frykter «alvorlig krise» i europa:

Russiske krysserraketter kan føre til nytt våpenkappløp

En landbasert krysserrakett skytes opp i Leningrad-regionen under øvelsen Zapad 2017.
En landbasert krysserrakett skytes opp i Leningrad-regionen under øvelsen Zapad 2017. Foto: mil.ru
– Norge bør støtte arbeidet med et rakettskjold, sier Michael Tetzschner (H).
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Fremskrittspartiets forsvarspolitiske talsmann Christian Tybring-Gjedde sier at NATO må ha «adekvate, konvensjonelle styrker» for å forsvare seg uten bruk av atomvåpen.

Frp-politikeren er denne uken i Brüssel som leder for Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling.

Dommedagsklokka

Hans uttalelser kommer i kjølvannet av at internasjonale eksperter i forbindelse med den årlige sikkerhetskonferansen i München advarer mot en ny og ustabil atomvåpen-alder.

I 2018 står den såkalte dommedagsklokka på to minutter før midnatt, det nærmeste som verden noensinne har vært apokalypsen.

– Norge som del av NATO må fortsette arbeidet med å sikre at atomvåpen ikke blir brukt som annet enn «en siste mulighet». Det er viktig at alle medlemslandene bidrar med adekvate, konvensjonelle styrker, slik at alliansen kan forsvare seg uten bruk av atomvåpen, sier Tybring-Gjedde til TV 2.

Nord-Korea, Kina, Pakistan og India er blant landene som ruster opp, mens USA hevder at russerne ser ut til å ha senket terskelen for bruk av atomvåpen.

Både USA og Russland moderniserer sine kjernefysiske våpen, og satser nå på taktiske atomvåpen.

Advarer mot «alvorlig krise»

I februar 2018 utplasserte Russland Iskander-M-rakettsystemet (NATO-betegnelse: SS-26 Stone) mellom NATO-landene Polen og Litauen. I rapporten fra München-konferansen advares det mot en utvikling som kan føre Europa ut i en «alvorlig krise»:

Russland har utviklet det mobile rakettsystemet Iskander-K, en landbasert krysserrakett av mellomdistansetypen.

Det taktiske presisjonsvåpenet som NATO kaller SSC-8 bryter ifølge USA den såkalte INF-avtalen som Reagan og Gorbatsjov inngikk i 1987.

Russlands mellomdistanseraketter har USAs og NATOs viktigste baser innen rekkevidde.
Russlands mellomdistanseraketter har USAs og NATOs viktigste baser innen rekkevidde. Foto: Munich Security Report 2018

Nå er INF-avtalen blitt satt i fare, advarer München-rapporten, og viser til at russiske og amerikanske eksperter advarer mot et nytt våpenkappløp i Europa hvis INF-avtalen kollapser.

– Det er USAs vurdering at Russland bryter avtalen. Alle NATO-land er veldig opptatt av at avtalen skal overholdes og bli fulgt opp fordi det handler om mellomdistanseraketter i Europa, sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg under et offisielt besøk i Norge.

Iskander-K-systemet kan ifølge det polske utenrikspolitiske instituttet PISM trolig også brukes fra Russlands rakettbase i Kaliningrad.

De landbaserte krysserrakettene kan gi Moskva muligheten til å starte et atomangrep mot Europa med lite eller intet varsel.

De mest kontroversielle militære mottiltakene er at USA bryter INF-avtalen, og utplasserer mellomdistanseraketter med konvensjonelle eller kjernefysiske stridshoder i Europa, heter det i München-rapporten.

Russlands baltiske flåte testet ut krysserraketter under øvelsen Zapad 2017.
Russlands baltiske flåte testet ut krysserraketter under øvelsen Zapad 2017. Foto: mil.ru

Vil ha rakettskjold

– Russlands modernisering av sine kapasiteter vil kreve større innsats av NATO for å sikre stabilitet og styrkebalanse, sier Christian Tybring-Gjedde (FrP), andre nestleder i Utenriks- og forsvarskomiteen, til TV 2.

INF-avtalen:

  • Foranledningen var at Sovjetunionen fra midten av 1970-tallet innførte en ny klasse mellomdistanseraketter (SS-20) som ikke var dekket av inngåtte avtaler.
  • NATOs krav om at SS-20-rakettene måtte fjernes, ble avvist.
  • Dette førte til NATOs «dobbeltvedtak» fra 1979, som gikk ut på å utplassere 572 mellomdistanseraketter i Europa, dersom forhandlingene med Sovjetunionen ikke førte frem.
  • USAs president Ronald Reagan foreslo i 1981 en «null-løsning», men forhandlingene ble brutt av Sovjetunionen i 1983, da de første amerikanske rakettene ble utplassert i Europa.
  • I 1986 kom Sovjetunionens generalsekretær Mikhail Gorbatsjov med et nytt forslag om en null-løsning.
  • INF-avtalen ble undertegnet 8. desember 1987 og trådte i kraft 1. juni 1988.
  • Nedrustningsavtalen forpliktet USA og Sovjetunionen til å fjerne en hel gruppe av landbaserte mellomdistanseraketter med atomvåpen.
  • Sovjetunionen måtte destruere 1846 raketter og USA 846.

Kilde: Store norske leksikon

Michael Tetzschner (H) i Stortingets utenriks- og forsvarskomité sier at Norge ikke bør «gi inntrykk av at vi arbeider med å endre på gjeldende forsvarsdoktrine i NATO-alliansen». Han mener at Norge bør bli med i NATOs missilforsvar, som omtales som rakettskjoldet.

– Dette er en meget alvorlig utvikling. Det gjenstår å verifisere et definitivt brudd på INF-avtalen. Den fremskutte posisjon for Iskanderrakettene i Kaliningrad inngår i den strategiske styrkevurderingen. Norge bør støtte arbeidet med et rakettskjold, sier Tetzschner til TV 2.

Ingjerd Schou (H) i Utenriks- og forsvarskomiteen tror at Russlands utvikling av nye mellomdistanseraketter mest av alt er et resultat av geopolitiske endringer, og sier at dette vil påvirke styrkeforholdet.

– For Norges del er det viktig å fastholde vår avspenningslinje, og gjøre vårt for å bidra til fredelig sameksistens, sier Schou til TV 2.

– Oppsiktsvekkende av Erna

Arbeiderpartiets medlemmer i Stortingets utenriks- og forsvarskomité mener at Norge må bidra aktivt for nedrustning:

– Vi ser nå tegn til en «avstigmatisering» av bruken av atomvåpen. Det er en potensielt svært farlig utvikling. Bruk av atomvåpen vil ha katastrofale humanitære konsekvenser. NATOs strategiske konsept slår fast at NATOs mål er en verden fri for atomvåpen. Norge må spille en aktiv rolle for å få fremgang i arbeidet for nedrustning og ikke-spredning, heter det i en felles uttalelse fra komitémedlemmene.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sa nylig at det bare er Norge av europeiske land som grenser til Russland, som ikke når NATOs toprosentmål i 2018.

Statsminister Erna Solberg har møtt kritikken med å si at regjeringen arbeider mot å nå NATOs toprosentmål i 2024, og at budsjettene har økt tre år på rad. Den norske BNP-andelen ligger an til å bli 1,56 prosent i 2018. Ifølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen bruker Norge i dag 26 prosent av forsvarsbudsjettet på materiellinvesteringer og er dermed over NATOs investeringsmål på 20 prosent.

– Fremskrittspartiet har landsmøtevedtak på at Norge skal opp på toprosentmålet innen 2024. Regjeringens intensjon er å innfri Norges forpliktelser i NATO, sier Tybring-Gjedde.

