Søndag kom nyheten om at Frode Berg innrømmer å ha reist til Moskva på oppdrag for den norske etterretningstjenesten. Ikke én, men flere ganger. Helt til han ble arrestert i den russiske hovedstaden en kald desemberkveld i fjor.

Det er ingen grunn til å tro at han skulle lyve, med mindre han i russisk fengsel er blitt presset eller torturert til å innrømme noe han ikke har gjort – en ikke helt ukjent praksis i vårt store naboland. I dette tilfellet virker det imidlertid mindre sannsynlig.

Bergs advokater har sittet på opplysningene om E-tjenesten siden januar, og har så langt ikke slått alarm om noen form for hardhendt behandling av Kirkenes-mannen.

Det mest påfallende i det hele kommer ikke bare fra det at pensjonisten og familiemannen angivelig er blitt presset og manipulert til å utføre de farlige oppdragene, men også en reell mulighet for at det sitter en muldvarp på Lutvann. En spion som har foret Moskva med opplysninger om operasjonen, og sikkert om mye annet også.

I spionenes verden er såkalte «døde postkasser» en av de vanligste innretninger for å overlevere og motta hemmelig informasjon. En død postkasse kan være alt fra hulrommet under en stein eller en rot, til undersiden av en benk i parken. Der kan oppdragsgiverne avlevere instrukser eller penger, og lokale spioner kan legge fra seg papirlapper eller minnepinner med hemmeligheter på.

De siste årene har for eksempel britisk etterretning også tatt i bruk digitale døde postkasser – innretninger i terrenget som kan motta og avlevere informasjon direkte fra en iphone uten at spionene behøver å stoppe opp og grave under et tre.

Døde postkasser kan selvsagt også bli oppdaget, og derfor vil den spionerende part som oftest bruke ambassadeansatte eller andre med diplomatisk immunitet til å «betjene» postkassen. Hvis overleveringen blir avslørt, vil selvsagt den lokale spionen bli tatt og møte konsekvensene av sine handlinger i hjemlandet. Men diplomaten som avleverte instrukser vil bare sendes hjem som persona non-grata.

Frode Berg hadde intet slikt dekke, og reiste til Russland som ordinær turist – en usedvanlig risiko i et land som er kjent for å slå hardt ned på spioner av alle avskygninger. Berg brukte heller ingen død postkasse, men en høyst levende en. Nærmere bestemt skulle han ifølge detaljene som så langt er blitt kjent poste konvolutter med penger og instrukser på postkontoret. En russisk mottaker skulle så sende hemmeligheter om den russiske nordflåten i retur til en postadresse kontrollert av norsk etterretning.

«Talentløst» og «amatørmessig» er begreper en tidligere norsk etterretningsoffiserer har brukt om operasjonen.

Vi kan sikkert føye til ordet «skjødesløst», nå når det viser seg at en 62-åring fra Kirkenes risikerer 20 år i fengsel for kongeriket Norges ambisjon om å spille i spionenes førstedivisjon.

Muldvarp eller overvåkning? Det er regjeringen som til syvende og sist må bære den internasjonale ydmykelsen over det som er skjedd. Det er også den som må finne en måte å få Frode Berg hjem. Tradisjonelt er det først etter at dommen er falt at Russland vil gi en pris på en utlevering. Det sier seg selv at den prisen kan bli høy.

For spionene på Lutvann bør også et annet viktig spørsmål stå høyt på dagsorden. Hvordan i alle verdens dager klarte det russiske sikkerhetspolitiet FSB å avsløre komplottet? Mer enn fem millioner utenlandske turister besøker årlig den russiske hovedstaden. Det er selvsagt praktisk umulig å overvåke alle disse, og det er ingen grunn til å tro at en pensjonert grenseinspektør fra Norge i seg selv skulle få alarmklokkene til å gå av hos FSB. Etter alt å dømme kjente ikke Berg den han skulle sende penger, og mottakeren hadde heller ingen grunn til å kjenne Berg.

Likevel ble altså nordmannen pågrepet på åpen gate før han engang hadde rukket å postlegge sine eurosedler. To ubehagelige muligheter synes nærliggende. Enten har russisk etterretning i Norge hatt overvåkning på E-tjenestens personell uten at disse merket det, og dermed bevitnet at Berg ble vervet til tjeneste. Eller så har Russland fått innsideinformasjon.

En muldvarp som jobber for russerne kan med andre ord ha blåst hele operasjonen ved å avsløre både Berg og den russiske spionen. I så fall må man gå ut fra at enda dypere norske statshemmeligheter også er i fare. Uansett forklaring er feil blitt begått og vi kan bare håpe at sannheten en dag kommer ut, slik at våre folkevalgte i fremtiden kan vurdere E-tjenestens ambisjoner og risikovillighet opp mot deres faktiske evner. Døde postkasser og hemmelige agenter er rutinemessige deler av stormaktenes spill.

Saken om Frode Berg har vist oss at i dette spillet fins intet rom for amatører.