Norge har bedt den russiske ambassaden i Oslo om å sende hjem en av sine diplomater. I solidaritet med Storbritannia og andre allierte reagerer norske myndigheter sterkt på bruk av nervegass på britisk jord. Derfor har de håndplukket en person som må forlate Norge.

Vil det svi for Russland?

Offisielt har Russland 37 personer med diplomatstatus i Oslo. Navnelisten er åpent tilgjengelig på nettsiden til Utenriksdepartementet (UD). Helt ordrett sier de at diplomaten som må ut av landet har bedrevet virksomhet som er uforenlig med rollen som diplomat.

På godt norsk betyr det at personen er en etterretningsoffiser under diplomatisk dekke. Norske myndigheter vet hvem de russiske etterretningsoffiserene i Norge er. Det er en av hovedoppgavene til Politiets sikkerhetstjeneste (PST). De skal identifisere agentene og finne ut hva de driver med. Og reagere når de går over streken. Derfor har de trolig vært involvert i prosessen rundt hvilken russer som må sendes hjem. Jo lenger offiseren har vært i Norge, desto mer vil det svi for Russland. Det tar nemlig tid å knytte kontakter og få et nettverk.

Dyster trusselvurdering

Oppgaven til de utenlandske etterretningsoffiserene i Norge er å innhente informasjon ved å verve og rekruttere kilder og informanter. Det er som vi ser på film. Menn og kvinner som tar omveier for møte sine kilder i all hemmelighet. Alt mens spanere fra PST prøver å følge etter for å se hvem de møter. Katt og mus.

Jobben til PST er å beskytte Norge. Og akkurat nå mener de at russisk etterretningsvirksomhet har størst skadepotensiale. I sin siste trusselvurdering skriver sikkerhetstjenesten: Rekruttering av kilder og agenter, kartlegging av virksomheter og kritisk infrastruktur samt nettverksoperasjoner,vil utgjøre de mest alvorlige utfordringene knyttet til fremmede staters etterretningsvirksomhet i 2018.

Flere russere er sendt hjem

Men det er selvsagt ikke bare russerne som driver med etterretning i Norge. Alle land gjør det. Iranerne og israelerne styrer med sitt. Det samme gjør tyrkerne og kineserne. Det som gjør utvisningen ekstra sensitiv er Frode Berg. Han er en norsk spionasje-anklaget borger i Russland. Vil han bli straffet av russerne for den norske reaksjonen? Eller vil Russland utvise en norsk offiser fra E-tjenesten? Akkurat som PST følger med på hva de utenlandske tjenestene driver med her i landet, gjør russerne det samme i sitt land. Det pågår et kontinuerlig etterretnings spill.

Men det er ikke alt i dette spillet som blir kjent. Sist gang en russer offisielt ble erklært for uønsket, eller persona non grata som det heter, var i 2004. Det betyr ikke at det ikke har vært russere som har måttet pakke sammen og reise fra Norge i løpet av de siste 14 årene. Det har det. Men det har skjedd i det stille uten at offentligheten får vite om det. Russere har blitt sendt hjem, men norske myndigheter har ikke sagt et pip.

Halve trusselvurderingen til PST handler om hvordan Norge er under angrep fra utenlandske etterretningstjenester. Hvordan de systematisk jobber opp mot offentlige og private virksomheter. Og enkeltpersoner. Det bekymrer sikkerhetstjenesten.

Fordi selv om identiteten til de utenlandske etterretningsoffiserene er kjent, er det ikke lett å følge med på bevegelsene til hver og en. Det handler om ressurser og ikke minst prioritering. Terrortrusselen er fortsatt til stede og den krever sitt. Dessuten er det ikke kun mennesker som må overvåkes. Cyberangrep og den digitale spionasjen vil trolig bli enda større i årene som kommer. Det betyr dessverre mer samfunnsskade enn en russisk agent som vet at han blir fulgt nøye med på.