Tobias (21) søkte jobb i matbutikk – ble spurt om han pleide å rømme hjemmefra som barn

AVSLAG: Til tross for seks års erfaring fra butikk, ble ikke Tobias innkalt til jobbintervju etter personlighetstesting. Da han møtte opp personlig og leverte sin CV, fikk han likevel jobb.
AVSLAG: Til tross for seks års erfaring fra butikk, ble ikke Tobias innkalt til jobbintervju etter personlighetstesting. Da han møtte opp personlig og leverte sin CV, fikk han likevel jobb. Foto: Lovise Gangnes/TV 2
Personlighetstester blir stadig vanligere å bruke blant norske arbeidsgivere. Men psykologiprofessor er kritisk til utviklingen, og kaller det for ansvarsfraskrivelse.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Tobias Drevland Lund fra Kragerø var optimistisk da han i høst søkte på en jobb som butikkmedarbeider hos en Meny-butikk i Oslo.

Med seks års jobberfaring fra dagligvarebutikk bak seg, mente 21-åringen selv at han stilte sterkt.

Men da han i forbindelse med jobbsøkingen måtte svare på rundt 80 spørsmål i en personlighetstest, ble han svært overrasket.

– Jeg ble blant annet spurt om hvorvidt jeg rømte mye hjemmefra som barn, og om jeg ønsket å bli livvakt, forteller Lund til TV 2.

Han fikk avslag på stillingen etter å ha gjennomført testen. Etter å ha forhørt seg med andre butikkansatte, valgte han likevel å møte opp personlig i butikken for å levere en CV. Han ble da innkalt til intervju – og endte opp med jobbtilbud.

– Jeg synes det sier litt om kjernen i dette problemet. Det er enklere å gå jobb på gamlemåten, ved faktisk å møte personen som skal ansette deg. Det er jo ganske absurd at jeg «stryker» på en personlighetstest etter seks års ansiennitet i butikk, mener Lund.

Har du tips om rekruttering og jobbsøking? Kontakt TV 2s journalist her.

– Gjør det vanskeligere

Lund er nyvalgt leder for Rød Ungdom, og engasjerer seg blant annet for unges arbeidsliv. Han mener personlighetstestene gjør det vanskeligere for ungdom å få seg jobb.

– Det kan være flere hundre søkere til en enkelt butikkjobb i Oslo. Og man får nok ikke akkurat bedre selvtillit av å føle at man stryker på personligheten, sier han.

Han stiller også spørsmål ved relevansen av spørsmålene, og hvordan arbeidsgiveren tolker svarene.

– Om jeg vil bli livvakt eller ikke, hvordan er det relevant for hvordan jeg vil gjøre det i en butikkjobb? undrer Lund.

– Det er ganske lett å manipulere testene, ettersom man ofte forstår hva som er gunstig å svare. Da lurer jeg på hva man egentlig får ut av resultatene, sier han.

– Brutalisering av norsk arbeidsliv

KRITISK: Psykologiprofessor Roald Bjørklund er kritisk til personlighetstester i jobbrekruttering. Foto: UiO
KRITISK: Psykologiprofessor Roald Bjørklund er kritisk til personlighetstester i jobbrekruttering. Foto: UiO

Personlighetstester i rekruttering er langt fra et nytt fenomen. E24 skrev i 2016 at det gjennomføres minst 100.000 slike tester av norske arbeidssøkere årlig, og leverandørene av testene bekrefter en økning. I fjor sommer skrev også Dagsavisen om en 20 år gammel mann som opplevde spørsmålene i Menys personlighetstest som absurde.

Roald Bjørklund, professor ved psykologisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO), mener norske arbeidsgivere trår feil i bruken av personlighetstester og kaller det hele for en «ansvarsfraskrivelse».

– Dette er et ledd i brutaliseringen av norsk arbeidsliv, mener han.

Bjørklund forklarer at et viktig prinsipp innen personlighetstesting i psykologien er validititet – om spørsmålene har sammenheng med de tingene man faktisk utfører i jobben.

– Som regel undersøker ikke arbeidsgivere dette, de bruker bare den samme testen for alle stillinger. Men å jobbe som kassemedarbeider krever en del andre egenskaper enn å jobbe på lager i en butikk. Og det å måle for eksempel ferdigheter i kommunikasjon er uhyre vanskelig, sier han.

