Vesten står nå samlet, og er enige om at Russland sto bak giftmordforsøket mot Sergej Skripal i Storbritannia – og reagerer med utvisninger.

Det var veldig viktig, men ikke åpenbart.

Mordforsøket føyde seg inn i en lang rekke av uakseptable handlinger fra Kreml, som krig og anneksjon i Ukraina, innblanding i valg, cyberangrep, hemningsløs propaganda, og tidligere mord. Aleksandr Litvinenko ble myrdet av russiske agenter med radioaktivt polonium i London i 2006.

«Splitt og hersk»

Russlands tilnærming mot Vesten kan kort beskrives som «splitt og hersk». Det er lettere for Russland som stormakt å håndtere ett og ett land enn allianser som EU og NATO.

Min studie av trusselvurderinger fra 11 forskjellige land viser at Russland både prøver å splitte våre allianser, skape problemer mellom forskjellige land, og internt i enkeltland.

Russland er fundamentalt svakt, autoritært og korrupt. De ligger bak økonomisk, politisk, sosialt, teknologisk og militært, matcher oss på atomvåpen, noe de stadig demonstrerer, og slår oss massivt på frekkhet, handlekraft og aggressiv opptreden. Kremls hovedmål er å beholde makten videre, og unngå enhver utenlandsk innflytelse i Russland.

Putin overtok fordi han kunne garantere tidligere president Jeltsins sikkerhet. Kreml har sett andre autoritære styrer falle i Ukraina, Sentral-Asia og den arabiske vår. Deres største bekymring er å bli kastet av sin egen befolkning.

Skape ekstern fiende

Mye av det de gjør i Vesten spilles tilbake mot den russiske befolkning. Propaganda om pedofile og innavlede nordmenn sier egentlig «se hvor ille det er i Vesten, ikke vær misfornøyd med det styret du har». Et velprøvd tiltak mot misfornøyde borgere er å skape en ekstern fiende, da slutter man rekkene. Valgplakaten for Putin bar budskapet «En sterk president. Et sterkt Russland», og det budskapet har stor støtte.

Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen har forsket på russiske påvirkningsoperasjoner mot Vest-Europa og USA.
Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen har forsket på russiske påvirkningsoperasjoner mot Vest-Europa og USA. Foto: Synne Nilson

Norge har som et lite land alltid lagt vekt på kollektiv handling, enten det gjelder generelt i FN eller ved å stå sammen i NATO for å ivareta våre fundamentale sikkerhetsinteresser. Vi er nødt til å gjøre to ting, stå sammen med våre allierte mot russisk aggresjon, og samtidig ivareta våre særegne behov og interesser.

Noen argumenterer for at vi skal gå vår egen vei og sikre et godt naboskap. Det er forlokkende, men også optimistisk og potensielt farlig. Vi er en liten brikke i spillet mellom Russland og Vesten. Sammen er vi sterke, alene er vi, ja akkurat, alene. Den russiske ambassadør og andre vil spille på naboforhold og historie, men det blir på Kremls premisser og ikke våre, og vi blir uvegerlig et offer for splitt og hersk. Vi har en rekke områder hvor vi må samarbeide, men det må skje med våre allierte i ryggen.

Kan bli kjøligere

Forholdet til Russland ser forskjellig ut avhengig av hvor man står. Finnmark har sin spesielle historie, og en unik nærhet gjennom personlige relasjoner, handel og kultur. Oslo må sørge for langsiktig politikk og nasjonens sikkerhet over tid. Det er en vanskelig balansegang, hvor ingen blir helt fornøyde. Trolig bør vi forfølge begge spor samtidig og langsiktig, så må Russland bære sin andel av ansvaret for et godt naboskap.

Noen mener vi har en ny kald krig. Vi har klare interessekonflikter, og Russlands opptreden er ofte helt uakseptabel. Heldigvis har vi ikke de fundamentale ideologiske forskjellene, og heller ikke den militære trusselen vi hadde på 80-tallet.

Ingen seriøse aktører forventer et russisk angrep med det første. Men at freden er veldig kjølig, det er sikkert, og den kan nok bli kjøligere etter utvisningsrunden og mulige nye sanksjoner.

Vi står lagelig til for hogg, med Svalbard, havområder og felles grense. Hvis Russland kan myrde folk i Storbritannia, annektere naboland, og blande seg inn i valget i USA, er det veldig optimistisk å tro at vi ikke kan bli utsatt. Da vil vi være helt avhengig av alliert støtte, og det er derfor fornuftig å opptre sammen med våre allierte når de trenger det, selv om det har en pris. Frihet og selvstendighet er aldri gratis.