Imre på seks måneder er det naturlige midtpunktet i familien Sjøli. En blid gutt som vandrer mellom fangene til sine to mødre.

Nå håper de at regelverket endres slik at mulighetene er større for at den lille familien skal bestå av foreldre og biologiske søsken.

– Den største lykken man kan ha, er å få en liten tass som ham. Det er det fineste i hele verden, sier Linn Sjølio, mens Imre raper godt.

Han er unnfanget på Livio-klinikken i Oslo med egg fra mamma Tina og sæd fra en dansk donor.

– Han er veldig lik meg da jeg var liten, sier biologisk mor, Tina Sjøli.

– Men hvis vi skal håpe at miljø kanskje gjør noe, så sier vi at han har ihvertfall dobbelt haka mi, skyter Linn smilende inn.

I en tank på klinikken ligger befruktede egg fra Tina og den samme donoren. Det ønsker mødrene fra Nes i Akershus skal bli Imres fremtidige helsøsken.

Begrenset antall barn

En sæddonor kan bare få åtte barn, fordelt på seks familier. Det gjør at Tina og Linn ikke er sikker på at de kan gi Imre helsøsken, som de ønsker. Hvis antallet barn for en donor er «brukt opp», må befruktede egg destrueres.

I realiteten betyr disse reglene at hver familie i gjennomsnitt bare kan få ett barn med samme donor.

Norge har et strengt regelverk for donorer. Formålet er å hindre at biologiske søsken som ikke vet om hverandre ikke skal møtes som voksne og innlede kjærlighetsforhold.

– Norge er det eneste landet som praktiserer «barneretter» på den måten. De andre landene i Norden og Europa de praktiserer «familieretter», hvis de har lignende system, sier embryolog Brit Randi Jonassen.

– Ikke et politisk spørsmål

I vår skal en rekke saker innen bioteknologi avgjøres i Stortinget. Derfor står blant annet saker om eggdonasjon og assistert befruktning for enslige på dagsorden på Høyre-landsmøtet.

Arbeiderpartiet foreslår at det kun er antall familier som skal telle for en donor, ikke antall barn.

– Jeg tenker at vi skal fokusere på antallet familier, og ikke på forhånd bestemme at dere skal få to barn eller tre barn. Selv har jeg fire barn og det var heldigvis ikke noen som sa til meg at nå er krana skrudd av. Vi kunne velge det selv, og den muligheten vil jeg at andre familier også skal ha, sier stortingsrepresentant Tuva Moflag (Ap).

Antallet familier kan fortsatt være seks som i dag, men at det er opp til hver enkelt familie å avgjøre hvor mange barn de vil ha. Helseministeren mener dagens regler for donorbarn er god nok, og ikke noe politikere bør håndtere.

– Dette er et faglig spørsmål, ikke et politisk spørsmål, sier helseminister Bent Høie (H).

Tina og Linn håper likevel at en mulig liberalisering av bioteknologi-spørsmål fra Høyres side kan gi flertall for et forslag som vil garantere Imre helsøsken i fremtiden.

– Det må absolutt være en viss begrensning og det er vi veldig opptatt av også. Og det er for barnets egen sikkerhet når det blir voksen, sier Linn Sjøli.