kommunene tar ut milliardutbytte:

– Nettleien er en skjult ekstraskatt

Kommunene tar milliardutbytte fra nettselskapene, mens strømnettet forfaller. Regningen blir sendt tilbake til deg takket være de nye, smarte strømmålerne.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Strømnettet i Norge er i forfall, og har blitt forsømt i årevis. Deler av nettet er fra 40- og 50-tallet og må skiftes ut. Etterslepet på vedlikeholdet er på svimlende 140 milliarder kroner. Det skal betales i løpet av ti år, og det er forbrukerne som får regningen.

– Ja, det er forbrukerne som finansierer strømnettet i Norge, bekrefter Ove Flataker, avdelingsdirektør for Reguleringsmyndigheten i Norges vassdrags og energidirektorat, NVE.

Familien Mosebekk i Bærum er en av mange husstander som har fått installert den nye strømmåleren.

Denne kan lese strømforbruket fra time til time. Dette gjør det mulig for nettselskapet å regulere prisen på nettleien, alt etter hvilket tidspunkt du bruker strøm på.

Når belastningen på strømnettet er høy vil prisen bli høyere. Det vil si at strømmen blir dyrere på morgenen når mange bruker strøm, eller rundt middagstider når flere familier lager mat eller vasker klær.

Smarte målere

Det kalles effekttariff, og det er NVE som vil vedta at nettselskapene kan ta i bruk denne måten å regulere prisen på nettleie, trolig før sommeren.

Linda og Petter Mosebekk kan vanskelig se at det er mulig å forandre stort på rutinene de har. Mye er styrt av de to små barna, Isabelle og Daniel på fem og syv år.

– Isabelle skal på jazzdans og Daniel skal på judo klokka seks, så vi spiser straks de er hjemme fra skole og barnehagen, sier pappa Petter.

– Det er mange som oss som har mange aktiviteter i tidsrommet mellom fem og sju, og da er tidsvinduet ganske stramt, sier mamma Linda, mens hun lager spagetti med kjøttsaus til barna før de skal avgårde.

De er en av mange familier som ikke har mulighet til å endre på rutinene for å unngå kjemperegning på nettleien når effekttariffen innføres, noe NVE ønsker å gjøre.

–Skru av varmekablene

– Skal ikke vanlige familier få ha morgenrutinene som vanlig, og lage mat og vaske klær før ungene skal på trening, uten å straffes økonomisk?

– Jo, selvfølgelig skal de ikke det, sier Ove Flataker i NVE.

– Men det blir dyrere om de bruker strøm på disse tidspunktene?

– Jo, men må de da ha på varmekablene i gulvet samtidig, spør han.

Flere organisasjoner har nå slått seg sammen for å arbeide mot NVE sine planer.

I spissen står Huseiernes landsforbund og den nye generalsekretæren Morten Andreas Meyer.

– Straffer familier

– Folk må få lov å leve livene sine og innrette livene sine slik det er praktisk for familiene. Da kan vi ikke straffe familier som har behov for å ha varmt vann i dusjen om morgenen, vaske klær når kommer hjem fra barnehagen eller lade bilen du har kjøpt for å være miljøvennlig, sier Meyer.

En effekt av den nye tariffen vil altså være at nettleien for svært mange blir betydelig høyere, og inntektene til nettselskapene vil øke. Det betyr ikke at nettselskapene idag ikke tjener penger.

Selskapenes overskudd er regulert og fastsatt av NVE, noe som innebærer at eierne kan ta ut utbytte av overskuddet. Eierne er i hovedsak norske kommuner.

Nå viser en til nå ikke offentliggjort rapport, som er gjort på oppdrag fra Huseiernes Landsforbund, at kommunene tar utbytte i milliardklassen til andre formål i kommunen.

Utbyttefest

Analysebyrået Oslo Economics har gått gjennom regnskapene til 135 nettselskaper. Gjennomgangen viser at kommunene tar utbytte i selskapene, og utbyttene blir større og større fra år til år.

Bare i 2016 tok disse eierne ut 1,3 milliarder kroner i utbytte. Nettleie forbrukerne har betalt inn, blir altså ikke brukt til vedlikehold av strømnettet, men går til andre formål i kommunene.

Kommunene har altså brukt skattepenger til å kjøpe seg inn i nettselskapene. Nettleien vi betaler gir kommunene et utbytte som de disponerer som de vil. Dermed må forbrukerne betale en enda høyere nettleie for å vedlikeholde strømnettet.

– Det at de tar ut så store utbytter når det er forbrukerne som har betalt regningen, samtidig som vi vet at det må investeres 140 milliarder kroner i strømnettet, er ganske spesielt, påpeker Finn Myrstad.

UTBYTTE: Denne grafen viser nettselskapenes utbytte de siste årene. Kilde: Oslo Economics
UTBYTTE: Denne grafen viser nettselskapenes utbytte de siste årene. Kilde: Oslo Economics

Han er fagdirektør for digitale tjenester i Forbrukerrådet.

– Kan dette ses på som en skatt, når forbrukernes penger blir brukt til andre formål i kommunen i stedet for opprustning av strømnettet?

– Jo, det kan du godt si.

Skjult skattlegging

KS er organisasjonen som representerer kommunenes interesser. Områdedirektør i KS, Helge Eide avviser at dette kan kalles en skjult skatt.

– Det synes jeg er en litt rar måte å se det på, sier han.

– Dette er helt normal avkastning på investert kapital. Det er normal forretningsdrift, sier Eide.

Huseiernes landsforbund er klar på at dette fungerer som en skattlegging, og at forbrukerne må betale regningen flere ganger på grunn av utbyttefesten.

– Vi reagerer ganske kraftig på at nettselskapene gjennom mange år har argumentert for at nettleien går opp, fordi investeringsbehovet er stort. Men når eierne forsyner seg med utbytte, er konsekvensen at vi som strømkunder må betale denne regningen enda en gang. Det er egentlig en ekstra skattlegging, mener Meyer.

Hjemme hos familien Mosebekk i Bærum står spagettien på bordet og barna forsyner seg. Klokken er presis fem på ettermiddagen. Pappa Petter Mosebekk er heller ikke i tvil når han får se tallene som viser kommunenes utbytte fra nettselskapene.

– Klart dette er en ekstra skatt. Den er bare skjult, sier han og heiser på skuldrene.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook