Holdt gjelden hemmelig i åtte år:

Ole-Alexander hadde 50 ubesvarte anrop om dagen og turte ikke åpne posten

STÅR FREM: Ole-Alexander Walseth (29) velger å stå frem med sine gjeldsproblemer for å hjelpe andre.
STÅR FREM: Ole-Alexander Walseth (29) velger å stå frem med sine gjeldsproblemer for å hjelpe andre. Foto: Privat
Ole-Alexander Walseth (29) har over en million kroner i gjeld etter bruk av kredittkort og forbrukslån. Nå velger han å stå frem for å hjelpe andre i en lignende situasjon.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Sommeren 2017 sa det stopp for den økonomiske livsstilen til 29 år gamle Ole-Alexander Walseth.

Da mannen som er bosatt i Hokksund skulle kjøpe 60-årsgave til sin far, var det helt tomt for penger på kontoen. Og for første gang på åtte år, avslo bankene søknaden om kredittkort og forbrukslån.

– Jeg satt uten en krone å kjøpe gave for. Jeg prøvde å søke lån hos bankene, men ingen var villige til å gi et siste lån, forteller Ole-Alexander til TV 2.

Gjeld i ni ulike banker

Tidligere har TV 2 skrevet om at tall fra Bisnode viser at personer med betalingsanmerkninger i aldersgruppen 18-24 år vokste med 3,8 prosent i 2017. Ole-Alexander er en av de mange som begynte sine økonomiske problemer i ung alder.

– Det startet med det første kredittkortet da jeg var 21 år gammel. I starten hadde jeg kontroll, men etter hvert begynte jeg å bruke mye penger jeg ikke hadde, sier 29-åringen.

De lånte pengene gikk hovedsakelig til gambling på nett. Etter studietiden ble situasjonen bare verre, med flere søknader om forbrukslån og økte kredittgrenser. Ifølge det han har funnet ut, har han til sammen 12 kredittkort eller forbrukslån i ni ulike banker.

– Nå har jeg gjeld på over en million kroner. Og jeg sitter ikke igjen med noe, sier Ole-Alexander.

– Fant brev fra banker jeg ikke husket

Det var altså i fjor sommer at det hele måtte ta slutt. Ingen banker ville gi 29-åringen nye lån, og i juli 2017 ble han tvunget til å fortelle samboeren han hadde vært sammen med i nesten to år om situasjonen.

– Jeg hadde holdt gjelden hemmelig i åtte år. Det kom helt naturlig at jeg måtte fortelle henne om det.

Ole-Alexander sier kjæresten reagerte med en viss lettelse, fordi hun hadde skjønt at noe hadde gått over styr, og var glad for at han sa det som det var.

– Samtidig tror jeg ikke hun hadde sett for seg at det var så ille. Det var utrolig tungt og vondt å skulle ta det opp.

Han sa også fra til en god venn og kollega, i tillegg til en annen venn han har vokst opp med. Av vennene har han fått hjelp til å skaffe oversikt over hvor mye penger han skylder, og til hvem.

– Jeg hadde ingen oversikt over gjelden i det hele tatt. Det var en vekker da jeg innså realiteten og fikk tallet servert i ansiktet. I flere måneder ble jeg ringt av kreditorer opp mot 50 ganger på samme dag, og jeg turte ikke å åpne post. Da jeg begynte å grave i postkassa, fant jeg brev fra banker jeg ikke engang husket at jeg hadde søkt om lån i.

– Har vært altfor lett

Mesteparten av gjelden har nå havnet hos Namsmannen i Drammen. Store deler av inntektene går til lønnstrekk, som gjør at Ole-Alexander sitter igjen med rundt 7000 kroner i måneden.

– Jeg har ikke fortalt familien min om gjelden før nå. Grunnen til at jeg nå velger å stå frem, er for å hjelpe andre som kan være i samme situasjon. De er ikke alene, sier 29-åringen.

Han sier det har vært utrolig tøft å leve med gjelden, særlig da summene ble så høye at han ikke klarte å betale ned på noen av gjeldspostene. Han mener det har vært altfor lett for ham å ta opp nye lån og kredittkort.

– Pengene har nærmest blitt kastet etter meg. Hvis jeg har søkt om en sum, har banker ofte tilbudt meg enda mer. De har ingen kritisk tenkning når det gjelder hva man skal bruke pengene på. Det er så kynisk som du får det, mener Ole-Alexander.

Reklame for nye lån har kommet kontinuerlig via post, telefon, TV og internett. Han synes det er utrolig at banker har lov til å markedsføre kredittkort og forbrukslån med høye renter, når alkohol- og tobakksreklamer ikke er lov.

– Selvsagt har man et ansvar selv, men når man er i en sårbar situasjon og daglig eksponeres for slik reklame, er det rett og slett utrolig farlig.

Ole-Alexander etterlyser nå et større fokus på privatøkonomi blant foreldre og i skolen. Han mener unge vet altfor lite om hvor lett det er å ta opp lån, og hvilke konsekvenser det kan få.

Vurderer flere faktorer

I Norge er det mange banker som tilbyr kredittkort og raske forbrukslån. Fredrik Mundal, som er leder for marked og kundeservice i Bank Norwegian, sier det er flere faktorer som avgjør om en kunde får lån eller kredittkort.

– På søknadskjemaet må kunden fylle inn en rekke punkter, som informasjon om inntekt, gjeld, boforhold og sivilstatus. Denne informasjonen brukes til å regne ut en kredittscore, som viser sannsynligheten for at kunden kan gå i mislighold, sier Mundal.

Banken setter også opp et budsjett for å beregne hvor mye kunden sitter igjen med i måneden, og gjør en kontroll mot ligningsdata og betalingsanmerkninger. En del av kundene må dokumentere de opplysningene de oppgir.

– Det vil variere fra bank til bank hva som skal til for å få lån. På forskjellige produkter er det også ulikt hva slags opplysninger vi innhenter, og vi spør ikke om hva kunden har i gjeld på alle produktene.

– Stort gode for flesteparten

Ifølge markedslederen baserer Bank Norwegian lånene sine mye på tillit, og sier de er prisgitt informasjonen de får fra kundene. Dersom kunder er desperate nok etter penger, kan de gå så langt som å manipulere informasjonen, sier Mundal.

– Har man fylt inn søknadskjemaet korrekt, og opplysningene tilsier at man ikke bør få lån, skal man heller ikke få lån, sier Mundal, og fortsetter:

– Det er en vanskelig problemstilling hvor mye banker skal undersøke hva kunden bruker pengene til. Det handler om personvern, hvor mye vi kan og skal spørre om.

Han mener mange av historiene hvor mennesker har opparbeidet seg stor gjeld er tragiske, og sier det sikkert er noen som kunne gjort noe annerledes, som banker og andre som har gitt tilgang til penger.

– Enkeltindividet har mange muligheter til å skaffe seg penger. Det som er et stort problem for en liten gruppe, er et stort gode for flesteparten.

Stort reklametrykk

Myndighetene har vedtatt å innføre et gjeldsregister, hvor alle nordmenns gjeld skal være oppført. Det vil gi banker mulighet for å kontrollere og verifisere opplysningene kundene oppgir.

– Vi tror absolutt at banker vil gjøre et oppslag i et gjeldsregister før de gir ut lån, for vi er avhengige av at kundene klarer å betale tilbake.

Når det gjelder den store markedsføringen av kredittkort og forbrukslån, er han enig i at det kan bli et stort trykk på kunden.

– Det er mye markedsføring, men det er ment for å nå de gode betalerne, ikke de som har gjeldsproblemer. For vår egen del har vi et bevisst forhold til det totale markedsføringstrykket, og markedsfører ikke lån i TV, Radio eller sosiale medier, men forsøker å rette markedsføringen mot de som selv har identifisert et lånebehov, sier Mundal.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook