#

2SITERT

En bønn til alle foreldre: Ikke bli sure når vi ringer

En bønn til alle foreldre: Ikke bli sure når vi ringer
«Nei, vi sender ikke barn hjem fordi vi ikke klarer å ta vare på barnet ditt!» skriver barnehagelærer Vanja Cecilie Aspenes.

Nok en gang ringer telefonen, det er barnehagen. Ungen er ikke i form – igjen.

Flau sier du ifra på jobben, irritert henter du barnet. Opptrer oppgitt fordi du nok en gang må avbryte jobben eller møtet for å hente barnet ditt.

Så kommer du hjem - og ungen virker helt frisk.

Neste dag leverer du igjen – enda mer irritert – for ungen VAR jo ikke syk!

Kanskje det stemmer at barnet kviknet til hjemme, men kanskje det nettopp var fordi det kom hjem? Hjem til et rolig miljø med sin nærmeste omsorgsperson.

I barnehagen er det støy og kaos, rutiner og forventninger, unger og voksne som flyr rundt. Kanskje barnet var for sykt for det tempoet som er i barnehagen og som ikke eksisterer hjemme?

ENGASJERT: Vanja Cecilie Aspenes har skrevet kronikken etter mange års erfaring som barnehagelærer. Foto: Privat
ENGASJERT: Vanja Cecilie Aspenes har skrevet kronikken etter mange års erfaring som barnehagelærer. Foto: Privat

Så tenker du kanskje at vi burde ha den omsorgen og kompetansen til å ta vare på ditt barn i slike situasjoner.

Ja, vi har det i aller høyeste grad, men kapasiteten er noe annet.

Vi er kanskje tre ansatte på 18 barn, vi skal ha kapasitet til ALLE 18 barna. Da kan vi ikke sitte inne med ett barn på fanget som gråter og har det vondt, er sliten og plaget av støyen, og som ikke orker noen ting og som bare vil til mamma eller pappa.

Skulle vi klare å gi tilstrekkelig med omsorg for det ene barnet, måtte vi kanskje ofre turdagen, samling, pauser, møter, og andre barn som har behov for trøst.

Når vi ringer, er det ikke for å lette vår hverdag, og det er ikke for å plage foreldrene. Da er det etter at vi har nøye vurdert og diskutert hva som er best for barnet.

Når du tenker at vi ikke kan gjøre jobben vår fordi vi ringer støtt og stadig, så er det nettopp det som er jobben vår: Å tenke hva som er best for barnet. Og når barnet er sykt eller i dårlig form (nedsatt allmenntilstand), så har barnet det best hjemme, uansett.

Vi kjenner barna deres godt, vi vet når de har det fint, de leker og ler, vi vet også godt når de er sinte og lei. Vi kjenner barna deres nesten like godt som dere gjør.

Når man er så heldige å få barn, og i de få årene de er små, så er de øverst på prioriteringslista. Staten har også sett til at slik skal det være - og gir omsorgsdager slik at foreldre kan være hjemme fra jobb når deres barn er syke.

Når vi maser om 48 timer og 24 timer karantene etter oppkast og feber, så er det til det beste for ditt barn. Når smitten sprer seg og igjen og igjen treffer ditt barn, så er det kanskje fordi noen andre sender barna for tidlig tilbake i barnehagen?

Eller når barnet har vært sykt og feberen er borte, så kan det likevel være at vi ringer og «maser» igjen.

Når barnet har feber eller oppkast, er det opplagt at det er sykt. Men den nedsatte allmenntilstanden er like viktig å tenke på.

De små kroppene skal orke en hel dag på en utdanningsinstitusjon, de skal henge med på all læring som foregår og samtidig oppleve glede og mestring. Det gjør man ikke om man ikke orker.

Så vær så snill, kjære foreldre, ikke bli irriterte og sure. Vi skjønner at det er vanskelig å forlate jobben, men vi tenker KUN på det beste for barnet for det er nettopp derfor vi er der! Vi bryr oss om barna deres.

Kronikken er skrevet av Vanja Cecilie Aspenes, og ble først publisert på Barnehage.no. Kronikken er gjengitt med begges tillatelse.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook