Ikke ha alle pengene i banken:

Dette må du gjøre for at sparepengene skal vokse

EKSPERTER: Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, og forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan, hjelper nordmenn med hvordan de bør spare og bruke penger.
EKSPERTER: Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, og forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan, hjelper nordmenn med hvordan de bør spare og bruke penger. Foto: Stig B. Fiksdal / DNB // Nordea
Hvis du har sparepengene på en vanlig bankkonto, taper de seg i verdi. Her er ekspertenes råd for hva du bør gjøre med pengene dine.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mange nordmenn har penger på sparekontoen, som kan ha havnet der på ulike måter. Kanskje har du arvet, eller kanskje har du bare jobbet hardt.

Uansett hvor pengene kommer fra og hvor mye det er, ønsker de fleste at summen skal øke ytterligere. Men dette er ikke nordmenn så gode på, ifølge ekspertene.

– Det vi ser er at de fleste nordmenn sparer pengene sine på en vanlig bankkonto. Det tror jeg kommer av at vi er ganske trygghetsorienterte, og det ligger ikke i naturen vår å prøve noe annet. Det betyr at det er mange som går glipp av muligheten til at pengene potensielt kan vokse mye mer, sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.

En undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for DNB viser at over tre fjerdedeler av nordmenn som sparer penger, bruker bankkontoen til sparingen. Samtidig svarer under halvparten av nordmenn som sparer at de bruker aksjefond, enkeltaksjer eller kombinasjonsfond.

Pengene taper verdi

Elin Reitan, som er forbrukerøkonom i Nordea, mener nordmenn har et svært passivt forhold til egen sparing. Hun sier for mange mangler en sparestrategi, og at vi foretar oss lite for å få mest mulig ut av pengene våre.

– Dette er litt særnorsk. Vi skal ikke lenger enn til Sverige for å finne en befolkning som har et langt mer aktivt forhold til sin egen sparing. Vi har med andre ord litt å lære av svenskene, sier Reitan.

Denne passive holdningen fører gjerne til at nordmenn lar pengene stå på bankkontoene. Det lønner seg ikke over tid, sier ekspertene.

– Spesielt i disse lavrente-tider, så taper pengene dine seg i verdi dersom du sparer på en vanlig bankkonto. Det er rett og slett fordi inflasjonen er høyere enn innskuddsrenten, sier Reitan.

– I praksis betyr dette at prisstigningen på varer og tjenester går mer opp enn det du får av renter i banken, forklarer Sandmæl.

Enkeltaksjer bør være som et krydder

Så hvordan skal du bruke pengene du har stående på konto? For å finne svaret på dette, er ekspertene enige om at du må vurdere den såkalte sparehorisonten.

– Hvor lenge skal du spare og når trenger du pengene tilbake? Hvis det er sparing som skal gå til ferie og oppussing i nærmeste fremtid, kan pengene stå i banken. Men, er det sparemål som ligger flere år frem i tid, som pensjon eller sparing til barna, da bør du bevege deg ut i aksjemarkedet, sier Sandmæl.

Hun anbefaler å inngå en fast månedlig spareavtale i aksjemarkedet. Du bør altså ikke gå inn med alt med en gang, men heller porsjonere ut litt og litt.

Når du skal velge hvordan du skal investere i aksjemarkedet, avhenger det av hvor mye risiko du er villig til å ta.

– Det er størst risiko å velge enkeltaksjer, og jeg mener det bør fungere som ekstra krydder til sparingen, hvor du investerer penger du kan tape, sier Sandmæl.

Snakk med en rådgiver

DNBs forbrukerøkonom anbefaler heller å investere i et aksjefond. Det finnes en hel jungel av ulike aksjefond å velge mellom, men dersom du er interessert i en spesiell sektor av samfunnet, sier Sandmæl at du gjerne kan velge å legge pengene i et fond innenfor det feltet.

– Avkastningen du kan forvente avgjøres av hvor høy eller lav risiko du har, og for å finne ut hva som passer for deg, vil jeg anbefale å snakke med en rådgiver, sier Sandmæl.

Nordeas Elin Reitan mener også vurderingen av hvilken risiko du skal ta er viktig, og at det vil lønne seg å få hjelp.

– Jeg anbefaler alle med sparemidler å ta kontakt med en ekspert, for eksempel i banken din, for å få skreddersydde råd og vurderinger. Før du går inn i et slikt møte bør du imidlertid lese deg opp på de ulike spareformene. Det finnes mye god og uavhengig informasjon på nett som er lettlest og lett tilgjengelig, sier Reitan.

Risiko med bolig nummer to

Å investere i eiendom er en annen mulighet, dersom du har mye stående på konto. Boligen du selv bor i er uansett en god investering, for om boligmarkedet skulle gå ned, kjøper du i samme marked som du selger.

– Nordmenns aller største sparegris er boligen vi bor i. Den siste tiden har også mange nordmenn investert i sekundærbolig. Lave renter og et ønske om å tjene på boligprisoppgang har bidratt til det, sier Reitan.

Dersom du har råd til en bolig nummer to som du kan leie ut, kan det gi gode inntekter. Men det er også visse risikofaktorer, advarer Sandmæl.

– Hvis du ikke får leid ut boligen, eller hvis renten går opp og du får større utgifter, kan en bolig nummer to bli lite lønnsomt. Der vil det også bety mer hvis boligmarkedet går nedover. Den investeringen du gjør i egen bolig er nesten alltid en av de beste du kan gjøre, bare pass på at du ikke låner over evne, sier Sandmæl.

Pengene bør fordeles

Du har også muligheten til å velge et kombinasjonsfond, som består av renter og aksjer. Se på økonomien din som en helhet, og invester ut fra sparehorisont og risiko.

– Det som uansett er viktig er å spre investeringene på flere steder. Se bare på Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, som er sparing til fremtidige generasjoner. Fondet har 66,2 prosent i aksjer, 2,7 prosent i unotert eiendom og 31,2 prosent i rentepapirer, sier Sandmæl.

– Det kan for eksempel være lurt å spare noen midler på en vanlig sparekonto, slik at du har en buffer å tære på ved behov, samt plassere noen midler i et aksje- eller kombinasjonsfond, slik at du kan spare langsiktig for fremtiden. Det er også lurt å nedbetale boliglånet til et komfortabelt nivå, slik at du ikke har for høy gjeldsgrad, sier Reitan.

Sandmæl sier feilen mange nordmenn gjør er å tenke at det er for mye å sette seg inn i, og dermed bare lar pengene stå i banken.

– Gjør det enkelt og start en spareavtale i et bredt aksjefond, da kan du ikke gjøre så mye feil. Hvor mye du skal sette inn kommer an på hvor lenge du skal spare, og du bør uansett ha en buffer stående på bankkontoen til daglige gjøremål. Det finnes ingen fasitsvar for alle, og derfor er det lurt å snakke med en rådgiver, sier Sandmæl.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook