Adriana fikk nei på alle jobbsøknader – helt til hun kalte seg Camilla
Adriana har selv opplevd hvordan det er vanskeligere for innvandrere å bli kalt inn til jobbintervju. I dag jobber hun med et prosjekt som skal øke likestilling og mangfold i arbeidslivet.
Adriana Ruiz kom til Kristiansand da hun var 20 år gammel. Hun er født i Mexico, og hadde deler av oppveksten i Venezuela.
Som innvandrer i Norge merket hun at det ikke var lett å skaffe seg jobb.
– For rundt åtte år siden sendte jeg hundrevis av jobbsøknader uten å få svar. Så var det noen som foreslo at jeg burde bytte navnet mitt i søknaden, forteller Adriana til TV 2.
Det var NRK som først omtalte saken.
Da Adriana søkte på en stilling i en klesbutikk, sendte hun to helt like søknader med to forskjellige navn. På den ene søknaden stod det hennes ekte navn, Adriana Ruiz, og på den andre stod det Camilla Hansen.
– Så ble jeg innkalt til jobbintervju som Camilla, og ikke som Adriana. Da skjønte jeg at jeg måtte ha mer utdanning og mer kompetanse, for å stå sterkere i arbeidslivet, sier Adriana.
Prosjekt for likestilling og mangfold
I dag har hun tatt mastergrad i offentlig politikk og ledelse. Under studiene fikk hun jobb som renholdsarbeider ved Sørlandets Kunstmuseum, hvor hun i dag er blitt rådgiver.
I tillegg til jobben ved museet, har hun blitt ansatt i en prosjektstilling i «Likestilt arbeidsliv». Det er et samarbeidsprosjekt mellom Vest-Agder Fylkeskommune, Aust-Agder Fylkeskommune og Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, som skal bidra til mer mangfold og likestilling i arbeidslivet.
Likestilt arbeidslivs seks mål:
- Forankring av likestillings- og mangfoldsarbeidet i virksomheten
- Forebygging og bekjemping av diskriminering og trakassering
- Tilrettelegging for mangfold og likestilling ved rekruttering og avansement
- Rom for arbeidstakere som varig eller midlertidig krever tilrettelegging av arbeidet
- Tilstrebe heltidsstillinger
- Mål om lik lønn for arbeid av lik verdi
– Det er veldig givende å få jobbe med et prosjekt som adresserer denne problematikken, sier Adriana.
Formålet med Likestilt arbeidsliv er at det skal bli enklere for arbeidsgivere i privat og offentlig sektor å gjøre en innsats for mangfold og likestilling. Dette gjelder både med tanke på kjønn, etnisitet, funksjonsnedsettelser og seksuell orientering.
– Det irriterer meg når politikere snakker om at vi må få innvandringskvinner inn i arbeidslivet. Det er ingen som i stedet sier at vi må håndtere de strukturene som tillater systematisk diskriminering av innvandrere i arbeidslivet. Man må ha en tosidet tilnærming, mener Adriana.
Noen av virksomhetene som deltar i prosjektet er Dyreparken, Ikea Sørlandet og Sparebanken Sør. Også kommunene Mandal, Kristiansand og Mandal er med.
– Ansvaret må flyttes
May-Linda Magnussen er forsker ved Universitetet i Agder, med innvandrerkvinner og arbeidsliv som fagfelt. I disse dager holder hun på med å intervjue kvinner som har kommet til Norge, noen av dem med høy utdanning. Enkelte av dem har også utdanningen sin fra Norge.
– Mange av dem forteller om diskriminering i arbeidslivet. Selv de som har norsk utdanning og snakker helt feilfri norsk forteller om slik diskriminering, og da kan ikke arbeidsgivere lenger skylde på språkkunnskaper eller skepsis til utenlandske utdanninger, sier Magnussen til TV 2.
Hun mener den offentlige debatten i for stor grad handler om hvorvidt folk vil jobbe, istedenfor om de har mulighet til det.
Her er de nye yrkene: Dette gjør en minnekirurg
– De jeg har intervjuet vil gjerne jobbe. Det inntrykket av at folk kommer hit og ikke vil bidra, stemmer ikke.
Magnussen sier samfunnet har en tendens til å legge ansvar og skyld på den enkelte som leter etter jobb. Hun mener det heller er de som allerede sitter i en god posisjon i arbeidslivet, som må ta mer ansvar.
– De som allerede er inne, må bli mer bevisste på sin rolle og slippe andre inn, mener forskeren.
– Kanskje vi går glipp av innovasjon
Adriana Ruiz sier hun selv har erfart at det er vanskeligere for innvandrere å få jobb i Norge. Årsaken til det, tror hun er knyttet til holdninger.
– Arbeidsgivere ser kanskje på dem med innvandrerbakgrunn som en gruppe, istedenfor å se på dem som individer. Det koster samfunnet utrolig mye penger at så mange innvandrere blir stående utenfor arbeidslivet. Det er alvorlig, og kanskje går vi glipp av mye innovasjon på grunn av det, sier Adriana.
I tillegg til at tvil rundt kompetanse og språk kan være en utfordring, tror hun mange sliter med et for lite nettverk.
– Det er arbeidslivet som skaffer deg nettverk, så når du ikke kommer deg inn i arbeidslivet, blir det en ond sirkel.
