Bruker mer enn en halv million kroner uten hjelp fra foreldrene

RUSS 2018: Buss-sjef Marthe Heggertveit og dugnadssjef Maud Faureng jobber for at russebussen skal bli klar til russetiden.
RUSS 2018: Buss-sjef Marthe Heggertveit og dugnadssjef Maud Faureng jobber for at russebussen skal bli klar til russetiden. Foto: Kasper Frøjd / TV 2
Marthe Heggertveit (18) og Maud Faureng (18) har sammen med resten av russegjengen brukt godt over en halv million kroner på bussen. Ifølge de to har alle på bussen egen jobb og tjent inn alle pengene selv.

Russetiden nærmer seg, og russebussene må snart være klare for rulling. Ved Risløkka trafikkstasjon i Oslo har Statens vegvesen begynt med årets kontroller.

En av bussene som nylig var inne på kontroll er russebussen Rugrats, som består av 26 jenter fra Ullern. Rugrats er i hvert fall «dekknavnet», før det endelige «konseptnavnet» slippes når russetiden offisielt er igang.

– Forhåpentligvis blir den godkjent. Bussen har aldri kjørt som en russebuss før, og den skal være i orden, sier buss-sjef Marthe Heggertveit (18) før kontrollen.

Bussen er en 2004-modell, og anses som ganske ny i russebuss-sammenheng. Til sammen har russejentene brukt godt over en halv million kroner på bussen. Dugnadssjef Maud Faureng (18) sier det er store forskjeller på hvor mye man velger å bruke på bussens utseende.

– Det kommer helt an på hvem man velger at skal gjøre det. På vår buss er det mange detaljer og nøye utført, så da har det påvirket prisen, sier Maud.

Uforutsette utgifter

I tillegg til store utgifter som har gått til leie av høyttaleranlegg og lakkering, har det også dukket opp flere mindre kostnader som ikke var planlagt.

Maud Faureng og Marthe Heggertveit sjekker lakken på bussen. På grunn av at konseptnavnet foreløpig er hemmelig, kan TV 2 ikke vise bilder av bussens ferdige design. Foto: Kasper Frøjd / TV 2
Maud Faureng og Marthe Heggertveit sjekker lakken på bussen. På grunn av at konseptnavnet foreløpig er hemmelig, kan TV 2 ikke vise bilder av bussens ferdige design. Foto: Kasper Frøjd / TV 2

– Vi har ikke prøvd å være de som har brukt mest penger på bussen. Så lenge vi har det morsomt har det ikke så mye å si. Men vi har nok endt opp med å bruke en del mer enn det vi har tenkt. Det er så lett å ta et dyrere alternativ fordi man tror det er bedre, sier Marthe.

– Det kommer skjulte kostnader hele veien, som man ikke tenker på når man setter opp et budsjett. Vi har hatt noen ekstra innbetalinger, sier Maud.

Det opprinnelige budsjettet på russebussen var på rundt 675.000 kroner, hvor hver person måtte ut med 25.000 kroner. I tillegg hadde de en buffer på 2500 kroner per person.

Oppå dette kommer utgifter til alle klærne, som de anslår kommer på mellom 5000 og 8000 kroner per person. Med tanke på at russegjengen har hatt ekstra innbetalinger i tillegg til dette, blir det mye penger per person.

Har lært mye

Russegjengen har hatt ulike dugnader, men tror kanskje de har tapt mer enn de har tjent på de ulike prosjektene. Derfor kommer det meste av pengene fra egen lomme.

– Det er en prioritering vi gjør. Faktisk har alle på bussen egen jobb. Vi har jobbet hardt, og vært flinke til å tjene pengene på egen hånd, sier Maud.

– Det har ikke vært noen foreldre involvert i det hele tatt. Alle har tjent opp pengene sine selv, sier Marthe.

Maud sier foreldrene hennes ikke har noen problemer med at godt over en halv million kroner til sammen brukes på russebussen.

– Mine foreldre har sagt at det er greit så lenge det er noe jeg har lyst til å bruke pengene mine på. Men jeg tror også de har sett at vi har lært mye gjennom prosessen, med tanke på alt som må fikses, sier Maud.

Marthe Heggertveit og Maud Faureng snakker med Statens vegvesen kontrollører om russebussen. Foto: Kasper Frøjd / TV 2
Marthe Heggertveit og Maud Faureng snakker med Statens vegvesen kontrollører om russebussen. Foto: Kasper Frøjd / TV 2

Eldre busser

Erik Dammen er kontorsjef for Statens vegvesen i område Asker, Bærum og Oslo. Han har jobbet med å kontrollere tunge kjøretøy i mange år, og sier det er svært viktig at russebusser kommer inn til kontroll hos Statens vegvesen.

– Vi ser spesielt over interiøret i bussene. Ofte er det gjort endringer innvendig fra tidligere år, som kanskje har gjort bussen mindre trafikksikker. Bussene ruller i tre uker, også står de stille i elleve måneder. Med tanke på kjøretøyet, er det noe av det verste man kan gjøre. På et år forfaller et kjøretøy mer når det står stille, enn når det kjører, sier Dammen.

Dammen forteller at mange av russebussene de kontrollerer er gamle. Noen av dem stammer fra begynnelsen av 70-tallet, som gjør at bussene ofte har rustproblemer og andre feil.

– Vi har nullvisjonen vår, med ingen drepte eller hardt skadde i trafikken. Den er nesten litt umulig å oppnå, men vi må prøve å nærme oss det. Vi har noen stygge ulykker med russ hvert år. Hvis vi hadde droppet alt av kontroller, tør jeg ikke tenke på hvordan det hadde sett ut, sier Dammen.

Erik Dammen har jobbet med å kontrollere tunge kjøretøyer i mange år. Foto: Kasper Frøjd / TV 2
Erik Dammen har jobbet med å kontrollere tunge kjøretøyer i mange år. Foto: Kasper Frøjd / TV 2

I tillegg til rust og ulike problemer med bremser og styring, avdekker Statens vegvesen ofte feil med belter og seter inne i bussene. Dammen anslår at kun én av ti russebusser blir godkjent på første kontroll.

– Det verste vi ser er for eksempel ombygde busser hvor beltene er festet i en planke i gulvet. Drar du til litt, så sitter du med beltet i hånden, og ved en kollisjon ville du bare stupt ut av bussen med stolen på ryggen. De forstår kanskje ikke hvor store krefter som er i sving når du blir skutt framover, sier Dammen.

– La interiøret være

Statens vegvesen gjennomfører mange kontroller i forbindelse med de store russetreffene. Dersom bussen allerede har oblatet fra godkjent kontroll, blir det en mye lettere kontroll ute på veien.

– Da ser vi litt inni bussen før vi vinker den videre. Om en buss ikke har oblat, blir det en større kontroll. Da avdekker vi kanskje større feil og mangler, som kan føre til at bussen ikke får kjøre videre. Det er kjedelig og unødvendig, sier Dammen.

Oppfordringen han har til russ som kjøper en buss, er å ikke endre interiøret. Når en buss var godkjent i fjor, skulle Dammen ønske at russen lot den være som den var.

– De kan male en annen farge utvendig, men la resten være. Det blir bare problemer. Jeg skjønner at de vil ha sitt eget preg på det, men man bør tenke seg nøye om før man gjør endringer innvendig.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook