Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Kjetil Alstadheim, politisk redaktør i Dagens Næringsliv, ble satt ut da han hørte SV-politikeren Freddy André Øvstegård si «skjønnsdelt arbeidsmarked» under spørretimen på Stortinget.

– Hva mente han? Var det en skjønnsmessig vurdering som lå bak delingen i arbeidsmarkedet? Hvem har dette dårlige skjønnet, i så fall? Og hva kan gjøres for å få bedre skjønn?, skrev han noe sarkastisk i en kronikk publisert i Dagens Næringsliv.

Alstadheim mener at politikernes språk og retorikk er det viktigste verktøyet de har for å nå ut til folk, og skriver derfor ofte om det.

– Å blande sj- og kj-lyden er noe man forbinder med barne- og ungdomsspråk. Spesielt det å høre dette fra talerstolen på Stortinget, som er såpass høytidelig, var uvant, sier han til TV 2.

– Sur gamling

Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør i Forskning.no, mener at vi bare må leve med at kj-lyden forsvinner.

– Språket forandrer seg, og så lenge vi som står her lever, kommer nok den lyden til å bli bevart. Men etter hvert kommer alle til å si sj-lyden, sier hun.

Hun mener at dette skyldes generasjonsforskjeller som bare må godtas. Hun påpeker at det i Bergen har gått spesielt fort. Da de målte på slutten av 70-tallet var det kun 2,5 prosent som blandet mellom de to lydene. På slutten av 90-tallet var det samme tallet 50 prosent.

– Generasjonene snakker litt forskjellig, og vi som er eldre må tåle det.

Kristiansen mener det alltid er noen sure gamlinger som klager over endringer i språket.

– Jeg mener Kjetil er en sur gamling, ja, sier hun med glimt i øyet mens Alstadheim ler på andre siden av bordet.

– Det er veldig typisk at folk som er litt eldre klager på måten ungdommer snakker på. Det gjorde de da du var ung også, sier hun til Alstadheim.

– Kanskje den veien det går

Alstadheim påpeker at kj-lyden er en av de vanskeligste vi har, og at dens forsvinning kanskje er veien det går.

Han mener at vi mister en nyanse i språket hvis kj-lyden forsvinner.

– Det er noen få ord der det vil skape forvirring. Det er forskjell mellom kjære mor og skjære mor, som er en kriminell handling, sier han.

Han påpeker også at flere stedsnavn og egennavn vil bli utsatt.

– Det er riktig at ifølge språkforskerne så er det den veien det går, og for folk som for eksempel heter Kjetil så kan jo det være synd, sier han og refererer til sitt eget navns uttale.

– Men det er ikke noe som må skje. Det er en sosial utvikling, men vi vet ikke hvor fort det vil gå. Vi vet ikke hvor mange foreldre som vi insistere på at ungene lærer den lyden, og det vil være med på å avgjøre hvor fort det går, sier han.