Fremskrittspartiet får sin laveste oppslutning siden rett etter kommunevalget i 2015 og må se seg slått av Senterpartiet på stortingsmålingen Kantar TNS har laget for TV 2 i mars.

Glad for å slå Frp

Senterpartiet går frem med 0,9 prosentpoeng til 12,1 prosent, som er den høyeste oppslutningen partiet har hatt eter stortingsvalget i for høst.

– Det er veldig gode tall for oss, sier partileder Trygve Slagsvold Vedum (Sp), som er svært fornøyd med å være større enn Fremskrittspartiet på målingen.

Fremskrittspartiet går mest tilbake fra februar med 1,1 prosentpoeng til 10,9 prosent, mens de lå så høyt som 14,0 for bare to måneder siden.

Kjetil Løset blogger: To av ti Frp-velgere går til Høyre

– Dette er ingen god måling for oss, innrømmer parlamentarisk leder Hans Andreas Limi (Frp).

Fremgangen har stoppet

Mens Arbeiderpartiet i februar gikk frem etter bunnoteringen i januar på 19,4, som var det nest laveste partiet er målt siden 1964, ser fremgangen nå ut til å ha stoppet opp.

Arbeiderpartiet går faktisk tilbake 0,2 prosentpoeng til 23,4 prosent, som er langt under det historisk dårlige valgresultatet i fjor høst.

Bakgrunnstallene viser at Arbeiderpartiet fortsatt sliter med å være attraktive for velgerne som stemte på dem i fjor høst.

SV får 6,6 prosent (+´0,3).

Sjekk hvem som er inne på Stortinget i partibarometeret

Klart størst

For sjette måned på rad er Høyre landets største parti. Høyre ligger stabilt rett under 30 prosent, med 29,3 (+ 0,2).

Venstre går tilbake 0,9 til 4,9, men har fortsatt grei avstand ned til sperregrensen, to måneder etter at de gikk i regjering med Frp. Partiet har ikke vært under sperregrensen etter stortingsvalget i fjor høst.

Klatrer over sperregrensen

Kristelig Folkeparti pendler nok en gang rundt sperregrensen. Denne gang kommer de seg over med 4,5 prosent (+ 0,7) og ville dermed havnet på vippen dersom dette var valgresultatet.

Tre av de seks målingene etter det historisk svake valgresultatet har vært over sperregrensen på 4,0, mens de tre andre har vært under.

KrF reddes denne gang av noe høyere andel lojale velgere, mens de fortsatt har problemer med å trekke til seg nye velgere.

Under streken

Selv om både Rødt og De Grønne gjør det bedre på denne målingen enn på andre målinger etter stortingsvalget havner begge partiene under sperregrensen med 3,8 og 3,6 prosent, som ville gitt dem to mandater hver.

Andre partier og lister får 1,0 prosent (- 0,1). Denne gang er den klart største andelen folk som oppgir Pensjonistpartiet, mens resten svarer De Kristne.

Om målingen

Målingen er laget av Kantar TNS for TV 2 med personlige telefonintervjuer av 980 stemmeberettigede i tidsrommet 26.februar - 3. mars. 82,9 prosent oppga partipreferanse. Feilmarginen er +/- 1,2 - 2,4 prosentpoeng.

Partibarometeret fra Kantar TNS er en månedlig oppdatering av styrkeforholdet mellom de politiske partiene, med utgangspunkt i tilslutningen ved stortingsvalget i 2017.

Endringer i styrkeforholdene mellom de politiske partiene tilskrives velgere som endrer partipreferanse, mobilisering av nye og gamle velgere og endringer i sammensetningen av den stemmeberettigede befolkningen.

Mandatberegningen er laget av TV 2, ut fra en fordelingsnøkkel mellom fylkene. Modellen er justert etter stortingsvalget i 2017.