I 2003 gikk et bilde av det som så ut som et 15 centimeter langt romvesen med stort hode og liten kropp verden rundt.

Mange lurte på om den mumifiserte levningen, som ble funnet i Atacama-ørkenen i Chile, var et bevis på at det er liv i rommet.

Til tross for at det flere ganger ble tilbakebevist at liket har utenomjordisk opprinnelse, er det siden den gang blitt brukt i en lang rekke dokumentarfilmer om romvesener.

Levningen, som fikk kallenavnet «Ata» («Atacama Humanoid», journ.anm), hadde ti ribben i stedet for de 12 ribbenene mennesker vanligvis er utstyrt med.

MUTERT: Skjellettet er en jente som døde under etter like etter fødselen. Foto: Garry Nolan
MUTERT: Skjellettet er en jente som døde under etter like etter fødselen. Foto: Garry Nolan

Amerikanske forskere mener nå å ha funnet svar på mysteriet rundt «Ata», skriver CNN.

Garry Nolan er professor i mikrobiologi og immunologi ved Stanford Universitet i California, og han har ledet undersøkelsen.

Han kaller det hele en menneskelig tragedie.

– Dette startet som en historie om utenomjordiske vesener, og skapte overskrifter verden over, men i virkeligheten er det en historie om en menneskelig tragedie, sier han.

Feiltolket vevsprøve

I undersøkelsen, som torsdag ble publisert i fabladet Genome Research, skriver forskerne at liket er av ei jente som led av hele 64 sjeldne genmutasjoner, som blant annet dvergisme og skoliose.

En tidligere undersøkelse har vist at «Ata» var et menneske.

De nye testene viser at opp mot 98 prosent av jentas DNA matcher menneskets DNA.

– En kvinne fikk et deformert barn, som endte opp som en merkelig artefakt for samlere. Det viste seg at det var menneskelig, med en fascinerende, genetisk historie som vi kan lære av for å hjelpe andre. Måtte hun hvile i fred, sier Nolan.

Han mener at jenta ble født for rundt 40 år siden, men at mutasjonene gjorde at hun trolig døde under fødselen eller kort tid etter.

Lege Atul Butte fra Computational Health Sciences ved University of California er medforfatter i studien, og han sier at jentas mutasjoner er såpass sjeldne, at forskerne har vansker med å finne svar på alle mutasjonene hun hadde.

– Vi gikk for å lete etter sjeldne mutasjoner – mutasjoner som vi egentlig ikke har sett hos andre mennesker. Vi tenkte at det må ha vært noe svært sjeldent som forårsaket denne tilstanden som ikke er blitt sett andre steder tidligere, sier han.