For første gang i regjeringen Solbergs historie har begge partene i jordbruksoppgjøret – både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag – ha kommet til enighet med regjeringen om en ny jordbruksavtale.

Etter det TV 2 kjenner til er de blitt enige om en ramme på 1,1 milliarder kroner i økning, hvorav 770 millioner kroner er midler over statsbudsjettet. Resten skal betales av forbrukerne.

Dette er 100 millioner kroner mer enn det staten opprinnelig tilbød. Partene kom til enighet etter ni dager med forhandlinger.

– Forsterker balansen

Bøndene har også fått gjennomslag på et ekstra melketilskudd på 3000 kroner ekstra per ku opp til 20 dyr, og deretter mindre etterhvert som tallet øker opp til 50.

– Vi har greid å styrke markedsbalanseringa ved at regjeringa har gått med på å innføre virkemidler som forsterker muligheten til å balansere markedet for sau og svin. Det er svært viktig for næringa på både kort og langt sikt, og sterkt medvirkende til at vi kunne inngå jordbruksavtale med staten i år, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Han understreker også at forhandlingene har vært krevende, og at de og staten ser forskjellig på hvordan jordbruket skal utvikles og drives.

Fornøyd minister

Avtalen ble presentert av landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp), leder av Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, og leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, under en felles pressekonferanse i departementet klokken 20 onsdag kveld.

– Jeg er veldig fornøyd med at vi har kommet fram til en løsning. Vi opplever dette som et krevende år å lande avtaler i, det henger sammen med at kostnadene i 2019 har vært økende, sier landsbruks- og matmnister Georg Dale.

Han understreker at avtalen er dyr for skattebetalerne.

– Det er likevel innenfor en forsvarlig ramme, sier ministeren.

Furuberg i bonde -og småbrukarlaget understreker også at det har vært krevende å komme fram til en løsning.

– Dette handler i store trekk om norsk matkultur. I denne avtalen finnes det et historisk tiltak for små og mellomstore melkebruk, sier hun.

Bøndenes opprinnelig krav hadde en ramme på totalt 1,83 milliarder kroner, mens statens første tilbud lød på totalt 1 milliard kroner.