#

2SITERT

Den kvinnelige servitøren så på meg, smilte og sa: – Oi, er det damen som betaler?

Den kvinnelige servitøren så på meg, smilte og sa: - Oi, er det damen som betaler?
Metoo har vært en fest for likestillingen. Nå kommer dagen derpå. Og det er på tide å betale.

På torsdag var jeg på restaurant med mannen min. Jeg hadde invitert han med ut på middag, så da regningen kom var jeg klar for å betale.

Men både regningen og kortterminalen ble automatisk plassert på hans side av bordet. Så jeg sa: – Jeg skal betale.

Den kvinnelige servitøren så på meg, smilte og sa: – Oi, er det damen som betaler?

Som om det tilhørte sjeldenhetene at en kvinne skulle betale for et restaurantbesøk. Umiddelbart ble jeg både indignert og irritert. Men så slo det meg. Det er kanskje min egen feil. For det er ikke første gangen restaurantansatte har forutsatt at det er mannen min som skal betale. Det skjer nesten hver gang vi er ute og spiser. Og for å være ærlig er det vel sjeldent jeg protesterer.

For selv om jeg er veldig opptatt av likestilling, synes jeg fortsatt det er ganske behagelig at menn både betaler og åpner dører for meg. Når det kommer til stykket.

Etter #metoo

Norge ble i 2017 kåret til det andre mest likestilte landet i verden, etter Island. Men også her har det på arbeidsplass etter arbeidsplass denne vinteren blitt avdekket oppførsel mot kvinner som er helt uakseptabel.

Tafsere, trakasserere og overgripere som har gjort hverdagen til kvinner til en ganske annen enn den de fleste menn har hatt.

#metoo-kampanjen vil trolig føre til at det både blir vanskeligere å oppføre seg som en drittsekk, og lettere å varsle om dem som gjør det. Det gir oss kvinner enda større muligheter enn i dag. Og med større muligheter, kommer også større ansvar.

Da må vi kvinner ta vår del av det ansvaret. Vi må begynne å ta regningen.

Frivillig deltid

I januar fikk administrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten, stor oppmerksomhet da hun i forbindelse med NHOs årskonferanse uttalte til Dagens Næringsliv at:

«Kvinner heller vil gå å shoppe på CC Vest enn å jobbe» og at «det som er helt uforståelig, er at kvinner som ikke har barn – eller barn over 16 år – jobber mer deltid enn småbarnsmødrene».

Uttalelsene førte til så stor ståhei at faktasjekkesiden faktisk.no måtte undersøke om Bratten hadde rett i si det hun sa. Det hadde hun.

Barnløse kvinner og kvinner med barn over 16 år jobber mer deltid enn kvinner som har yngre barn. I 2016 jobbet 40 prosent av kvinner uten barn og kvinner med barn over 16 år deltid. Kvinnene som hadde barn under 16 år, jobbet 31 prosent deltid. Kvinner uten små barn jobber altså mer deltid enn kvinner med små barn.

Det betyr at deltidsarbeid ikke nødvendigvis er en måte å få det hektiske småbarnslivet til å gå rundt på. Det er et valg vi tar uavhengig av det. Et valg mange kvinner bør revurdere.

Syke kvinner

Norge har verdens høyeste sykefravær. I verdens rikeste og lykkeligste land har vi altså de sykeste menneskene. Og sykest av alle er vi kvinner. Vi har 66 prosent høyere sykefravær enn menn. Og forskningen viser at det egentlig ikke er noen god grunn til det.

Tidligere hadde forskerne en teori om “dobbeltbelastningen”. At barn og husarbeid kombinert med jobb utenfor hjemmet var krevende for mange kvinner. Det er ingen god forklaring. For menn gjør stadig mer husarbeid og kvinner har stadig høyere sykefravær. Så jo mer menn gjør hjemme, jo mer sykemeldte blir altså kvinner.

Typen arbeid menn og kvinner har, forklarer heller ikke forskjellen. For menn i typiske kvinneyrker har like lavt sykefravær som andre menn. Og kvinner i typiske mannsyrker har like høyt sykefravær som andre kvinner. At kvinner føder barn forklarer heller ikke den store ulikheten mellom kjønnene.

Nå peker noen på den såkalte “trippelbyrdehypotesen”. At man i tillegg til de to første belastningene har større krav til for eksempel kvinners utseende og vellykkethet enn til menns. Da står vi igjen med at krav til utseende skal gjøre at vi kvinner er over dobbelt så mye borte fra jobb som menn. Det er i såfall et alvorlig problem.

Arnstein Mykletun, en av landets fremste forskere på sykefravær, sier man ikke har funnet noen god grunn til den enorme forskjellen i sykefravær mellom kvinner og menn. Og det er i seg selv nok til å be kvinner vurdere å ta en liten titt i speilet – og se forbi sitt eget utseende.

Det handler om holdninger

Likestilling handler ikke bare om kvinners rettigheter. Det er også samfunnsøkonomisk smart. De mest likestilte landene i verden er også de mest vellykkede. Norge er et av dem. Det har i hovedsak skjedd som følge av en massiv jobb for å endre holdninger.

Men det er ikke bare samfunnets holdninger eller menns holdninger som må endre seg. Kvinner må endre sine egne holdninger. Det skal ikke være noe mindre attraktivt å ansette kvinner enn menn. Men det vil det være hvis vi ikke gjør jobben vår.

For likestilling er ikke en meny vi kan plukke det vi liker best fra. Det er retter på den menyen som vi må spise selv om det ikke smaker så godt. Og når middagen er over må vi kvinner være villige til å betale regningen. I det minste halvparten av den.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook