Et klart flertall av finnmarkingene sier nei til sammenslåing med Troms, men blir neppe hørt på Stortinget. KrF som sikret regjeringen flertall for regionreformen har ingen planer om å snu.

– Jeg synes det er helt topp at det er folkelig engasjement og at folk jobber for det de tror på. Men skulle denne folkeavstemningen hatt innvirkning måtte den kommet på et helt annet tidspunkt, sier stortingsrepresentant Torhild Bransdal (KrF).

– Gjør finnmarkingene dette for sent?

– Nå har vi fattet vedtak i to omganger. Det er begrenset hvor mange ganger man kan ta en sak opp igjen. Det er noe med å ha respekt for lovlig fattede demokratiske vedtak, som er gjort i to omganger her på Stortinget, sier Bransdal til TV 2.

Massivt nei

Fylkesordfører Ragnhild Vassvik la fram resultatet av folkeavstemningen om den vedtatte sammenslåingen mellom Finnmark og Troms på fylkeshuset i Vadsø onsdag formiddag klokken 9. Avstemningen ble holdt mellom 7. og 14. mai.

– Vi har et resultat, og det er godt, det er veldig godt, sa Vassvik.

– 87 prosent er massivt, fastslo hun.

Hun kaller folkeavstemningen historisk og er spesielt kritisk til opposisjonspartienes og også Høyres forsøk på å spre negativitet om folkeavstemningen.

– Det mest skuffende har vært at også opposisjonspartiene i Finnmark, som Høyre, har gjort sitt for å spre negativitet rundt finnmarkingenes mulighet til å si sin mening om en så viktig sak. Det er skuffende, sa Vassvik.

Mer makt til distriktet

Men på Stortinget forsvarer KrF sammenslåingen som er gjort gjennom to vedtak, etter at den først ble anket inn, uten at finnmarkingene fikk medhold.

– Flertallet her på Stortinget vil ha en regionreform. Er det for å pine folk fra Finnmark. Det er noen ganger jeg får inntrykk av det, men det er faktisk ikke det, sier stortingsrepresentant Torhild Bransdal (KrF).

– Hvorfor vil dere ha denne sammenslåingen?

– Det er for å desentralisere statlig makt også til Finnmark. Dette vil bety muligheter for folk i Finnmark.

– Betyr det at finnmarkingene har misforstått hva dette handler om?

– Nei, jeg har stor respekt for finnmarkingene og hva de forstår. De er minst like oppegående som meg og alle andre. Men jeg stiller meg noen spørsmål med om hvordan de har blitt informert om intensjonene i reformen.

Flest stemte på nett

Valgdeltakelsen var på 58 prosent, det er det samme som ved kommunevalget i 2015, mens det ved stortingsvalget i 2017 var 72,6 prosent av finnmarkingene som møtte frem.

Bare 5198 av de stemmeberettigede valgte å stemme på selve valgdagen, mens 26.662 stemte på internett. I 14 av 19 kommuner stemte over 90 prosent nei.

Stortinget bestemmer

Kommunalminister Monica Mæland tar resultatet til etterretning.

– Stortinget har vedtatt sammenslåing av Troms og Finnmark både i denne og forrige stortingsperiode. Motstanden var godt kjent for Stortinget da de behandlet regionreformen og gjorde sine vedtak, sier kommunalminister Monica Mæland (H).

Hun ser ingen grunn til at folkeavstemningen skal få noen betydning, så lenge den kommer etter at Stortinget har vedtatt sammenslåingen.

– Regjeringen må selvsagt forholde seg til Stortingets beslutning. Det må også Troms og Finnmark. Vi har ikke et politisk system der lokale folkeavstemninger overprøver stortingsvedtak, sier Mæland.