TATT: Gjerningsmannen i Florida ble pågrepet i nærheten av skolen. Etter å ha skutt flere tidligere medelever, prøvde han å flykte blant vettskremte skoleelever.
TATT: Gjerningsmannen i Florida ble pågrepet i nærheten av skolen. Etter å ha skutt flere tidligere medelever, prøvde han å flykte blant vettskremte skoleelever. Foto: Handout/Reuters

195 skoleskytinger avverget på ti år

Det er klare fellestrekk mellom de fleste gjerningspersonene bak skoleskytinger. Slik ble 195 skoleskytinger i USA avverget på ti år.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nok en gang har en tragisk skoleskyting rammet USA. Til tross for mange varsler om gjerningspersonen Nikolas Cruz, ble han ikke stoppet. Det forundrer voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk.

For i løpet av ti år har man avverget minst 195 skoleskytinger i USA ved å fange opp potensielle gjerningsmenn.

– Det er reelle planer som kunne endt i skoleskytinger, fordi de har funnet våpen, funnet planer og tegninger over området der de skulle slå til, forklarer hun.

Ifølge en analyse Washington Post har gjennomført, har mer enn 150.000 elever ved minst 170 skoler i USA opplevd skyting på skolens område siden massakren på Columbine High School i 1999. Eric Harris og Dylan Klebold drepte den gang 12 elever og én lærer før de tok sine egne liv.

Fellestrekk

Professor Bjørnebekk har forsket på vold i store deler av karrieren sin. Hun trekker fram boken «The risk of school rampage» fra 2014, der forskere har kartlagt skolemassakrer, og intervjuet personer som har gjennomført skoleskytinger.

Forskerne bak har tydeliggjort klare fellestrekk blant de som utfører drap på tidligere medelever eller lærere.

– For det første er ikke dette impulsive handlinger. Det er handlinger som er planlagt i lang tid, ofte over år. Man samler inn våpen, planlegger ganske nøye og trener seg på å utøve selve handlingen, sier Bjørnebekk.

Det viser seg også at gjerningspersonen – som oftest hvite gutter i middelklassestrøk – kan lide av paranoid schizofreni, eller har psykopatiske trekk. I svært mange tilfeller har de varslet personer rundt seg enten muntlig eller via sosiale medier at de planlegger noe grusomt.

– Det er ofte personer andre folk legger merke til. Det er ikke hvem som helst som gjør slike handlinger, det er ikke vanskelig å identifisere dem, sier Bjørnebekk.

Et annet fellestrekk forskerne har merket seg er at de ofte blir lett krenket.

Krenkelse og hevn

– Disse personene blir lett krenket, og de kommer ikke ut av krenkelsen. De får hevntanker mot skolen, mot enkeltpersoner og mot grupper og så kommer de ikke tilbake til et normalt følelsesliv, sier hun.

Derfor finnes det konkrete behandlingstilbud på skolene i USA for å hjelpe personer som lett blir krenket tilbake til et normalt følelsesliv.

19-åringen som skjøt tidligere medelever i Florida har flere voldsepisoder bak seg, stor interesse for våpen og en kjæreste som nylig slo opp. Bjørnebekk mener det er rart at han ikke er blant de som er stoppet.

– Når man har all denne informasjonen og ser at personen har så store problemer, så burde man ha grepet inn, og når det er så alvorlige ting som her, ville man i Norge for eksempel blitt tatt med tvang i behandling hos en institusjon, mener hun.

Skolen er ofte uvitende

I tilfellene de amerikanske forskerne så på, kom det fram at det som oftest var bekymringer fra medelever eller venner som sørget for at faresignalene ble fanget opp. Det viste seg at skolene i mange tilfeller var uvitende om planene.

I Florida skal flere personer ha varslet om Nikolas Cruz. Medelevene som er intervjuet etter drapene sier de ikke ble overrasket da de hørte at det var 19-åringen som stod bak drapene. Alle spør seg hvorfor han ikke ble stoppet.

– Det er så katastrofalt at så mange blir drept og så mange blir sittende igjen med traumer som tar så lang tid å hele, sier Bjørnebekk.