Donald Trump ønsket å fremstille formuen sin som langt større enn den var.
Donald Trump ønsket å fremstille formuen sin som langt større enn den var. Foto: AFP Photo / Saul Loeb

Slik lurte Trump seg inn på riking-liste – tre ganger

I flere samtaler med en journalist i Forbes 400, gjorde Donald Trump en systematisk innsats for å fremstille seg som rikere enn han egentlig var. Flere ganger opererte han med alteregoet «John Barron».

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Hva er fornavnet ditt?

– John.

– John.

– John Barron.

Telefonsamtalen er mellom journalist Jonathan Greenberg og talsmann for Donald Trump, John Barron.

Den fant sted i mai 1984, da Greenberg jobbet som skribent for Forbes 400, den årlige rangeringen over USAs rikeste. Dette skriver Greenberg i en artikkel i Washington Post.

Barron ringte for å understreke hvor rik Donald Trump egentlig var.

I dag vet man at «John Barron» er et av flere alteregoer Donald Trump har brukt for å promotere seg selv overfor journalister.

I 1990 uttalte Trump under ed at han hadde brukt navnet John Barron.

– Jeg tror jeg brukte det navnet ved en anledning, sa han den gang, ifølge Fortune.

I 1991 ringte han under navnet «John Miller», en reporter i People Magazine og forklarte i detalj hvordan flere kjente kvinner var på knærne etter finansmannen.

– La meg fortelle hva greia er

I eiendomsbransjen var regnskapene nesten helt ugjennomsiktige da Forbes skulle rangere hvem som var rikest, så journalister var prisgitt informasjon fra folk i bransjen.

Mens mange av de «super-rike» som Greenberg kaller dem, ønsket å holde en lav profil, ville Donald Trump det motsatte. Han gjorde flere forsøk på å fremstille seg selv som den rikeste eiendomsutvikleren i New York.

Blant annet mente han at familien var verdt over 900 millioner dollar og dermed fortjente å være høyere på listen over de rikeste eiendomsutviklerne i byen.

I telefonsamtalen fra 1984, som Washington Post har publisert, sier «John Barron» at Trump hadde tatt over nesten hele selskapet som han drev sammen med faren, Fred Trump.

– La meg fortelle deg hva greia er, bare så du forstår, sier Barron.

– Først av alt har det meste av verdiene blitt konsolidert til Mr. Trump.

– Tar Fred Trump pengemessige avgjørelser? spør Greenberg.

– Ja, han er formann. Donald er president og Fred Trump er aktiv. Han er en fantastisk fyr og du vet, de er veldig nære, forholdet mellom de to er som du vet, veldig nært, sier Barron.

Journalisten forteller at magasinet har problemer med å få oversikt over hvem som faktisk sitter på kapitalen i selskapet.

– Jeg mener, sier du at for skattemessige formål, har eierskapet blitt overført til Donald Trump? spør journalisten.

– Riktig, riktig... Det er riktig.

Verdt mer enn de andre

Trump tok flere ganger kontakt med Greenberg, også i rollen som seg selv. I en telefonsamtale inviterer han journalisten til et intervju.

Han mente at Greenberg ikke opererte med korrekte tall, og at han skulle stått høyere på listen over eiendomsmagnater.

Også Trumps advokat, Roy Cohn ringte flere ganger.

– Du kan ikke sitere meg, men Donny (Donald Trump, red.anm.) sier at du setter sammen en liste over rike folk. Han sier at du har han nede med bare 200 millioner dollar! Det er altfor, altfor lavt, sier advokaten i en samtale.

Ifølge Cohn var Trump verdt mer en 500 millioner dollar.

– Han er verdt mer enn noen av disse andre gutta i byen.

Donald og Fred Trump ble plassert i det nedre sjiktet av Forbes 400-listen, med en verdi som senere viste seg å være høyere enn det som stemte.

Kosmisk løgn

I etterkant skriver Greenberg at han undrer seg over hvordan han ikke så gjennom svindelen.

Journalisten trodde ikke på alt «John Barron» fortalte i telefonsamtalen og han skriver at han i flere år var stolt over å ha sett gjennom løgnene.

Nå viser det seg derimot at Trump ikke bare hadde mindre penger enn han selv og alteregoene ga uttrykk for. Han hadde så mye mindre penger, at han ikke skulle vært på de tre første Forbes 400-listene i det hele tatt.

I 1982, på den første listen noen sinne, ble Trump tatt med på grunnlag av at han var verdt 100 millioner dollar. Sannheten var at han var verdt omlag fem millioner.

Greenberg skriver at han trodde at han ved å ta Trump på noen av sine mest utrolige påstander, hadde gjort offentligheten en tjeneste. Men de selvsikre løgnene var så store at journalistene i stedet for å tro at det var direkte løgn, trodde det var forvrengninger av sannheten.

«Dette var en modell Trump skulle bruke i resten av karrieren sin, å fortelle en løgn så kosmisk at folk ville tro at noe av det måtte være sant.»