Får du denne inn i huset, er den vanskelig å bli kvitt

INNBRYTER: Skjeggkre har blitt et stort problem for mange nordmenn.
INNBRYTER: Skjeggkre har blitt et stort problem for mange nordmenn. Foto: TV 2
Forekomsten av skjeggkre har eksplodert i de norske hjem, og har du først fått den inn i huset, merker du det nok ikke før det er for sent.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mange har opplevd å finne sølvkre på badet, men nå har den større og mer hårete fetteren skjeggkre, gjort sitt inntog i de norske hjem.

I Rentokil skadedyrkontroll øker antall henvendelser som dreier seg om den lille rakkeren stadig, det forteller teknisk sjef i Rentokil, Arne Nese.

– Vi får telefoner daglig av mennesker som er veldig fortvilet fordi de ser at det kryper massevis av insekter rundt, og er litt usikre på hva dette er, sier han.

Ubehagelig

Heldigvis er skjeggkreene relativt ufarlige, men mange opplever dem allikevel som et kjempeproblem.

– Hvis det blir veldig mange i et hus oppleves det som veldig ubehagelig til tross for at de ikke gjør noen fysisk skade, sier skadedyrveileder ved Folkehelseinstituttet, Anders Aak til TV 2.

Selv om de regnes som ufarlige kan de påføre skade på gjenstander, og eier man noe av høy verdi bør man være obs på dette.

– De kan ødelegge kunstverk og sånt, så for museer og liknende er dette et litt mer alvorlig problem. Men for deg og meg privat er det egentlig ingen skade de gjør, sier han.​

Skadedyrveileder i FHI, Anders Aak. Foto: TV 2
Skadedyrveileder i FHI, Anders Aak. Foto: TV 2

Må transporteres inn

At skjeggkreene har funnet sin plass i nordmenns boliger er det ingen tvil om, men hvordan de kommer seg inn i husene våre, og hvor de kommer fra, er mer usikkert.

– De lever ikke ute i naturen, så de må transporteres inn ved hjelp av objekter, sier Aak.

Typiske gjenstander skjeggkreene kan bli med inn med, er pappesker og byggematerialer.

– Hvis de befinner seg på et lager og kryper inn på en pall eller i en eske og noen kommer og flytter på den esken, så kan de komme inn i husene våre. Det er nok det som skjer nå, sier Aak og legger til:

– Et eller annet sted ute i verden eller Norge er det en ansamling av dyr på et eller annet lager, og så spres de fra dem og inn i våre hus.

Holder med én

Man trenger heller ikke å få mange av de små seksbeinte inn i huset for at det skal utvikle seg til å bli et problem, én gravid hun kan være nok til at skaden er gjort.

– Så etablerer hun seg og legger noen få egg og sakte men sikkert over tid bygger det seg opp en stor populasjon, sier Aak.

I løpet av noen år vokser populasjonen og man kan få en uhorvelig mengde skjeggkre. Først da begynner man å legge merke til dem.

– Da møter vi dem. Kanskje man flytter på en pappeske og så piler det ut et dyr og da skjønner man at man har et problem. Men da har de vært der i mange år allerede, sier Aak.

– Krever en lang innsats

Er du av dem som plages av at skjeggkre kravler rundt i boligen din, kan du ta kontakt med skadedyrkontrollen. De reiser hjem til folk for å finne ut hva slags insekt det er snakk om, stadfester aktivitetsnivået og setter i gang undersøkelser.

Er det skjeggkre som er problemet legger de ut limfeller med åte som tiltrekker seg og fanger insektene.

Arne Nese i Rentokil skadedyrkontroll.
Arne Nese i Rentokil skadedyrkontroll. Foto: TV 2

– Da får vi også en følelse av hvor i huset populasjonen egentlig er samlet, sånn at vi kan sette inn tiltakene så effektivt som mulig, sier Arne Nese i Rentokil skadedyrkontroll.

Men skadedyrkontrollen løser ikke problemet alene, man må selv legge ned et stort stykke arbeid for å bli kvitt skjeggkreene.

– Det er masse egeninnsats fra de som bor der med tanke på nitidig støvsuging langs alle lister, sprekker, kriker og kroker for å få med seg egg, små nymfer og voksne individer og fjerne dem ut av huset, sier Nese.

På limfellene brukes knust skjeggkre for å lokke til seg artsfrender for å spise.
På limfellene brukes knust skjeggkre for å lokke til seg artsfrender for å spise. Foto: TV 2

– Kan man bli helt kvitt dem?

– Jeg vil tro at man kan bli helt kvitt dem, men det krever en lang innsats. Jeg tror kanskje man heller må venne seg til å snakke om å få aktiviteten ned på et akseptabelt nivå, sier han.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook