#

2SITERT

Hvor smart er det å hente hjem norske borgere som dro til IS?

Hvor smart er det å hente hjem norske borgere som dro til IS?
Norge går inn i en ny og ukjent fase i kampen mot terrorgruppa Islamsk Stat, IS. Feil avgjørelser kan koste oss alle dyrt, skriver TV 2s Kadafi Zaman.

I flere år har norske myndigheter hatt fokus på fremmedkrigerne som reiste frivillig fra verdens tryggeste land til det såkalte kalifatet til IS. Menn og kvinner reiste fra hele Norge til Syria og Irak. Sosiale tapere fra Fredrikstad. Nyforelskede par fra Bærum. Og kriminelle, rusa og psykisk syke mennesker. De fleste hadde null peiling på Islam, men de dro for å bli en del av IS.

Flere faser i kampen mot IS

Del en i den offentlige debatten var søkelys på disse islamistene som reiste. I del to ble fokuset rettsakene og domfellelsene. Det skjedde etter at flere kom tilbake. Her ble de tatt av Politiets sikkerhetstjeneste og straffeforfulgt. Totalt 10 menn er domfelt så langt for deltakelse og rekruttering. De første ble dømt i 2015.

I 2018 står vi overfor del tre i kampen mot terror-ideologien til IS, nemlig retur og løslatelse. Dette er helt nye problemstillinger. Det ene er hva som vil skje med de som har begynt å bli prøveløslatt eller som har sonet ferdig? Noen av de første som ble dømt for å ha vært med i IS i er allerede ute på gata. Hvordan går det med dem? Støtter de fortsatt den ekstreme volds-ideologien?

Hva med kvinnene?

En annen ny problemstilling er de norske kvinnene som er i Syria og Irak. Totalt 10 kvinner reiste fra Norge. Mange av dem er i live. En av dem, Aisha Shezadi Kausar, har til og med skrevet brev til Utenriksdepartementet og bedt om hjelp til å komme hjem til Norge med sitt lille barn. Dette er en utfordring som Norge foreløpig ikke helt vet hvordan man skal håndtere.

Skal norske myndigheter reise inn i Syria og Irak for å hente ut kvinner som frivillig reiste for å bli en del av verdens verste terrororganisasjon? Personlig tror jeg det vil aldri skje. Jeg tror ærlig talt ikke at regjeringen, PST eller Utenriksdepartementet ønsker det. Holdningen er nok mer at har man blitt tatt av kurderne, irakerne eller syrerne så får man stå til ansvar for sine handlinger. Akkurat som en smugler som blir tatt med 10 kg heroin i Thailand ikke kan forvente at Norge reiser ned og henter vedkommende «hjem».

Derfor tror jeg ikke Aisha Shezadi Kausar kommer hjem med det første. Med mindre hun selv lykkes å komme seg ut av flyktningleiren og til et naboland. Hun er foreløpig mistenkt av PST for deltakelse i en terrororganisasjon. Den videre etterforskningen vil avgjøre om hun blir siktet og eventuelt etterlyst. Jeg blir ikke overrasket hvis hun ikke blir etterlyst. Det er nemlig ikke sikkert at det er nok bevis til å straffeforfølge henne i Norge. Et annet spørsmål er hvordan Norge skal be om utlevering fra kurdiske selvstyremyndigheter? Det er ikke et eget land og kan derfor bli en vanskelig en prosess.

Når det gjelde barna til disse 10 norske kvinnene så er det en annen sak. De er en uskyldig part som ikke valgte sin mor og far. Nå er det snakk om totalt 20 norske barn. Da jeg for først gang skrev om dette for to år siden var det 10 barn. Her kan norske myndigheter velge en annen innfallsvinkel enn hvordan de for eksempel håndterer de voksne. Å vurdere hvordan man kan hjelpe de små ut fra fangenskap er noe regjeringen garantert diskuterer.

Spørsmålet er hvordan det kan gjøres i praksis? Selv om disse barna er født av norske mødre må de DNA testes for å se om virkelig er sine mødres barn. Dernest er spørsmålet hvordan få de ut? Kan norske myndigheter bare ta de uten mødrenes samtykke? Neppe. Og vil for eksempel islamister som Aisha Shezadi Kausar gi fra seg barnet, mens hun blir sittende i en flyktningleir? Jeg tror ikke det.

Norge er en suksess

Som reporter har jeg fulgt disse jihadistene fra høsten 2012. Har også dekket samtlige rettsaker om norske fremmedkrigere. Derfor er jeg usikker på konsekvensene av hva som skjer hvis mange kommer tilbake. PST kan følge en knippe mennesker døgnet rundt. Altså ha kontroll på hver eneste bevegelse. Det krever store menneskelige og teknologiske ressurser. Akkurat nå er Norge en suksess i Europa når det gjelder kampen mot IS. Fremmedkrigere reiser ikke ut lenger, og de som kommer tilbake blir siktet, tiltalt og dømt. Det som engang var et aktivt nettverk som hjernevasket muslimsk ungdom ligger nede med brukket rygg. De få som er igjen vet at de blir fulgt nøye med på.

Med hva om det kommer X antall IS-menn og Y antall IS-kvinner tilbake til Norge? De vil selvsagt bli straffeforfulgt, men hva slags straff vil en kvinne kunne få? En som har deltatt i IS, men som ikke har vært stridende? Med gjeldene rettspraksis snakker vi trolig om maks fire år. Kanskje ikke det en gang. Da er de ute igjen etter kort tid. Hva skjer da? Vil de ha forandret mening i fengsel? Vil de være klare for å gå tilbake til det norske samfunnet?

Avventende myndigheter

Ja, enkelte vil kanskje det. Andre vil nok være like hjernevasket som da de dro. Hvordan skal samfunnet beskyttes mot de som ikke angrer? PST har per i dag ikke nok ressurser til å følge med på så mange potensielle terrorister. For det er det disse folk har vært en del av, en ekstrem terrororganisasjon. Som har lemlestet, halshugget og voldtatt uskyldige mennesker. Det må ikke glemmes når noen av dem nå bønnfaller Norge om hjelp.

Derfor er det ikke vanskelig å forstå norske myndigheters avventende holdning. De må tenke seg nøye om før det kommer konkrete svar på hva som må gjøres med menn, kvinner og barn som vil tilbake. Feil beslutning kan bli kostbar. For Norge.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook