Da det historiske flertallet i Stortinget for å overføre ruspolitikken fra justissektoren til helsedepartementet ble klart, var Ane Ramm usikker på hvordan hun skulle reagere.

– På den ene siden tenkte jeg endelig –dette lover godt. Men så begynte jeg å tenke på hvor mye lidelse det har vært, og hvor mange liv som har gått tapt i alle disse årene med feilslått politikk, sier Ramm til TV 2.

Hun tror det er flere grunner til at politikerne har brukt så mange år på å få til en endring i ruspolitikken, men drar frem engasjementet til blant andre Thorvald Stoltenberg som svært viktig. Nå finnes det også erfaringer fra andre land som har innført reformer med gode resultater. Disse erfaringene tror Ramm tvinger frem endringer, også i Norge.

Fryktelig vondt

Ramm sier hun har store forventninger til regjeringen og håper de klarer å lande på løsninger som utelukkende har til hensikt å gjøre ruspasienter friske.

TØFT: Som pårørende savner Ane Ramm oppfølging fra helsevesenet. FOTO: Mari Linge Five / TV 2
TØFT: Som pårørende savner Ane Ramm oppfølging fra helsevesenet. FOTO: Mari Linge Five / TV 2

Å ha en datter som er rusavhengig har vært tøft for Ane og resten av familien. Erkjennelsen om at medisinene finnes og brukes på andre pasientgrupper, men ikke er tilgjengelige for datteren, beskriver hun som fryktelig vond.

Nå mener Ramm det først og fremst handler om å få riktig medisin, og deretter om utredning og terapi.

Konfrontasjon

På ungdomsskolen ble datteren diagnostisert med ADHD. Lenge trodde Ramm at datteren hadde det fint, og hun trodde det var medisinene som gjorde at datteren fikk bedre karakterer på skolen, og hadde mindre fravær. Det viste seg i ettertid at det var cannabisen hun røyket som hjalp. Fordi datteren ikke har fått de medisinene hun trenger, har hun i perioder vært kraftig overmedisinert på andre typer medisiner.

– Å være foreldre til barn med særskilte behov betyr at vi foreldre må være enda mer foreldre enn alle andre. Når rus kommer inn i bildet, balanserer vi også på en hårfin linje mellom liv og død, erkjenner hun.

Det tok tid å oppdage at noe var galt. Datteren var veldig flink til å skjule hva hun holdt på med.

– Gradvis fikk jeg en følelse av at noe ikke stemte, og det førte etter hvert til en konfrontasjon. På et tidspunkt ble det vanskelig for henne å nekte, for da hadde hun allerede begynt å miste kontrollen, forteller hun.

Da datteren omsider turte å innrømme problemet, tok forholdet mellom mor og datter en ny vending. Som en overlevelsesstrategi hadde datteren blitt flink til å skjule følelsene sine. Ane Ramm trodde på bildet datteren tegnet av seg selv som den morsomme jenta med klart hode og mye omsorg.

– Fordi hun har vært så flink til å selge inn det bildet i så mange år, tok det meg tid å forstå fullt ut hvor stor den indre uroen var, og hvordan den førte til destruktive tanker som utviklet seg til destruktiv adferd, sier Ramm.

Moren mener kriminaliseringen øker skammen til de rusavhengige. Hun sier politikken i den nye rusreformen må basere seg på mest mulig åpenhet, best mulig hjelp og minst mulig smerte og skade.

Støtter reformen

Da Ramm omsider forsto, ble det mye enklere for datteren å være åpen. Moren merket stor lettelse hos datteren da hun kunne fortelle sine nærmeste om vonde erfaringer fra miljøet. Det var nesten så hun trodde datteren ble frisk der og da.

Men datteren var nå blitt avhengig av heroin. Den legale heroinen var utilgjengelig, og den illegale kunne være dødelig. I periodene datteren ruset seg var hun utilgjengelig for Ramm.

– Det er krevende fordi jeg ikke vet om hun lever, og om hun utsetter seg for farlige situasjoner, sier Ramm.

Datteren til Ramm støtter reformen, og ønsker alle tiltak som kan hjelpe henne velkommen. Samtidig er hun forsiktig med å håpe for mye fordi hun er redd for å bli skuffet.

– Hun føler på kroppen at det livet hun fører nå, ikke er bra for henne. Hun er kjemperedd for egen helse. Hvis dette livet fortsetter vil hun ikke bli gammel, og hun tenker masse på hva det vil gjøre med familien sin. Det hun ønsker aller mest er å være som alle andre, men hun vet ikke hvordan hun skal klare det innenfor et lovlig system, sier Ramm.

Konkrete tiltak

Bent Høie sa til TV 2 i forrige uke at de ikke skal sitte rolig og vente på denne reformen, og at de skal gjøre mange viktige endringer fremover.

Ramm tror det er viktig at regjeringen har en langsiktig plan, men mener det er flere ting som kan gjøres allerede nå. Hun nevner blant annet brukerrom hvor rusavhengige også kan røyke heroin og ikke bare injisere, og et større utvalg medisiner. Ramm ønsker også å utfordre helseministeren:

– Hvis Høie hadde visst at 77 mennesker kom til å dø 22. juli 2018, og at det vil påføre samfunnet store økonomiske skader, så er jeg sikker på at han hadde klart å få på plass tiltak for å unngå at det ville skje. Vi vet nå at ca. 250 mennesker kommer til å miste livet på grunn av overdose i år, sier hun.

Ramm håper derfor helseministeren raskt får definert og konkretisert de tiltakene som kan innføres umiddelbart og at han får klubbet dem igjennom.

Regjeringen har som mål at den nye rusreformen skal være på plass i løpet av denne regjeringsperioden. Det gjør Ramm optimistisk.

– Jeg er en forsiktig optimist samtidig som jeg frykter at ikke alle forventningene vil bli oppfylt i første omgang. Det er alltid noen som tjener på å opprettholde status quo, sier hun.