Kjære Siv Jensen.

For første gang på en veldig god stund begynte jeg å tvile på om jeg virkelig var norsk eller ei.

«De er kanskje norske på papiret, men de er ikke det i hjertet,» var noe av det Siv Jensen under sin tale til Frps landsmøte fredag.

Hva skal til for å være norsk i hjertet?

Hver vinterhelg fra jeg var syv til jeg var fjorten, gikk jeg på ski i Østmarka med bestefaren min.

Favorittmaten min er lapskaus. Jeg har hørt at favorittmaten din er asiatisk, Siv?

Jeg har gått opp Besseggen, Trolltunga, Helvetestinden, Festvågtind, Kjeragbolten, Galdhøpiggen, m.m. Hvor mange topper har du gått opp, Siv?

Jeg går i bunad, roper hurra og feirer grunnlovsdagen den 17. Mai.

Jeg elsker hytteturer, Solo, vaffel med brunost og drar gjerne på harryhandel.

Jeg sier «hæ» i stedet for «unnskyld, hva sa du?»

Utdrag fra Siv Jensens tale på landsmøtet:

«Innvandrere som ønsker å bo i Norge, skal respektere norske verdier og regler. De må lære seg norsk slik at de kan få en jobb og en fremtid. Det er det mange innvandrere som gjør. Men dessverre gjelder det ikke alle.Det finnes eksempler på mennesker som fnyser av våre verdier om ytringsfrihet og likestilling, og kriminelle gjenger og ungdommer som er i direkte opposisjon mot norske verdier, lover og regler.

Det finnes foreldre som sender sine barn ut av landet på koranskoler fordi de har blitt «for norske», og personer som mener koranen står over norsk lov. De er kanskje norske på papiret – men de er det ikke i hjertet!»

Jeg er redd for at det har blitt så kult å ekskludere.

Jeg kjenner at jeg er redd for å gå ute i gata uten den hvite kjæresten min eller de hvite vennene mine for å vise til at jeg faktisk er norsk.

Jeg er så redd for at min mor som har en gebrokkent norsk aksent ikke blir tatt på alvor fordi at hun ikke høres «norsk nok» ut.

Jeg er så redd for at jeg kommer til å måtte jobbe hardt for å bevise at jeg er norsk resten av livet.

Men greit, jeg tar utfordringen.

Jeg skal nok jobbe så hardt jeg kan for å vise at jeg er norsk.

Ikke bare for meg, men for alle innvandrere.

Så kjære Siv, takk for at du får meg til å tvile, for at du fremmer redselen i meg og ikke minst motivasjonen i meg.