Uenigheten står om Norge skal slutte seg til ACER.

ACER er EUs energibyrå som jobber for samordning av det europeiske kraftmarkedet.

22. mars skal saken etter planen behandles i Stortinget.

Motstanderne av en ACER-avtalen mener Norge gir fra seg råderett over deler av norsk kraftindustri. De frykter at resultatet blir høyere strømpriser.

– Det er grunnleggende udemokratisk å gi fra seg makt til et system som Norge ikke er en del av, nemlig EU, sier Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum til TV 2.

EU-strid

I et innlegg på NRK skriver Vedum at høyere strømregninger for norske forbrukere og tap av industriarbeidsplasser kan bli konsekvensene av å slutte seg til EUs energiunion.

Vedum viser til at eksport av strøm, som er en råvare, ikke gir like stor verdiskapning som industriarbeidsplasser. Og norsk industriarbeidsplasser vil lide om strømmen blir dyrere.

– EUs mål er samordnede energipriser i Europa. Fram til nå har vi alltid hatt lavere energipris i Norge enn i Europa, så det er en risiko for at strømmen blir dyrere, sier Vedum.

– Hvordan forklarer du at Norsk Industri er positiv til å slutte seg til ACER?

– Det må de nesten svare for selv, men jeg mener NHO-systemet er redde for å si noe som kan oppfattes som EU-kritisk. NHO har en ideologisk tilnærming til EU, og om du snakker med folk som jobber i industrien, så mobiliserer de kraftig mot at vi skal slutte oss til energisamarbeidet.

– Er dette også grunnen til Senterpartiets motstand, at dere er imot EU?

SKEPTISK TIL ACER: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
SKEPTISK TIL ACER: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Ja, det ligger i det jeg svarte tidligere. Vi er mot hele systemet som overfører makt til et organ som ikke styres av norske folkevalgte og det norske folk, sier Vedum.

LO sier nei

LO vedtok mandag at de er imot ACER, melder Fri Fagbevegelse. Også deler av Arbeiderpartiet kjemper mot avtalen, ifølge Aftenposten. På den andre siden står regjeringen og NHO.

«Om vi sier nei til ACER, vil Norge, som Europas ledende fornybarnasjon, ikke ha mulighet til å delta i kunnskapsutvikling, erfaringsutveksling og utforming av regelverk i det framtidige kraftmarkedet i Europa. Et regelverk som vi uansett er nødt til å forholde oss til hvis vi skal kraftutveksle med Europa», skriver NHO på sine nettsider.

I samme artikkel tilbakevises det at strømprisene vil gå opp som følge av norsk tilknytning til ACER.

Oslos næringsbyråd Kjetil Lund (Ap) er også en varm tilhenger av energisamarbeidet. Han mener debatten om ACER har kommet helt på avveie. ACER er ikke noe annet enn en løsere, europeisk versjon av vårt hjemlige NVE, skrev Lund i et innlegg i helgen.

– ACER skal avklare tekniske spørsmål og eventuelle uenigheter om bruk av el-nettet. Men diskusjonen har blitt til et sammensurium av motstand mot kraftkabler og motstand mot EUs energiunion, skriver Lund, som er tidligere direktør for klima og myndighetskontakt i Statkraft og rådgiver for Jens Stoltenberg.

– Prisen bestemmes ikke av ACER

Et nei til ACER betyr at Norge starter arbeidet med å trekke seg ut av det felles europeiske energi- og klimasamarbeidet, noe som strider mot landets interesser. I dag har Norge full tilgang til det europeiske kraftmarkedet, og vi eksporterer gass for 200 milliarder kroner. Flyten av elektrisk kraft går begge veier, men over tid eksporterer vi mer enn vi importerer, skriver Lund.

– For Norge er dette en stor fordel fordi vi de fleste år har kraftoverskudd, argumenterer byråden.

Lund er krystallklar på at en tilslutning til ACER ikke vil føre til høyere strømpriser.

– ACER vil ikke i seg selv påvirke strømprisene. Strømprisene bestemmes av markedet. Slik har det vært i Norge i 25 år. Kraftprisene nå er gjennomgående lavere enn de var for noen år siden. Mye tyder på at vi kan få lavere kraftpriser i årene fremover, når mer sol og vind kommer inn i energimiksen, skriver han i en epost til TV 2.

Større marked gir større verdi på varen

NHH-professor Gunnar Eskeland mener noe av motstanden mot å gå inn i samarbeidet skyldes en klassisk frykt for å bli overstyrt fra Brussel.

– Dette er en holdning jeg mener er sunn og grei. Vi har sikkert ikke all verdens meningsberettigelse, men vil likevel bli bundet av beslutningene som tas. Jeg tror også det er sånn at når det gjelder vårt forhold til Europa, så vil vi bli bundet av beslutninger som tas. I denne sammenhengen må vi passe på at vi ikke blir overstyrt uten å bli hørt, sier Eskeland.

Et annet argument mot å bli med i kraftsamarbeidet, er at mange strømkabler vil føre til dyrere strøm i Norge. Feil, sier Eskeland.

– Kraften i Norge eies av det norske folk. Det som skjer når vi handler med Europa, er det samme som skjer når vi handler gass med Europa; nemlig at energien blir mer verdifull. Akkurat som med fisk og gass, har vi en vare som er mye mer verdt om vi kan selge den i Europa. Vi skal være forsiktige med å takke nei til åpne kommunikasjonskanaler og nei til å bli hørt, sier professoren.

Ulike interesser

Professor Atle Midttun ved Handelshøyskolen BI peker på Norges dilemma ved at vi har motsatte interesser enn de fleste EU-land. Mens Norge befinner seg på selgersiden, domineres EU av kjøperinteresser innen energi.

– Hittil har Norge – i alle fall på el-siden – hatt stor innflytelse på utformingen av EUs energimarked gjennom sin aktive medvirkning og pådriverrolle. Velger vi å stå utenfor, svekker vi denne innflytelsen, mener Midttun.

Han legger til at offentlig eierskap til både infrastruktur og energiproduksjon kan være med på å sikre norske interesser. Også regulering av miljø og ressurser kan bidra til at Norge beholder minst én hånd på rattet når energipolitikken skal utformes.