– Kan krenke verdighet

I tillegg til de rent faglige utfordringene, mener Bjørklund at personlighetstestene har et etisk problem.

– Arbeidsmiljølovens paragraf 4.3 sier at arbeidsgiver har ansvar for arbeidstakerens verdighet og integritet. Testing med personlige, inngående spørsmål kan krenke nettopp dette, sier han.

Han mener arbeidsgivere i større grad bør fokusere på personlige møter fremfor å sluse alle søkere gjennom personlighetstester.

– Å bruke tester er misbruk av ressurser. Testene er ikke verdt de papirene de står på engang. Arbeidsgivere bør heller fokusere intervju av søkere, av folk med kunnskaper om hvordan man stiller gode spørsmål, sier han.

Norgesgruppen: – Kjenner oss ikke igjen

Norgesgruppen, som eier blant annet Meny, bruker personlighetstesting i rekruttering til flere av sine jobber. Kommunikasjonssjef Kine Søyland er ikke enig i Bjørklands beskrivelse om at personlighetstesting er en ansvarsfraskrivelse.

– Vi kjenner oss ikke igjen i det. Vi har store søkermasser til jobbene våre, og testene fungerer godt som en første screening av mulige kandidater. De bidrar til en objektiv vurdering av kandidatene, og er satt sammen på en måte som gjør at man får avdekket om kandidaten oppfyller vesentlige krav, sier hun.

Hun avviser også at testene kan føre til at man går glipp av potensielt gode kandidater i en rekrutteringsprosess.

– Det har ikke vært vår erfaring. Vi ser at de som kommer seg gjennom testen og består den, i større grad er egnet til denne type jobber. Det er en trygghet både for kandidatene og arbeidsgiver, sier hun.

Søyland opplyser også at de kun har fått et fåtall reaksjoner på innholdet i testene blant de rundt 125.000 jobbsøkerne de har årlig.

– Vi har vært i tett dialog med leverandøren Assessio for å forsikre oss om at testene er så valide og grundige som det hevdes, og det har vi fått bekreftet at de er. Vi har full tillit til testene. Også er det viktig å understreke at testen må forstås som en helhet, ikke ved å se på enkeltspørsmål, sier hun.

Understreker helhet

Assesio, som har utviklet testene Norgesgruppen bruker, forklarer til TV 2 at selv om spørsmålene Tobias fikk kan virke irrelevante, er det en tanke bak dem.

UTVIKLER TESTENE: Daglig leder i firmaet Assessio, Pernille Husebye. Foto: Karine H. Henriksen
UTVIKLER TESTENE: Daglig leder i firmaet Assessio, Pernille Husebye. Foto: Karine H. Henriksen

– Vi har forståelse for at enkeltspørsmål kan virke irrelevante for en butikkjobb. Spørsmålet er imidlertid relevant fordi det inngår som en del av en helhet. Denne helheten gir innblikk i hvilke kandidater som blant annet med størst sannsynlig vil utvise vennlighet, fremstå ryddige og pålitelige, og trygge på seg selv. Dette er generelle egenskaper som man trenger i alle jobber enten det er en butikkmedarbeider eller ingeniør, sier daglig leder i Assessio, Pernille Husebye, til TV 2.

Hun opplyser også at arbeidsgivere ikke får se hva søkerne svarer på hvert enkelt spørsmål, og at de kun får presentert et helhetlig resultat.

– Den store fordelen ved bruk av personlighetstester i rekruttering er at det gir alle kandidater en lik sjanse til å vise hvem de er uten at den som rekrutterer lar sine egne preferanser eller holdninger påvirke resultatene, mener hun.

Bekymret for unge

I dag jobber ikke Tobias lenger i Meny-butikken han til slutt fikk jobb i. Han tror unge mennesker kan oppleve det demotiverende å besvare personlighetstester, og ende opp med avslag på bakgrunn av resultatet.

– Jeg tror det kan føles vanskelig å ikke nå opp i slik testing, særlig hvis det skjer gang på gang. Dessuten er jeg kritisk til at jobbsøkingen virker til å bli stadig mer byråkratisert, sier Rød Ungdom-lederen.

Også psykologiprofessor Bjørklund frykter unge jobbsøkere kan miste motet i møte med personlighetstestene.

– Mange som går gjennom slike tester har ikke så mye erfaring med det. Da kan man kanskje tro at resultatet sier noe om deg som menneske, selv om det i realiteten sier veldig lite om deg, sier han.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook