#

2SITERT

Mitt møte med Peter Madsen: – Det jeg husker best fra denne situasjonen, er at jeg ville vekk

FILE - This April 30, 2008 file photo shows a submarine and its owner Peter Madsen. Peter Madsen stands trial at Copenhagen’s City Court on Thursday March 8, 2018, for the killing of Kim Wall, 30, in his submarine off the usually quiet northern European country. (Niels Hougaard/Ritzau via AP, File)
FILE - This April 30, 2008 file photo shows a submarine and its owner Peter Madsen. Peter Madsen stands trial at Copenhagen’s City Court on Thursday March 8, 2018, for the killing of Kim Wall, 30, in his submarine off the usually quiet northern European country. (Niels Hougaard/Ritzau via AP, File) Foto: Hougaard Niels
KØBENHAVN (TV 2): – Hva hadde skjedd om jeg ble med i ubåten?, skriver TV 2-reporter Trine Hvamb.

København byrett, mandag 23. april 2018.

Det er kamp om plassene i rettssal 60. Jeg er heldig og får plassen til en kollega i TV 2 som var oppe grytidlig for å sikre seg plass.

Alle vil helst oppleve rettsdramaet på nært hold. Jeg får følge første time av prosedyren og setter meg på bakerste benk for å ha mulighet til å strekke meg over hodene på de andre.

Jeg lurer på om han ser lik ut som da jeg møtte ham sist.

Industriområdet Refshaleøen, tirsdag 14. oktober 2013:

Som journalist for TV 2 Lørdagsmagasinet skal jeg sammen med fotograf Kåre Breivik få gjøre det jeg liker aller best. Vi skal møte to lidenskapelige mennesker som jobber med et spektakulært prosjekt.

Vi skal få se romfartshistorie på amatørmessig og nært hold. Hvor ofte får du snakke med folk som bygger sin egen rakett for å skyte seg selv opp i verdensrommet? Oppfinneren Peter Madsen og makkeren Kristian von Bengtson er sjelden vare.

Madsen skal sitte i den hjemmesnekrede raketten og skytes over den magiske Kármánlinjen 100 kilometer over havet, grensen som definerer at du faktisk har vært i verdensrommet.

Madsen bryter

Jeg fikk bange anelser dagen før vi reiste til København. Peter Madsen svarte ikke lenger på meldingene mine.

Da vi kom til verkstedhallen hvor de bygget raketten, var det kun Kristian som møtte oss. På spørsmål om Madsen ville komme eller ikke, var svaret uklart. Peter Madsen følte seg ikke bra. Kanskje han ville dukke opp, kanskje ikke.

Jeg hadde avtalt med Madsen at vi også skulle få møte kona hans. Hva tenkte hun om at mannen vil skyte seg opp i verdensrommet med pilatesballer som flyteelement? Jeg var skuffet.

Saken vår falt flere hakk hvis verken Madsen eller kona kom. Vi filmet det vi skulle med Kristian von Bengtson og aktiviteten i verkstedhallen og skulle til å avslutte opptakene.

Aggressiv og truende

Utenfor får jeg plutselig øye på Peter Madsen i kjeledress. Jeg går bort og spør om han har glemt avtalen vår. Jeg har fortsatt et lite håp om at han vil la seg intervjue om rakett-eventyret sitt.

Jeg er totalt uforberedt på det som kom. En skyllebøtte av dimensjoner blir kastet over meg. Først forstår jeg ingenting. Så oppfatter jeg at han er rasende.

På alle journalister som han nå mener bare er ute etter å fremstille ham som gal.

Jeg tenker i mitt stille sinn at det er nettopp slik han oppfører seg akkurat nå.

Han anklager meg for å være upålitelig, at han ikke kan stole på meg. Han anklager alle kvinnelige journalister for å være uærlige og er forbannet på en utenlandsk journalist som han nylig har latt seg intervjue av. Han mener hun hadde fremstilt ham feil og sveket ham.

Det jeg husker best fra denne situasjonen, er at jeg ville vekk. Jeg ville ikke ha noe med denne mannen å gjøre. Jeg oppfattet ham som truende og aggressiv. Og totalt utilregnelig. Jeg er på mange måter glad for at jeg ble litt skremt. Det påvirket utfallet av det neste om skjedde.

Vil du være med på ubåten?

Da Peter Madsen hadde rast fra seg, var det som om han plutselig skiftet lynne. Plutselig var han sjarmerende og vennlig. Han hadde et tilbud til meg. For den beste historien hadde jeg ikke sett enda sa han. Ville jeg ikke heller være med i ubåten hans? Han pekte mot den lille svarte farkosten som lå femti meter unna.

Jeg innrømmer at jeg ble rimelig overrasket. Og nysgjerrig. Slik er journalistinstiktet. Det våkner når vi aner en god historie. Så der sto jeg. Etter å ha vært sint på ham for at han ikke holdt avtalen vi hadde, og etter å ha vært skremt av det raseriet han møtte meg med, så lot jeg meg igjen engasjere av Peter Madsens fascinerende verden.

Jeg takket nei. Både fordi jeg hadde en dårlig magefølelse og fordi vi strengt tatt ikke hadde tid. Min beste venninne sier det var morsinstinktet, at jeg sikkert hadde blitt med hvis jeg ikke hadde hatt barn. Vi ler, men lurer på om det kan være sant.

Når jeg senere har stilt meg selv spørsmålet, hva om jeg hadde blitt med, er det beroligende å tenke på at jeg uansett ikke ville gjort det alene. Som TV-journalister jobber vi i tospann. Fotografen ville ha vært der.

Et falmet bilde

Tilbake i rettssal 60 i København byrett. Den drapstiltalte oppfinneren Peter Madsen sitter litt lutrygget og snakker med sin advokat. Om få dager skal han få dommen.

Borte er den karakteristiske militante kjeledressen han hadde på seg da vi møttes sist og som han har på alle bilder.

Borte er den struttende selvtilliten.

Jeg tenker at han ser ut som en slagen mann. Og det eneste som summer rundt i hodet mitt er: hvordan kan et menneske begå de handlingene som blir beskrevet i dette rommet?

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook