I 18 år han han dominert russisk politikk.

Søndag kommer Vladimir Putin til å bli valgt som Russlands president for fjerde gang, trolig med over 65 prosent av stemmene.

Blant de sju utfordrerne ligger andremann, kommunisten Pavel Grudinin, på rundt sju prosent oppslutning. Nei, det blir ikke spennende.

Men hva skyldes Putins enorme popularitet? Og er han i det hele tatt så populær?

Nei, mener sjakk-kongen og opposisjonslederen Garry Kasparov. Putins prosenter skyldes ikke at han er så godt likt, men at den russiske lederen systematisk har rensket feltet for konkurranse, lenge før valget fant sted:

– Det er akkurat som hvis du bor i en by der det bare finnes én restaurant, fordi alle andre restauranter er blitt brent ned til grunnen, skriver Kasparov på Twitter.

Selvsagt kan man kalle restauranten som er igjen populær, men kun fordi det ikke fins noen alternativer, sier Kasparov.

Likevel er det også mange russere, spesielt blant de eldre, som oppriktig ønsker at Putin skal fortsette som president. Han har blant annet sørget for stabilitet i landet og økt levestandard, mener hans tilhengere.

– Våre myndigheter er de beste i verden. Vi elsker Putin og jeg kommer til å stemme på ham, sier Natalia, som er blitt enda mer glad i den russiske lederen etter nervegasskonflikten med Storbritannia som har preget nyhetsbildet de siste dagene.

Russlands svar på beskyldningene viser at han er en sterk leder og at han forsvarer landets interesser på en god måte mener pensjonisten.

Først og fremst har Putin og hans støttespillere klart å diktere hvem som skal få anledning til å utfordre ham.
TV 2-reporter Øystein Bogen

Som journalist har jeg dekket nesten alle russiske valg siden 1996, skjebneåret da Boris Jeltsin vant knepent over kommunistenes kandidat Gennadij Ziuganov. Siden da har det knapt vært ett eneste valg i Russland som har tilfredsstilt internasjonale standarder.

Avvikene fra de internasjonale kriteriene «fritt» og «rettferdig» har bare blitt større og større.

Først og fremst har Putin og hans støttespillere klart å diktere hvem som skal få anledning til å utfordre ham. Statlige ressurser er blitt brukt for å støtte opp under Putins kandidatur, og han får også mer TV-dekning enn alle de andre kandidatene.

Opposisjonskandidater som har vært for uregjerlige, er samtidig blitt nektet å stille.

Kritikerne tror han vil finne en måte å beholde makten.
TV 2-reporter Øystein Bogen om Putin

Aleksej Navalnyj, den unge advokaten som er blitt verdenskjent for sine avsløringer av den russiske maktelitens groteske rikdom, korrupsjon og kameraderi, kunne teoretisk sett ha utfordret Putin. Men han blir ansett som så farlig at han både er blitt nektet å stille, og i tillegg satt i husarrest på valgdagen.

Under valgene i 2011 og 2012 bevitnet jeg selv hvordan skitne triks og juks også preget selve stemmegivningen. Busslaster med ungdommer ble kjørt rundt i Moskva slik at de kunne stemme på Putin flere ganger. Internasjonale valgobservatører rapporterte uregelmessigheter i 30 prosent av stemmelokalene de inspiserte.

Fra avsidesliggende republikker som Tsjetsjenia, der ingen observatører var til stede, kom det inn tall som viste at deltakelsen i enkelte valgkretser hadde vært på over 100 prosent og nesten samtlige stemte på Putin.

Enten det skjer på den ene eller den andre måten, vil Putin få sine prosenter også denne gangen og Russlands sterke mann kan dermed styre på en nærmest eneveldig måte i seks nye år.

I 2024 er Putin ifølge grunnloven avskåret fra å stille igjen, men mon tro om det vil hjelpe. Kritikerne tror han vil finne en måte å beholde makten.

Ifølge opposisjonslederen Garry Kasparov, er for eksempel internettdomenet putin2024.ru allerede blitt kjøpt opp. Det er forøvrig også putin2030.ru.

Det mest spennende blir å se hvor lenge det russiske folk vil orke å bo i et slikt liksomdemokrati.

Etter valget på søndag, og spesielt når fotball-VM er ferdig i juli, frykter mange at Putin vil styrke sin posisjon ytterligere ved å innføre nye restriksjoner på ytringsfrihet og opposisjon.

En russisk journalistkollega som jobber i en av de siste gjenværende mediebedriftene som får operere relativt fritt, forteller at han allerede har lagt en beredskapsplan.

Hundretusener av hans jevnaldrende har allerede gjort det. Hvis situasjonen etter sommeren blir for uutholdelig i Russland, planlegger han å flykte til utlandet og heller prøve lykken der.