Alenemoren Jeanette (34) fortviler:

Må betale 8000 kroner i året for at sønnene skal få spille fotball

FORTVILER: Jeanette Bråten (34) er redd høye kostnader i idretten kan føre til at barn faller utenfor.
FORTVILER: Jeanette Bråten (34) er redd høye kostnader i idretten kan føre til at barn faller utenfor. Foto: Privat
– Jeg vet om foreldre som lurer på hva de skal gjøre når barna vil begynne på fotball, for det har de ikke råd til.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Det ender jo med at det koster mye. Jeg er alene og nå har begge to begynt å spille fotball, sier Jeanette Bråten (34).

Hun er alenemor til sønnene Dennis på syv år og Theodor på seks. Begge spiller fotball på fritiden, og det koster mye penger for foreldrene.

– Helt drøyt

I obligatoriske avgifter betaler Jeanette cirka 8.000 kroner i året til klubben Lørenskog IF.

  • I januar måtte hun betale 3000 kroner i medlemskontigent for de to sønnene.
  • I tillegg kommer en obligatorisk verdikupong på 275 kroner, samt en aktivitetsavgift på totalt 4.400 kroner for Jeanettes to sønner.

– Da er vi oppe i nesten 8.000 kroner i året, og de er seks og syv år. Det er helt drøyt, fortviler Bråten.

– Det burde være et lavterskeltilbud når det er en så allmenn sport, legger hun til.

Tobarnsmoren mener de høye kostnadene kan føre til at barn faller utenfor.

– Nå har jeg såpass at det går bra, og far bidrar, men det finnes mange alenemødre- og fedre som ikke har det, sier hun og legger til:

– Jeg vet om foreldre som har yngre barn og lurer på hva de skal gjøre når barna vil begynne på fotball, for det har de ikke råd til.

Betaler for de eldre

Den største innbetalingen, aktivitetsavgiften på 4.400 kroner, går blant annet til hold av stadion, hvor barna spiller noen kamper, men ikke får trene. Der er det de eldre lagene som blir prioritert.

– De får trene litt der på vinteren, men da deler stort sett alle smålagene noen baner, forteller Jeanette og legger til:

– I fjor trente de på en grusbane på en skole. Der er det ikke belysning, og når det regner er det mer et svømmebasseng enn en fotballbane.

Klubben drifter også en gressbane som barna bruker, men når det regner blir forholdene også der svært dårlige.

Deler frustrasjonen

Styreleder i Lørenskog IF, Martin Steen, sier til TV 2 at han har stor forståelse for Jeanettes frustrasjon.

– Jeg er veldig glad for at flere tar opp problemstillingen så politikerne forstår at dette er noe vi må løfte høyt opp på dagsorden og prioritere, sier han.

Med mye utbygging i kommunen, flytter mange mennesker inn, og blant dem er familier med barn som ønsker å spille fotball.

– Det kan ikke være sånn at man åpner for masse boligbygging i en kommune, og så investerer man ikke nok i fritidstilbud og organisert idrett. Der er man etter min mening på etterskudd, sier Steen.

Sprengt kapasitet

Steen forteller at stadion er ment til bruk for alle, men bekrefter at det er de eldre lagene som prioriteres til å bruke den.

– Det faller seg naturlig fordi de er eldre og trenger bedre fasiliteter, sier han.

På grunn av sprengt kapasitet i klubben har man blitt tvunget til å leie alternative treningsflater til de yngre lagene.

– For de yngste årskullene drifter vi for egen regning, et felt som de 350 yngste spillerne bruker fra april-mai til september. Ellers er det sånn at de yngste, det gjaldt mine barn også, bruker baner rundt på skoler, og det er ofte grusbaner, sier Steen.

Han kaller systemet, slik det er i dag, for en urettferdighet.​

– Drømmen er på sikt å få en større idrettspark i Lørenskog som kunne gitt det samme rettferdige tilbudet fra de var seks år, sier han.

Styreleder i Lørenskog IF, Martin Steen. Foto: Privat
Styreleder i Lørenskog IF, Martin Steen. Foto: Privat

Går ikke under gratisprinsippet

Innendørsidretter- og aktiviteter innbefattes av et gratisprinsipp hvor kommunen drifter hallene som brukes. Fotballen går ikke under samme ordning, og kommunen dekker bare 55 prosent av driftskostnadene til klubben.

Det betyr at foreldre og sponsorinntekter må dekke de siste 45 prosentene, og det meste havner på foreldrenes skuldre.

– Det forklarer at det er, etter min mening, uforholdsmessig og urettferdig dyrt å spille fotball i dag nå som det er blitt en helårsidrett, sier Steen, og legger til:

– Dette er en frustrasjon vi virkelig har kjent på, det er så krevende at det spiser oss opp. De med frivillige verv må drive med masse arbeid for å skaffe alternative inntekter i stedet for å drive med kjernevirksomheten, som er fotballglede for barn og unge.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook