Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Et svakt håndtrykk er ikke bare en negativ faktor på jobbintervju. I et nytt studie kommer det frem at dårlig gripeevne også kan være en indikator på dårlig helse.

En forskninggruppe fra Storbritannia har studert sammenhengen mellom gripestyrke og hjertets funksjon og struktur.

Svakt håndtrykk, svakt hjerte

Ved å bruke en håndkraft-måler har forskerne fått over 5000 mennesker i alderen 40-69 år til å klemme så hardt de kan.

I rapporten kommer det frem at de med sterkest håndgrep var høyere, yngre, tyngre og hadde høyere inntekt enn dem som hadde svakere håndtrykk.

– Vi konkluderer til slutt med at bedre gripestyrke kan forbindes med en hjertefunksjon som er mindre utsatt for hjertehypertrofi og hjertesvikt, heter det i rapporten.

Forskerne mener derfor at svak gripestyrke kan gi en tidligere indikasjon på hjerte- og karsykdommer, og vil nå forske videre på om trening kan være med på å forebygge slike sykdommer.

Seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Bjørn Heine Strand, mener resultatene også kan gjelde nordmenn.

– Resultatene er nok overførbare til nordmenn, særlig med tanke på at vi fant sterke sammenhenger mellom gripestyrke og dødelighet grunnet hjerte- og karsykdommer, skriver Strand i en mail til TV 2.

Indikator på aldring i Norge

Strand er førsteforfatter i et lignende studie fra 2016 som Folkehelseinstituttet gjorde på bakgrunn av data fra Tromsøundersøkelsen. Studiet viste hvorvidt svak gripestyrke er assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Forskerne målte gripestyrken til over 6000 personer i alderen 50-80 år, hvor styrken ble målt ved at deltagerne klemte en gummiball så hardt de kunne.

Studiet ble konkludert med at sammenhengene var like hos begge kjønn og for alle aldere, og at det styrket hypotesen om at svakere håndgrep er en indikator for aldring.

Strand forteller at videre forskning er under arbeid. I 2016 samlet forskere inn data fra mer enn 7000 personer.

– Vi kan se på om gripestyrken bedres i de nye generasjonene; er 70-åringer de nye 60-åringene?