Tetzschner mener at Stortinget og Regjeringen må samarbeide om gjennomtenkte planer for investering og drift av forsvarsmakten.

Arbeiderpartiet, som vil ha et internasjonalt forbud mot atomvåpen, mener at statsministerens holdning til toprosentmålet er oppsiktsvekkende:

– Å investere i konvensjonelt forsvar er ett tiltak for å heve terskelen for bruk av atomvåpen. Erna Solbergs holdning til NATOs toprosentmål er oppsiktsvekkende. Under hennes regjering beveger Norge seg ikke nærmere, men tvert imot lenger vekk fra NATOs toprosentmål. Vi forutsetter at Solberg-regjeringen følger opp og leverer på de forpliktelser Norge har gitt i NATO, inkludert en sikker vei mot toprosentmålet.

– Norge har i praksis hatt et eget nasjonalt atomvåpenforbud i over seks tiår. Det var Ap-statsminister Einar Gerhardsen som på et NATO-toppmøte i Paris i 1957 knesatte prinsippet «ingen atomvåpen på norsk jord». Denne politikken har tjent oss godt, heter det i uttalelsen fra Arbeiderpartiets medlemmer i Stortingets forsvars- og utenrikskomité.

Ikke A-våpen på norske F-35

Ifølge USAs atomvåpenstrategi «2018 Nuclear Posture Review» vil USA samarbeide med NATO om såkalte DCA-arrangementer i Europa, og at kampflyet F-35 skal være et Dual Capable Aircraft (DCA), i stand til å bære atombomben B61-12.

Ingjerd Schou (H) sier at det er ingen grunn til å frykte at norske F-35-fly kommer til å klargjøres for atomvåpen:

– Det amerikanske Forsvaret har lenge planlagt å benytte sine F-35 som erstatter for enkelte eksisterende bombesystemer. Det er derimot ingen tegn på at denne muligheten vil bli tilbudt andre land som skal bruke F-35, og jeg er kjent med at forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har avkreftet at de norske flyene vil bli klargjort noen slik rolle. Det er verdt å minne om den etablerte norske sikkerhetspolitikken som stadfester at det ikke skal være atomvåpen på norsk jord i fredstid, sier Schou til TV 2.

Hun møter kritikken fra Arbeiderpartiet med å fastholde at regjeringen satser på forsvar og beredskap.

– Norge har styrket forsvaret med 11,5 milliarder kroner sammenlignet med forrige langtidsplan for forsvaret og vil fortsette denne utviklingen. Prosentmålet må sees over en tiårsperiode og slik sett vil det enkelte års resultat måtte justeres opp mot de kommende år. Ett års prosentmål vil kunne variere da denne alltid sees opp mot resultatet i bruttonasjonalproduktet. Dess bedre det går med Norge og våre inntekter så vil prosenten falle – og slik sett måtte arbeides for å øke de kommende år i tiårsperioden, sier Ingjerd Schou.

SV: Bruk mindre på USAs bombefly

Utenrikspolitisk talsperson for Sosialistisk Venstreparti (SV), Gina Barstad, er bekymret for den økte spenningen mellom USA og Russland, og mener det er viktigst for Norge å bruke penger på en sterkere landmakt. Barstad har tidligere uttrykt seg kritisk til at Rygge flystasjon i Østfold kan bli base for amerikanske kampfly.

– Jeg er bekymret for at det er en økt spenning mellom USA og Russland, og er opptatt av at Norge må føre en forsvarspolitikk som ikke bidrar til å øke spenningen ytterligere, for eksempel ved å stasjonere amerikanske soldater på norsk jord. SV mener Norge bør bruke mindre penger på amerikanske bombefly, og mer på Hæren. Samtidig mener vi at Norge må avgjøre hvor mye vi bruker på Forsvaret på et selvstendig grunnlag, ikke på et abstrakt prosentmål, sier Barstad til TV 2.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook