Nei, plasten blir ikke brent sammen med restavfallet

HARALDRUD (TV 2): Dette skjer med avfallet ditt etter at det blir hentet av søppelbilen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Søppel er forresten et ord man ikke bruker i Renovasjonsetaten i Oslo kommune.

– Det som du kaller s-ordet har i dag blitt veldig verdifullt. Derfor snakker vi om avfall i stedet for s-ordet, sier Elin Graah, informasjonsrådgiver i Renovasjonsetaten i Oslo kommune til TV 2.

Søppel var det man tidligere kastet på dynga, forklarer Graah. I dag kommer faktisk alt husholdningsavfallet til nytte.

Alt tas vare på

Folk i Oslo får utdelt blå poser til plastavfall og grønne poser til matavfall. Restavfall skal i vanlige handleposer.

Graah avliver kjapt noen myter om hva som skjer med avfallet som samles inn.

  • Alt avfallet sorteres. Det er ikke sånn at alt kjøres i samme kvern selv om det samles inn samtidig.
  • Plastavfallet blir ikke brent. Det sendes til Tyskland hvor det blir gjenvunnet til ny plast.

– Hvorfor må man skylle plasten før man kaster den?

– Det er av to grunner: det ene er at man skal lage nye ting av plast. Du kan ikke lage ny plast av rømme og yoghurtrester. Den andre grunnen er at når plasten kommer til Tyskland, er det mennesker som skal håndtere det. Hvis plasten har vært ballet lenge og transportert på tog, er det ganske nasty å jobbe med den plasten videre.

– Kan det lønne seg i et miljøperspektiv å sende plast fra Norge til Tyskland?

ENGASJERT: Elin Graah i Renovasjonsetaten mener ordet «søppel» er misvisende. Foto: Lars Barth-Heyerdahl/TV 2
ENGASJERT: Elin Graah i Renovasjonsetaten mener ordet «søppel» er misvisende. Foto: Lars Barth-Heyerdahl/TV 2

– Livsløpsanalyser viser at man kan sende plasten flere ganger rundt jorda, og likevel vil det lønne seg. Dessuten sendes plasten med tog så langt det lar seg gjøre, og det stilles krav om at togene skal være fulle når de kommer tilbake.

Omfattende sortering

I det svære sorteringsanlegget på Haraldrud lukter det stramt av sommervarmt avfall. Bilene, merket med «verditransport», tømmer lasten sin i en slags sjakt med bevegelig gulv.

Tonn etter tonn med avfall flyttes sakte videre og lander etter hvert på et transportbånd som frakter posene mange meter til værs.

AVFALL I LANGE BANER: To transportbånd frakter avfallet flere meter opp til forsortering. Foto: Lars Barth-Heyerdahl/TV 2
AVFALL I LANGE BANER: To transportbånd frakter avfallet flere meter opp til forsortering. Foto: Lars Barth-Heyerdahl/TV 2

Der venter første trinn i sorteringsprosessen, en slags container som rister kraftig. Her skilles posene fra større gjenstander og løst avfall. Bare posene blir sendt videre til neste sortering.

Graah påpeker at det er veldig viktig at folk knytter posene med dobbel knute. Om en pose åpnes, vil ikke innholdet bli med i den videre prosessen.

– Posene utsettes for en del trykk og belastning, så de må være skikkelig lukket, sier Graah.

Leser fargen på posene

Et optisk sorteringsanlegg skiller blå og grønne poser fra restavfallet. Etter denne sorteringen sendes de blå og grønne posene gjennom enda flere maskiner for å sikre at alt havner på rett sted.

De blå posene, som skal inneholde plast, blir utsatt for trykkluft. Bare de lette posene blåses videre. En pose med plastavfall veier nemlig ikke mye. Om posen er for tung, inneholder den antakelig noe som ikke hører hjemme blant plastavfallet. Disse posene regnes som restavfall.

SORTERER BLÅ OG GRØNNE POSER: Optisk sortering sørger for at avfallet havner på riktig sted. Foto: Lars Barth-Heyerdahl/TV 2
SORTERER BLÅ OG GRØNNE POSER: Optisk sortering sørger for at avfallet havner på riktig sted. Foto: Lars Barth-Heyerdahl/TV 2

Matavfallet i de grønne posene sendes til Oslo kommunes biogassanlegg på Nes på Romerike. Her blir matavfallet til biogjødsel og biogass. Biogass brukes som drivstoff blant annet i busser.

Ifølge Oslo kommune kan en buss kjøre 250 meter på innholdet i én grønn pose.

Restavfallet blir brent. Energien fra restavfallet blir til strøm og fjernvarme hos hovedstadens befolkning.

Globalt perspektiv

Elin Graah har en klar melding til folk som ikke gidder å kildesortere eller føler at det ikke nytter uansett fordi det avfallet man selv produserer, betyr så ufattelig lite i den store sammenhengen.

– Dette handler om ressursknapphet på jordkloden vår. Fosfor, som man trenger i matproduksjon, er et grunnstoff det er manko på på jorda. Ved å kildesortere matavfallet ditt, putte det ien grønn pose og knyte dobbel knute, passer vi på at biogjødselen og fosforet kommer tilbake til jorda. Da blir det et evig kretsløp, sier Graah.

Restavfall blir til varme og strøm

Også i Bergen blir plastemballasjen sendt fra et sorteringsanlegg på Lønningen i Fana og videre til Tyskland, hvor de lager nye materialer av plasten. Det opplyser BIR på sine hjemmesider.

Papir, papp og drikkekartonger blir skilt fra hverandre. Papiret sendes til ulike fabrikker hvor det blir laget nytt papir. BIR skriver at ikke nødvendig å fjerne plastkorker fra drikkekartonger, fordi disse forsvinner i gjenvinningsprosessen.

Restavfallet, som er det som blir igjen etter at du har sortert avfallet ditt, går til forbrenning i Rådalen og blir energigjenvunnet.

«Når bosset brenner gjør vi det om til varme og strøm som brukes i boliger og næringsbygg», skriver BIR.

I Bergen sentrum har man også fra 2015 hatt et såkalt «bossug». Det består av avfallspunkter som har erstattet de gamle containerne. De ligner parkeringsautomater, og suger søppelet ned i rør under bakken og til et sentralt avfallsanlegg. Dermed er det heller ikke det samme behovet for søppelbiler.

Blir til nye ting

Plast som samles inn i Trondheim, kan gjenoppstå som en frisbee, en fleecegenser eller en kontorstol. Det skriver Trondheim Renholdsverk på sine nettsider.

Matavfall sorteres ikke for seg i Trondheim, men går som restavfall. Kommunens innbyggere oppfordres til å kompostere matavfallet, og renholdsverket tilbyr gratis kurs i varmkompostering.

Restavfallet går til forbrenningsanlegg for energigjenvinning.