FFI: kjemiske våpen kan brukes i snikmorD

– Lettere å ta ut en F-35-pilot i senga enn når han sitter bak spakene

Norske F-35 over Rondane.
Norske F-35 over Rondane. Foto: Morten Hanche/Forsvaret
FFI-topp sier at Russland trolig utvikler nye våpen for å sette enkeltpersoner ut av spill.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Den britiske regjeringen holder hastemøte torsdag etter at to ble kritisk syke av en nervegift som ble utviklet i Russland under den kalde krigen.

Tester gjort ved et laboratorium i forsvarets forskningspark Porton Down bekrefter at de to britene ble forgiftet av nervegiften novitsjok, opplyste politiet onsdag.

Nervegiften er samme type som den som ble brukt mot dobbeltagenten Sergej Skripal og hans datter da de ble forsøkt drept i Salisbury i mars.

Nå skal forskere slå fast om nervegiften i de to tilfellene er fra samme produksjonsserie, uttalte Neil Basu, sjef for det britiske antiterrorpolitiet, på en pressekonferanse onsdag.

– Etterforskernes prioritet er nå å finne ut hvordan disse to menneskene kom i kontakt med denne nervegiften, sa Basu.

I kjølvannet av giftangrepet i Salisbury har det kommet påstander om at russiske hemmelige tjenester eller kriminelle miljøer har vært involvert i 14 dødsfall på britisk jord.

Storbritannia hevder at Russland på 2000-tallet skal ha lært opp «personell fra spesialenheter» til å bruke nervegift i forbindelse med snikmord.

Å smøre nervegifter på dørhåndtak skal ifølge britiske myndigheter være blant drapsmetodene under opplæringen.

I 1987 viste en sovjetisk offiser frem kjemiske våpen til vestlige observatører som besøkte den lukkede byen Sjikhany, der novitsjok-giften ble produsert.
I 1987 viste en sovjetisk offiser frem kjemiske våpen til vestlige observatører som besøkte den lukkede byen Sjikhany, der novitsjok-giften ble produsert. Foto: John Thor Dahlburg/AP/NTB scanpix

Den russiske eksagenten og Putin-kritikeren Aleksandr Litvinenko døde i 2006 etter å ha blitt forgiftet med en radioaktiv polonium-isotop, og Ukrainas opposisjonsleder og presidentkandiat Viktor Jusjtsjenko ble forgiftet med dioksin.

FFI: Hvorfor brukes novitsjok?

Forskningssjef Jan Ivar Botnan ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sier at man ikke skal se bort fra at Russland kan utføre snikmord på norsk jord, for å sette viktige enkeltpersoner ut av spill under en eventuell militær konflikt.

Med utgangspunktet i flere giftangrep som er utført de siste årene, tegnet FFI-toppen under et seminar i Oslo Militære Samfund tidligere i år et scenario der såkalte CBRN-våpen brukes mot nordmenn som defineres som kritisk viktige for at samfunnet skal fungere og være i stand til å forsvare seg.​

NYE VIRKEMIDLER: Forskningssjef Jan Ivar Botnan ved FFI sier at kjemiske våpen også kan brukes i snikmord.
NYE VIRKEMIDLER: Forskningssjef Jan Ivar Botnan ved FFI sier at kjemiske våpen også kan brukes i snikmord. Foto: Kjell Persen/TV 2

Forskningssjefen ved FFI sier at man gjennom russiske avhoppere etter den kalde krigen er blitt klar over at nervegiften novitsjok var et svært potent stridsmiddel som russerne utviklet i den siste delen av den kalde krigen.

– Det er høyst sannsynlig at novitsjok ble utviklet for å unngå å bli oppdaget av Vesten, og for å omgå internasjonale inspeksjoner. Russland har tidligere utviklet novitsjok, og vil fortsatt være i stand til det. I løpet av det siste tiåret har Russland utviklet og lagret små lagre av novitsjok, skrev britenes nasjonale sikkerhetsrådgiver Mark Sedwill i et brev til NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i april.

Ifølge Storbritannia spionerte russisk etterretning på den tidligere dobbeltagenten Sergej Skripal og hans datter Julia i minst fem år før attentatet.

– Etterlate visittkort

– Når man bruker novitsjok for å ta ut en tidligere russisk spion og hans datter i Storbritannia, må det nærmest være å etterlate et visittkort hvor det står «Russland», sier Botnan.

FFI-toppen har en teori som svarer på spørsmålene om hvorfor det brukes noe som til de grader peker mot Russland – selv om landet etterpå møter alvorlige konsekvenser som masseutvisninger av diplomater, og det finnes så mange andre måter å ta livet av folk på.

– En teori går ut på at Russland er i ferd med å utvikle nye virkemidler. Under den kalde krigen utviklet man nervegasser for å ta de store armeene under felttog. I dag utvikler man kanskje kjemiske og biologiske virkemidler for å sette enkeltpersoner ut av spill, sier FFIs forskningssjef.

Botnan sier til TV 2 at det er historisk godt belagt at det allerede under den kalde krigen ble utviklet virkemidler som kunne ta ut enkeltpersoner.

– Dette ble gjort i strid med internasjonale avtaler som Sovjetunionen hadde inngått, sier forskningssjefen.

Han sier at man på vestlig side ikke har følt seg sikre på at Russland gjorde slutt på dette etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning.

– Jeg har en mistanke om at russerne driver og utvikler nye virkemidler. De kan aldri få like mange hangarskip som amerikanerne, og aldri så mange kampfly. De må utvikle andre virkemidler, som er billigere og kanskje like effektive hvis de brukes på riktig måte, sier Botnan til TV 2.

Kartlegger nøkkelpersoner

Han påpeker at Cambridge Analytica-skandalen viser at det ikke er så veldig vanskelig å identifisere personer som er kritisk viktige for at samfunnet skal fungere og være i stand til å forsvare seg.

Russland har i flere år hatt kartlegging av enkeltpersoner innen forsvars- og beredskapssektorene som viktige etterretningsmål:

  • I 2016 sa Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at denne kartleggingen «vurderes å fortsette».
  • I 2017 uttrykte PST-sjefen bekymring for den sikkerhetspolitiske situasjonen som den russiske spionasjen mot det norske forsvaret skjer i.
  • I 2018-trusselvurderingen fra PST heter det at andre lands tjenester innhenter personopplysninger om enkeltpersoner, noe som «kan utnyttes for å forstyrre og svekke norsk forsvars- og beredskapsevne i fremtidige krisesituasjoner».

– Det er mange viktige enkeltpersoner i en krigssituasjon. Man kan tenke at man på en uoppdaget måte kan sette regjeringsapparatet ut av spill, og veldig mange andre sentrale aktører innenfor beredskap, sier Botnan.

– Gjenkjennelig scenario

FFIs forskningssjef understreker at han neppe røper noen hemmeligheter ved å beskrive en trusselutvikling som Norge bør være forberedt på.

– Det kan hende at det er lettere å ta ut en F-35-pilot i senga si enn når han sitter bak spakene i flyet, sier Jan Ivar Botnan.

Lars Lervik ble ny sjef for Brigade Nord i juni.
Lars Lervik ble ny sjef for Brigade Nord i juni. Foto: Forsvaret

Lars Lervik, som var oberst i sikkerhetspolitisk avdeling i Forsvarsdepartementet før han ble utnevnt til ny sjef for Brigade Nord, sier til TV 2 at bildet som FFIs forskningssjef tegner, der alle virkemidler tas i bruk, er gjenkjennelig med scenarioene som det norske forsvaret legger til grunn.

– Og det gjenspeiler også en verden hvor alle virkemiddel vil bli brukt i sammenheng, for å oppnå målsetningene som en aktør har, sier Lervik.

Lervik har tiltro til at nordmenn ikke ser FFI-scenarioet med kjemiske våpen og snikmord på norske kampflypiloter som noe urealistisk, og som hentet fra en James Bond-film.

– Den norske befolkningen er en av de mest opplyste befolkningene i verden, så jeg tror faktisk befolkningen er i stand til å ta innover seg virkeligheten vi lever i, sier Lervik til TV 2.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook