å trene, men ikke øst for Mehamn.

Det har vært hevdet at Norges Orion-fly sliter med å oppdage Russlands nye og stillegående ubåter, men ifølge forsvarsministeren klarer Norge å løse oppdraget i den nordligste delen godt nok med disse flyene.

– FOH poengterer at de allierte MPA-kapasitetene ikke kompenserer for manglende norsk kapasitet, men tjener andre formål og opererer i andre områder enn der vi tradisjonelt flyr, sier pressevakt Ivar Moen til TV 2.

Under øvelsen Joint Viking i Finnmark fikk US Marines en omvisning på Hærens CV90 kampvogn på Porsangmoen.
Under øvelsen Joint Viking i Finnmark fikk US Marines en omvisning på Hærens CV90 kampvogn på Porsangmoen. Foto: Ole-Sverre Haugli/Forsvaret

Reagerer på økt USA- nærvær

Russiske styrker trener og øver langt mer enn før 2007, men vår nabo i øst liker ikke at norske og allierte styrker trener mer sammen.

Tidligere har en av Russlands mest innflytelsesrike og profilerte forsvarspolitikere advart mot at USA flytter soldater og materiell nærmere den russiske grensen, og truet med at Norge må forberede seg på å bli russisk atom-mål.

Torsdag sa Russlands ambassade i Oslo at de er alvorlig bekymret over at regjeringen denne uken tillot at aktivitetene til US Marines utvides, og vil omfatte inntil 700 soldater fordelt på Værnes i Trøndelag og Setermoen i Indre Troms.

En kommentar som den russiske ambassaden har postet på Facebook, hevder at dette er i strid med det norske vedtaket fra 1949 om «å ikke åpne baser for fremmede lands stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep».

– At vi trener på å forsvare Norge bør ikke bekymre noen, på samme måte som vi aksepterer at andre land trener på å forsvare seg. Videreføringen av ordningen med US Marine Corps er i tråd med norsk basepolitikk. Nettopp på grunn av norsk basepolitikk er det avgjørende for oss å ha allierte som øver og trener i Norge, i kortere eller lengre perioder, sier Bakke-Jensen.

– Dette vil styrke det amerikanske militærets bånd med det norske militæret, sier Pentagon-talsmann Eric Pahon til CNN.

– Styrket beredskap

Russlands ambassade er heller ikke fornøyde med regjeringens melding om at Rygge flystasjon i Østfold blir en del av USAs europeiske avskrekkingsinitiativ EDI. Som TV 2 tidligere har fortalt, nevner EDI-planene superflyet F-22 Raptor som en av de aktuelle flytypene. I tillegg til at USA vil ha kampfly der, skal det også bygges et motordepot for Norges kampfly F-35 på Rygge.

– Det er positivt at USA vil investere i militær infrastruktur på Rygge. Denne investeringen vil legge til rette for styrket beredskap og rask overføring av NATO-allierte styrker i tilfelle krise og krig, sier Bakke-Jensen om Rygge-satsingen.

I Facebook-kommentaren skriver Russlands ambassade at det økte amerikanske militære nærværet i Norge kan øke spenningen, føre til våpenkappløp og destabilisering av situasjonen i Nord-Europa. Russerne advarer mot at dette «ikke vil forbli uten konsekvenser».

Simulerte angrep i 2017

Ifølge etterretningssjef Morten Haga Lunde opererer Russland mer offensivt i nordområdene, og simulerte i 2017 angrep mot norske mål ved flere anledninger: Ni russiske fly fløy i angrepsformasjon mot E-tjenestens radar i Vardø. Og med bare noen dagers mellomrom fløy russiske fly taktiske formasjoner mot en NATO-flåtestyrke som øvde i Troms, og mot Forsvarets anlegg i Bodø-området.

I tillegg overførte Russland for første gang etter den kalde krigen større militære forsterkninger til Kolahalvøya. Blant annet ble det taktiske missilsystemet Iskander, som også er utplassert mellom NATO-landene Polen og Litauen, satt i beredskap rett ved grensen i Petsjengadalen under øvelsen Zapad 2017.

Store deler av Nord-Norge var innenfor rekkevidden til Iskander-rakettene mens Russland ifølge en NATO-topp øvde på en fullskala krig mot NATO, med angrep mot fastlandet i Norge og Finland.