Valget i Italia kommer til å bli jevnt, hvis man skal tro meningsmålingene.

Ingen partier, eller koalisjoner, ligger an til å få flertall. Nærmest er tidligere statsminister Silvio Berlusconis sentrum-høyrekoalisjon, bestående av Forza Italia, de to ytterliggående populistiske høyrepartiene Lega (tidligere Lega Nord) og Fratelli d´Italia som har røtter i Italias fascist-tid, samt et mindre konservativt parti.

Se innslag om valget i Italia i videovinduet øverst!

Populistene i Femstjernersbevegelsen, ledes av 31 år gamle Luigi Di Maio. Dette er enkeltpartiet som ligger an til å få flest stemmer, mens sentrum-venstrekoalisjonen med det nåværende regjeringspartiet Partito Democratico i spissen ser ut til å gjøre et svært dårlig valg.

Skulle Berlusconis koalisjon vinne, og klare å danne regjering med Lega og Fratelli d´Italia, så vil Italia få sin mest høyreradikale regjering siden fascist-tiden.

Dette forutsetter at partiene i sentrum-høyrekoalisjonen klarer å bli enige, og finne en løsning på sakene som splitter dem. Et annet alternativ er en storkoalisjon mellom Partito Democratico og Forza Italia. Dette er et alternativ som trolig ikke vil overleve særlig lenge, ifølge ekspertene.

Femstjernersbevegelsen som er et protestparti har sagt at de ikke er villig til å gå i regjering med de etablerte partiene, og fortsetter trolig i rollen som opposisjonsparti i det italienske parlamentet.

Berlusconi-comeback

Tidligere statsminister Silvio Berlusconi er altså tilbake i manesjen. Han har blitt avskrevet flere ganger etter en lang rekke pikante skandaler og rettssaker. 81 år gamle Berlusconi har omtalt seg selv som «politikkens Jesus Kristus», på grunn av sin unike evne til å stå opp fra de politisk døde.

Berlusconi kan imidlertid ikke bli statsminister i denne omgang. Han er suspendert fram til 2019 etter en dom for skattesvindel.

Han vil likevel kunne få stor innflytelse. Dersom sentrum-høyrekoalisjonen vinner og Forza Italia blir det største partiet, vil det bli Berlusconi som utpeker landets neste statsminister.

Innvandring viktigst

De viktigste sakene i valgkampen har vært innvandring, skatt, økonomi og sysselsetting.

Innvandring har tatt langt større plass i valgkampen enn tidligere. Også velgerne i Italia oppgir at dette er en svært viktig sak for dem. Over 600.000 flyktninger og migranter har ankommet Italia de siste fire årene. Dette har bidratt til å flytte den politiske debatten godt ut på høyre fløy.

Politikerne har nærmest konkurrert i å ha den tøffeste linjen overfor migrantene, og valgkampen har vært preget av fremmedfrykt. EU har flere ganger uttrykt bekymring over tonen i den italienske valgkampen.

Berlusconi har kalt asylsøkere for «svindlere og tyver». Legas leder Matteo Salvini har sagt migranter bringer med seg narkohandel, tyveri, voldtekter og drap. Berlusconi har lovet å deportere 600.000 ulovlige innvandrere. Salvini har sagt han vil returnere 100.000 bare det første året. Eksperter mener dette i praksis er umulig å gjennomføre.

EU bekymret

Italia er EUs fjerde største økonomi før britene forlater unionen neste år. Til tross for en liten bedring i økonomien det siste året, sliter Italia fortsatt med ettervirkningene av finanskrisen. Landets økonomi er fortsatt åtte prosent lavere enn i 2008 og statsgjelden er på 132 prosent av bruttonasjonalproduktet. Arbeidsledigheten er på 10,8 prosent, den tredje høyeste i EU. Ledigheten blant unge under 25 år er over 30 prosent.

Landet henger etter resten av EU når det kommer til økonomisk vekst de siste årene, og trenger sårt økonomiske reformer. Mange av partiene vil bruke mer penger for å fart på økonomien. Dette skaper bekymringer i EU som frykter at dårlige politiske beslutninger i Italia kan bidra til å dra Europa inn i en ny krise.

At to Euro-skeptiske partier, Lega og Femstjernersbevegelsen, ser ut til å kunne gjøre et svært godt valg, skaper også bekymringer i Brussel.

Usikkert utfall

Ingen tør spå utfallet av valget. Slik det ser ut nå vil det bli et fragmentert parlament, uten klare vinnere. Dermed går det mot lange forhandlinger mellom partiene og koalisjonene. Hvis ingen klarer å stable et styringsdyktig regjeringsalternativ på beina, kan det bli lyst ut nyvalg.

Det er forbudt med meningsmålinger de siste to ukene før valget, så det har ikke kommet noen nye målinger siden 16. februar. Dermed vet man ikke om det har vært bevegelser i velgermassen den siste tiden.

Ved dette valget er det også innført en ny valgordning, en blanding av proporsjonalt valg og flertallsvalg i enmannskretser. Dette bidrar til mer usikkerhet og uforutsigbarhet. Man regner også med at mellom 30 og 40 prosent av velgerne fortsatt ikke har bestemt seg. Også valgdeltagelsen vil påvirke resultatet. Mange italienere er lei av politikere som ikke innfrir løftene sine og et ineffektivt politisk system. Derfor fryktes det at mange velgere vil holde seg hjemme på valgdagen.

Hva italienerne bestemmer seg for, vil vi trolig få svaret på mandag morgen.

Italia har hatt 64 regjeringer siden krigen. Spørsmålet er hvor lenge den neste, nummer 65 i rekken, vil overleve.