Dette bør du vite om feriepengene

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for å bruke feriepengene på nettopp ferie, men det kan være lurt å spare litt også.
Du skal ikke ha dårlig samvittighet for å bruke feriepengene på nettopp ferie, men det kan være lurt å spare litt også. Foto: Jon Olav Nesvold/NTB Scanpix
Du skal ikke ha dårlig samvittighet for å bruke feriepengene på nettopp ferie, men det kan være lurt å spare litt også.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Sammen med lønnen kommer de, vanligvis i mai eller juni, de elskede feriepengene. Snart renner de altså inn på kontoer i vårt vidstrakte land, som en kompensasjon for ulønnede feriedager.

– Du har ikke rett på lønn når du tar ferie. I stedet har vi en ordning i Norge hvor du har rett på feriepenger som kompenserer for lønnsbortfallet. Hvor mye du får regnes ut fra hvor mye du tjente i 2017, hvor lang ferie du har rett på, og alderen din, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl til TV 2.

Sandmæl kaller feriepenger for en slags «tvangssparing».

– Hadde det ikke vært for feriepengene, hadde nok mange av oss måttet vinke farvel til den sommerferien vi så for oss, sier hun.

Utgangspunkt i fjoråret

Har du mottatt lønn fra en arbeidsgiver det foregående året, altså i 2017, har du rett på feriepenger.

Hvor mye du får beregnes ut fra det du har fått som arbeidsvederlag. Ikke alle utbetalinger inngår i regnestykket, som for eksempel reiseutgifter og fjorårets feriepenger.

Det skal derimot beregnes feriepenger av bonus og provisjonsbasert lønn når dette er et resultat av personlig arbeidsinnsats.

Mange tror kanskje at feriepengene er skattefrie, men det stemmer ikke.

– Det er skatt på feriepenger som vanlig lønn, men det er vanlig praksis å fordele skatten på de øvrige månedene slik at feriepengene utbetales uten skattetrekk, sier Sandmæl.

Dette bruker vi feriepengene på:

  • Ferie/reiser: 41 prosent
  • Sparing: 16 prosent
  • Mat/regninger/generelt forbruk: 7 prosent
  • Nedbetale gjeld: 5 prosent
  • Oppussing/interiør/vedlikehold av eiendom: 5 prosent
  • Fritidsaktiviteter/-utstyr/fornøyelser: 4 prosent
  • Bolig/eiendom: 2 prosent
  • Annet: 1 prosent
  • Ikke noe spesielt: 1 prosent
  • Barn/familie: 1 prosent:
  • Vet ikke: 13 prosent
  • Får ikke feriepenger: 28 prosent

Kilde: Ipsos for DNB.

Brukes på ferie

Sandmæl sier at feriepengene bør brukes til det de er ment, nemlig til ferie. Og ifølge en undersøkelse DNB gjorde i april, er det nettopp det de fleste planlegger å bruke pengene på.

Samtidig kan det være lurt å benytte sjansen til å betale ned eventuell gjeld.

– Har du dyre smålån er det viktig at disse ikke fortsetter å vokse gjennom sommeren. Det smarteste du kan gjøre for økonomien er derfor å kvitte deg med eventuell kredittkortgjeld og forbrukslån, sier Sandmæl.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl
Forbrukerøkonom Silje Sandmæl Foto: DNB

Hun understreker at det er lurt å ha en plan for hva man skal bruke feriepengene på, før de kommer inn på konto. På den måten unngår man at de forsvinner uten at man får med seg hva de faktisk har gått til.

– For deg som skal bruke pengene på ferie og reiser, vil et budsjett kunne bidra til økt kontroll over kostnadene. I ferien skal du selvsagt kose deg, men pass på så du ikke bruker mer penger enn du har. Lag gjerne et feriebudsjett, sier hun.

Lag buffer

Ekspert på privatøkonomi, Hallgeir Kvadsheim, er helt enig i at det er lov å bruke feriepengene på det navnet tilsier.​

– Folk bør ha god samvittighet til å bruke dem på ferie, sier han til TV 2. ​

Samtidig poengterer han at mange antakeligvis har bestilt og betalt feriene sine allerede, og at feriepengene dermed vil gå til andre ting.

Hallgeir Kvadsheim sier det er lurt å lage en bufferkonto.
Hallgeir Kvadsheim sier det er lurt å lage en bufferkonto. Foto: Terje Bendiksby/NTB Scanpix

Det kan allikevel være lurt å ikke bruke alle pengene på å skjemme seg bort, men også sette av litt til en eventuell økonomisk regnværsdag.

– Hvis man ikke skal bruke alt på ferie, er det for eksempel lurt å legge av litt på en bufferkonto, sier han.

En bufferkonto er lurt å ha dersom det skjer noe uforutsett, eller om man har ekstra utgifter en måned. Det kan være et tannlegebesøk, at bilen må på verksted eller at man må kjøpe ny vaskemaskin.

– Hvis du ikke har penger ganske lett tilgjengelig da, risikerer du at du må ta opp dyre lån. Så en bufferkonto er noe av det viktigste du kan ha, og da kan man bruke noen av feriepengene til å begynne på den, sier Kvadsheim, som legger til at feriepengene kommer omtrent samtidig som skattepengene.

Slik regner du ut hvor mye du får:

  • Finn frem lønns- og trekkoppgaven som du fikk ved årsskiftet. Her finner du hvor mye du har i feriepengegrunnlag.
  • Har du rett på fire ferieuker får du 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget ditt. Har du rett på fem ferieuker får du tolv prosent.
  • Er du over 60 år får du 12,5 prosent av feriepengegrunnlaget ditt for fire ferieuker, og 14,3 prosent for fem ferieuker.

– Det er rundt 2/3 som får skattepengene i juni, og i snitt pleier det å ligge på omlag 10.000 kroner. Så det er store utbetalinger som skjer i disse ukene, sier han.

Med skattepengene er det spesielt vanlig å unne seg litt ekstra kos, noe man ifølge Kvadsheim kan gjøre med god samvittighet.

– Men man må huske at dette ikke er penger man får av staten, sier han, og forklarer:

– Dette er penger staten har tatt ekstra fra deg i fjor. Alle blir trukket litt for mye. Husk at dette er dine egne penger som du har jobbet for, så du trenger ikke behandle det som en lottogevinst.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook