Gynekologen forklarer: Slik foregår eggdonasjon

EGGUTTAK: Ved eggdonasjon hentes en moden eggcelle ut fra en donorkvinne, og befruktes i laboratoriet før det settes inn i kvinnen som skal bære frem barnet.
EGGUTTAK: Ved eggdonasjon hentes en moden eggcelle ut fra en donorkvinne, og befruktes i laboratoriet før det settes inn i kvinnen som skal bære frem barnet. Foto: Kallestad, Gorm
Gynekolog Liv Bente Romundstad svarer på de største mytene rundt eggdonasjon.

Lørdag kan bli en merkedag i norsk helsevesen, når Høyres landsmøte skal stemme over hvorvidt de går inn for å tillate eggdonasjon i Norge.

Dersom Høyre sier ja, blir det nemlig flertall for eggdonasjon på Stortinget. I februar sa et flertall i programkomiteen nei til eggdonasjon, men det er landsmøtet som til slutt vil avgjøre om partiet sier ja.

Liv Bente Romundstad er gynekolog ved fertilitetsklinikken Spiren i Trondheim. Hun har jobbet med assistert befruktning i 17 år, og bidratt i internasjonal forskning på eggdonasjon.

– Den moralske statusen til eggcellen er ufortjent høy i forhold til sædcellen, mener hun.

– Det er, og har vært, lite eller ingen diskusjon om sæddonasjon, mens eggdonasjon presenteres som noe mye vanskeligere. Jeg synes det blir omvendt diskriminering, ettersom man er like avhengig av begge kjønnscellene for å lage et barn, fortsetter Romundstad.

FOR EGGDONASJON: Gynekolog Liv Bente Romundstad håper at Høyre stemmer ja til eggdonasjon. Foto: Øystein Hernstad
FOR EGGDONASJON: Gynekolog Liv Bente Romundstad håper at Høyre stemmer ja til eggdonasjon. Foto: Øystein Hernstad

Vil barnet ligne på foreldrene?

Eggdonasjon foregår på litt ulike måter i forskjellige land, forklarer Romundstad.

– Felles for de fleste er at man tilstreber å finne en donor som utseendemessig skal matche den som går gravid. Man ønsker at barnet skal ligne på sine sosiale foreldre, sier Romundstad.

Derfor søker man å finne en donorkvinne med lignende ytre karakteristikker som foreldrene. Man ser for eksempel på øyenfarge og etnisitet for å skape gjenkjennbarhet mellom barn og foreldre.

– Hvor lang tid det tar varierer. I eksempelvis Spania, hvor det ikke er mer uvanlig å melde seg som eggdonor enn det å være blodgiver, er det ikke vanskelig å rekruttere, sier Romundstad.

Noen, deriblant helse- og omsorgsminister Bent Høie (H), har argumentert med at det derimot vil være vanskelig å få norske kvinner til å melde seg som eggdonorer.

– Det stemmer ikke med inntrykket vi har. Flere av de vi er i kontakt med sier at vi må gi beskjed dersom eggdonasjon blir lovlig, for da ønsker de å bidra. Skjer dette på en ordentlig måte under trygge rammer, ser jeg ingen grunn til at det blir krevende å få tak i norske donorer, sier Romundstad.

Hvem er donoren?

En begrenset form for eggdonasjon går ut på at kvinner som i forbindelse med prøverørsforsøk har tatt ut egg, kan donere sine overskuddsegg til en barnløs kvinne, såkalt «egg sharing».

– Dette har imidlertid stadig flere land gått tilbake på. De som er i en prøverørsprosess er selv i en krevende prosess som gjør at man er ekstra sårbar. Hvis man for eksempel opplever at donoregget sitt ender i graviditet hos noen andre, mens man selv ikke lykkes, kan det være vanskelig, forklarer hun.

De fleste som tillater eggdonasjon har strenge helsekrav til donorene.

– De skal være friske og screenet i forhold til infeksjoner. De senere årene har det også blitt økende testing av genetiske sykdommer, sier Romundstad.

– Donorene skal også være psykisk friske, ikke for unge, og ikke så gamle at eggkvaliteten senkes. Kvinnen skal vite hva hun gjør ved donasjon av sine eggceller, fortsetter Romundstad.

Hvordan skjer inngrepet?

I forkant av eggdonasjonen settes donorkvinnen på en hormonkur som gjør at flere egg modnes og kommer til overflaten.

Selve egguttaket fra donoren skjer med lokalbedøvelse og tar ikke spesielt lang tid.

– Inngrepet foregår mens kvinnen sitter i en gynekologstol. Det gis god smertelindring og lokalbedølvelse. Deretter føres en nål til eggstokken gjennom vaginaen, som man følger med på via en ultralydskjerm. En slags «ministøvsuger» suger deretter eggene ut, forklarer Romundstad.

Hvordan skjer befruktningen?

Deretter foregår befruktningen som ved assistert befruktning. En sædcelle befrukter eggcellen, som deretter settes inn hos kvinnen som skal bære frem barnet.

Det er også ventet at dersom eggdonasjon skal tillates i Norge, vil det være krav om at sædcellen kommer fra mannen som skal være barnets far.

Det er også mulig å fryse ned eggcellen før den befruktes og settes inn hos kvinnen som skal bære frem barnet.

– Det ser man mer av ute i verden nå. Ny teknologi gjør at eggcellen kan fryses ned uten å ta skade av det, noe som også gjør at eggbankene rundt omkring blir mer robuste med en variert palett, sier Romundstad.

Er det risiko for skader?

Ifølge Romundstad er den liten medisinsk risiko knyttet til egguttaket fra donoren.

– Et samlet fagmiljø står bak at dette inngrepet ikke er forbundet med nevneverdig risko. Så slike argumenter er rett og slett ikke riktige, sier hun.

Det er heller ingen større medisinsk risko for kvinnen som mottar egget enn ved annen assistert befruktning.

– Rundt 50 til 70 prosent ender gravide etter innsetting. Noen klinikker reklamerer med en graviditetsrate på over 90 prosent, men dette bør man stille seg kritisk til, mener Romundstad.

Kan man tjene penger som donor?

En bekymring fra motstandere har også vært at økonomisk vanskeligstilte kvinner kan bli fristet til å bli eggdonor, på grunn av økonomisk gevinst.

– Dersom eggdonasjon blir lovlig i Norge vil det bli strengt regulert. Donasjonen må gjøres med et anslag av altruisme, ikke fordi man trenger bistand til å betale strømregningen, sier Romundstad.

– Det norske fagmiljøet har vist at vi klarer å forvalte lovverket på en god, konservativ måte tidligere, så man stiller seg jo litt undrende til at det er så stor skepsis til at man skal håndtere eggdonasjon, sier hun.

– Ta tilbake kontrollen

Romunstad mener også at norske myndigheter i større grad bør se verdien i å få kontroll over utførelsen av eggdonasjon til norske kvinner.

– I Norge er vi opptatt av kontroll, rapportering og registrering. Min oppfordring til myndighetene blir å gjenopprette kontrollen over eggdonasjon som nordmenn benytter seg av i utlandet. Ved å tillate eggdonasjon her hjemme vil man kunne regulere det og forhindre uheldige hendelser, for eksempel å sikre at dem som ikke bør gjennomføre eggdonasjon blir frarådet det, sier hun.

Gynekologen er bekymret for at nordmenn kan ende opp på klinikker i utlandet uten tilfredsstillende krav til helse og sikkerhet, men som heller fokuserer på det økonomiske.

– Vi vet ikke hvor mange hundre norske som drar ut hvert år, men vi opplever at terskelen har blitt lavere for folk nå. De snakker med andre som har gjennomført eggdonasjon utenlands, og kan gjennomføre det selv med et par tastetrykk. De eventuelle komplikasjonene i etterkant er det Norge som må ta seg av, sier Romundstad.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook